Lavspinnere

Lavspinnere
Eilema sororcula
Nomenklatur
Lithosiinae Billberg, 1820
Populærnavn
lavspinnere
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Praktfly
Underfamilie		Bjørnespinnere
Økologi
Antall arter:		- i verden omtrent 3 000 - i Europa 39 - i Norge 13
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
europeiske slekter Apaidia Atolmis Cybosia Eilema Lithosia Miltochrista Nudaria Paidia Pelosia Setema Setina Thumatha

Lavspinnere (Lithosiinae) er en delgruppe av bjørnespinnere. Underfamilien består av omtrent 3 000 arter i verden, hvorav bare 13 er funnet i Norge. Det største artmangfoldet finnes i Sør- og Mellom-Amerika.

Utseende

Lavspinnere har et vingespenn på mellom 5 og 100 millimeter. Mens det hos de norske artene er mellom 20 og 70 millimeter.

De fleste voksne lavspinnere (imago) har en ganske vanlig og ikke spesielt håret kropp. Flere av artene har et fargerikt og tydelig vingemønster, men ikke så utpreget som hos søstergruppen Arctiinae. Ofte er også kroppen kraftig farget. De fleste er igrunn spinkle arter uten særlige farger. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Noen arter «ruller» vingene rundt kroppen.

Lavspinnere kan forveksles med flere andre småsommerfugler, kanskje særlig en vikler eller en liten måler. Men de kan skilles fra disse på de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Lavspinnere har også et høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax).

Larvene er som regel ganske tynt behåret. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Kroppen (huden) er som regel mørk brun-svart, eller grå-svart. Flere har tydelige brun-orange, gule eller røde flekker på hvert ledd, og disse danner langsgående linjer på larvens kropp. Utvokst blir de ca. 2-6 centimeter lange.

Levevis

Lavspinnere finnes i flere naturtyper der det er alger, moser og lav. De fleste arter er tilknyttet skog, og mange til fuktig gammel skog. De fleste artene lever i varme og tropiske strøk. Men mange arter finnes bare i fjellet eller lengst nord.

Hunnen legger egg rett på næringsplanten, ofte legges eggene i små grupper.

Larvene hos lavspinnere, i underfamilien Lithosiinae, lever på ulike lav, alger, moser og visne blad, som de gnager. Mange larver hos lavspinnerne er aktive om natten. De fleste arter i Norge overvintrer som larve. Overvintringen skjer ofte i et lett spunnet silkespinn i en barksprekk, under en stein eller en lignende plass.

Lavspinnere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Skadedyr

Noen arter kan gjøre skade på skog eller i frukthager.

Navnet

Navnet lavspinner, kommer av artenes næringsplante, som ofte er lav. De tilhører bjørnespinnerne som har fått sitt navn fra larvene som har ganske lange hår på kroppen. Mange av artene har brune og svarte hår, og derfor er sammenligningen med bjørner, ikke helt uforståelig.

Bildegalleri

• 
  Setina irrorella
• 
  Blygrå lavspinner, (Eilema lurideola) Larvene lever på lav.
• 
  Miltochrista miniata
• 
  Eilema griseola

Systematisk inndeling

Slektskapsforholdene mellom bjørnespinnernes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger i hovedsak, Aarvik, m.fl. 2000. (se kilde) Artslistene er alfabetiske på det latinske (vitenskapelige) navnet. Norske navn er hentet fra Aarvik, m.fl. 2000.

Listen er ufullstendig. Alle norske arter er med, samt noen andre.

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe Apoditrysia
    • gruppe storsommerfugler
      • gruppe / overfamilie Noctuoidea
        • familie bjørnespinnere (Arctiidae)
          • delgruppe lavspinnere, (Lithosiinae) – 13 norske arter, 39 europeiske arter og omtrent 3 000 arter i verden.
            • Rødhalslavspinner, (Atolmis rubricollis)
            • Toprikket lavspinner, (Cybosia mesomella)
            • Barlavspinner, (Eilema depressa)
            • Eilema griseola – ikke i Norge.
            • Blygrå lavspinner, (Eilema lurideola)
            • Gul lavspinner, (Eilema lutarella)
            • Sølvgrå lavspinner, (Eilema complana)
            • Eilema palliatellum – ikke i Norge.
            • Eilema psaudocomplanum – ikke i Norge.
            • Eilema pygmaeolum – ikke i Norge.
            • Bøkelavspinner, (Eilema sororcula)
            • Eilema uniola – ikke i Norge.
            • kjempelavspinner, (Lithosia quadra)
            • Miltochrista miniata – ikke i Norge.
            • Nakenspinner, (Nudaria mundana)
            • Punktlavspinner, (Pelosia muscerda)
            • Einerlavspinner, (Setema cereola)
            • Panterspinner, (Setina irrorella)
            • Dverglavspinner, (Thumatha senex)

Kilder

• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
• Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2

Eksterne lenker

• (en) Lavspinnere hos ITIS
• www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata