Hopp til innhold

Arctiinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arctiinae
Arctia villica (bjørnespinner)
ikke i Norge, men finnes i Sverige.
Nomenklatur
Arctiidae
Leach, 1815
Populærnavn
Arctiinae
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
UnderfamilieBjørnespinnere
Økologi
Antall arter: - i verden omtrent 4 400
- i Europa 50
- i Norge 15
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Arctiinae er en delgruppe av bjørnespinnere. Underfamilien består av omtrent 4 400 arter i verden, hvorav bare 15 er funnet i Norge. Det største artmangfoldet finnes i sør- og Mellom-Amerika.

De fleste voksne (imago) bjørnespinnere i gruppen Arctiinae har en tykk og håret kropp, mange av artene har et fargerikt og tydelig vingemønster. Ofte er også kroppen kraftig farget. De med kraftige farger finnes vanligvis i rødt, gult, orange og svart.

Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Arctiinae finnes i alle naturtyper. De fleste artene lever i varme og tropiske strøk. Men mange arter finnes bare i fjellet eller lengst nord. Slik som det er tilfelle for stripet bjørnespinner, nordlig bjørnespinner, polarbjørnespinner og flekkbjørnespinner, som bare finnes i Finnmark og nordlige Troms.

I underfamilien Arctiinae er ofte bakvingene sterkt farget i røde og orange farger. Ved fare eller dersom bjørnespinneren føler seg truet, viser den ofte bakvingene noe som virker som en advarsel for byttedyr. Fargesignalet redder ofte bjørnespinneren fra å bli spist.

Hunnen legger egg rett på næringsplanten, ofte legges eggene i små grupper.

Larvene er ofte sterk behåret. Men flere har mindre og kortere hårbekledning. De lever på ulike planter og mange av bjørnespinnerne er aktive om natten. De lever av å gnage blad. De fleste på trær. Flere av artene er giftige fordi de får giftstoffer i kroppen fra plantene de spiser. Giftige næringsplanter kan være gullregn og poteter.

Arctiinae er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Slektskaps forholdene mellom bjørnespinnernes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger i hovedsak, Aarvik, m.fl. 2000. (se kilde) Artslistene er alfabetiske på det latinske (vitenskapelige) navnet. Norske navn er hentet fra Aarvik, m.fl. 2000.

Listen er ufullstendig. Alle norske arter er med, samt noen andre.

Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]