Latterfalk
| Latterfalk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Herpetotheres cachinnans (Linnaeus, 1758) | |||
| Synonymi | |||
| Falco cachinnans | |||
| Populærnavn | |||
| latterfalk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Falkefugler | ||
| Familie | Falkefamilien | ||
| Underfamilie | Herpetotherinae | ||
| Slekt | Herpetotheres | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skogkledde habitater | ||
| Utbredelse: | Nord-Mexico til Paraguay | ||
 | |||
Latterfalk (Herpetotheres cachinnans) er en basal tropisk rovfuglart i falkefamilien (Falconidae), der den inngår som eneste art i slekten Herpetotheres, som sammen med slekten skogfalker (Micrastur) utgjør underfamilien Herpetotherinae. Arten er utbredt i deler av Amerika, fra det nordlige Mexico i Nord-Amerika via Mellom-Amerika og videre sørover til Paraguay i Sør-Amerika.
Arten har stor geografisk spredning og er tallrik, men noen konkrete antallsestimater finnes ikke.[2] BirdLife International anslår imidlertid den globale populasjonen til 500 000–4 999 999 individer. IUCNs rødliste regner derfor arten som livskraftig.[1]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Latterfalk ble opprinnelig beskrevet som Falco cachinnans av Carl von Linné i Systema naturae (ed.10 1, p.90.) i 1758, men er siden flyttet til den monotypiske slekten Herpetotheres. Slektsnavnet betyr «den som jakter slanger» og er satt sammen av de to greske uttrykkene herpeton (som betyr slange eller reptil) og -thēras (som betyr jeger eller jakter). Artsnavnet cachinnantis betyr rett og slett latter.[2]
Det er beskrevet minst seks underarter, men det er konsensus om kun to av dem. Nominatformen inkluderer derfor også de beskrevne rasene chapmani Bangs and Penard 1918, excubitor van Rossem 1938, maestus Bangs and Noble 1918, og queribundus Bangs and Penard 1919.[2]
Biologi
[rediger | rediger kilde].jpg)
Latterfalken blir 45–56 cm lang, avhengig av kjønn.[2] Hunnen blir størst og veier typisk 667 g i snitt (590–800 g), mens hannen typisk veier 583 g i snitt (544–675 g).[2] Nominatformen blir såvidt noe større enn H. c. fulvescens.[2]
Latterfalk er en ganske stor falkefugl (Falconiformes) som finnes i en rekke skogkledde habitater i [Mellom- og Sør-Amerika, fra Nord-Mexico sør til Paraguay. Den er mest vanlig i skogkantene, og kan være svært sjelden i strekninger med uforstyrret skog i Amazonia.[2] Arten okkuperer ellers primært lavland, fra havnivå og opp til cirka 1 500 moh (til 1 850 moh i Costa Rica og opp til 2 400 moh i Colombia). Habitatet består av eviggrønn skogkant i lavlandet, lavlandsregnskog, galleriskog, elvekantskog, løvskog, sekundærskog, lysninger, åpne områder med spredte trær, skogflekker, savanner og palmelunder, men arten forekommer ikke i det indre av lukket skog.[2]
Latterfalken er oppkalt etter sin lange serie med «yelps» gitt ved daggry og skumring, og en enkelt serie av disse kan vare i opptil fem minutter. Selv om den høres oftere enn den er sees, er latterfalkens fjærdrakt veldig karakteristisk, med ei delvis svart ansiktsmaske som danner en krage rundt nakken i kontrast til et brunhvitt hode, nakke og underdel og mørkere brun ryggside.[2] H. c. fulvescens er mørkere og mer intenst farget enn nominatformen, spesielt på kronen og underoverflaten, der den er mer kanelbrun, i stedet for gulhvit.[2]
Latterfalkens habitatpreferanse er nesten helt sikkert relatert til kostholdet, som stort sett er begrenset til slanger, som ofte besøker skogkanter for å sole seg. Den fanger og eter både terrestriske og trelevende slanger, og inkluderer også giftige arter, som korallslanger og klapperslanger. Den vil også angripe større slanger. På ett sted i Guatemala ble det rapportert om opptil 20 arter av slanger i dietten. I menneskeforandrede habitater er dietten bredere, og inkluderer øgler, gnagere, fugler og til og med fisk. På noen steder i Brasil søker den også etter flaggermus ved klipper.[2] Bestanden er større i forstyrret skog enn i primærskog. Menneskelig tilstedeværelse påvirker også kostholdet. Selektiv hogst i neotropiske skoger har også effekt på fuglene.[2]
Latterfalker jakter fra utsatte steder, med god utsikt. Byttefangsten kan være direkte, der falken som faller ned og «kaster» seg over byttet, eller den kan nærme seg bakkeplanet med spredte vinger, som kan tjene som en distraksjon for en eventuell slange. Flukten går sakte, med stive og raske vingeslag, etterfulgt av en kort glideflukt. Den svever ikke.[2]
Hjemmeområdet for latterfalker kan være store, spesielt for en rovfugl av denne størrelsen. På ett sted i Nord-Guatemala omfattet hjemmeområdet til en hekkende hann 25,3 km², mens hunnen i dette paret okkuperte 14,6 km². Andre par okkuperte mye mindre områder, rundt 6,5–6,7 km². Den gjennomsnittlige tettheten for par av denne arten ligger imidlertid på rundt 21–22 km². Utenom hekketiden er fuglene gjerne solitære.[2]
Hekking foregår året rundt, avhengig av utbredelsen. Redet legges gjerne til en hul trestamme, mer sjelden også til kløften der greiner dannes eller til et eksisterende kvistrede etter andre rovfugler. På et sted i Guatemala lå redet i snitt 21 m over bakken (16–31 m). Hunnen legger normal kun ett egg, sjelden to. Eggene er hvite med brune markeringer. Hunnen ruger alene, og ligger vanligvis på eggene i 40–42 dager, men rugetider på opp mot 45 dager har blitt registrert. Begge foreldrene bidrar med mating og stell av avkommet, som er flygedyktig og forlater redet etter cirka 55–59 dager.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen og rekkefølgen av underartene følger IOC World Bird List 12.1.[3]
- Falconiformes, falkefugler
- Falconidae, falkefamilien
- Herpetotherinae, latterfalk og skogfalker
- Herpetotheres,
- H. cachinnans, latterfalk
- H. c. cachinnans, nominatformen er utbredt fra det nordlige Mexico gjennom Mellom-Amerika til det nordøstlige Panama og det nordlige Colombia, østover til Andes, Sør-Paraguay, Nordøst-Argentina, og det sørlige og østre Brasil
- H. c. fulvescens, er utbredt fra det østlige Panama sørover til Lambayeque i det nordvestre Peru
- H. cachinnans, latterfalk
- Micrastur, skogfalker
- Herpetotheres,
- Herpetotherinae, latterfalk og skogfalker
- Falconidae, falkefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b BirdLife International. 2020. Herpetotheres cachinnans. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22696267A140969440. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22696267A140969440.en. Accessed on 13 April 2023.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o Barkley, B. (2020). Laughing Falcon (Herpetotheres cachinnans), version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.laufal1.01
- ^ Gill, F, D Donsker, and P Rasmussen (Eds). 2022. IOC World Bird List (v 12.1). Doi 10.14344/IOC.ML.12.1. http://www.worldbirdnames.org/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Latterfalk i Encyclopedia of Life
- (en) Latterfalk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Latterfalk hos Artsdatabanken
- (en) Latterfalk hos ITIS
- (en) Latterfalk hos NCBI
- (en) Kategori:Herpetotheres cachinnans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Herpetotheres cachinnans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Herpetotheres cachinnans – detaljert informasjon på Wikispecies
