Lars Tangeraas
Utseende
Lars Tangeraas | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juni 1937![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Lars Tangeraas (født 22. juni 1937 nær Changsha i Kina) er en norsk tidligere diplomat og ambassadør, også kjent som heraldiker.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Tangeraas er sønn av misjonærene sogneprest Anders Tangeraas (1902–2000) og Jenny Johnsen (1908–2005)[1] som på 1930-tallet var stasjonerte i Kina. Tangeraas tok examen artium i Hongkong i 1957 og ble ansatt i Utenriksdepartementet i 1963.[2] Han har mastergrad i økonomisk historie fra det skotske University of St Andrews, såvel som en doktorgrad i historie fra London School of Economics.[3]
Posteringer
[rediger | rediger kilde]- 1964–1967 attaché ved Norges ambassade i Warszawa i Polen
- 1967-1979 ambassadesekretær ved Norges ambassade i Beijing
- 1970-1973 første ambassadesekretær (presseattaché) ved Norges ambassade i London
- 1973-1975 førstekonsulent i UD
- 1975-1976 første ambassadesekretær ved Norges ambassade i Washington
- 1977 ambassaderåd/presseråd ved Norges ambassade i Washington
- 1981 byråsjef i UD, visesjef/soussjef for UD sin protokolltjeneste
- 1986–1990 ambassadør i Seoul i Sør-Korea (og attaché ved Sommer-OL 1988 i Seoul)
- 1990–1994 ambassadør i Manila på Filippinene
- 1994–1998 ekspedisjonssjef (protokollsjef) i UD
- 1998–2002 ambassadør i Abidjan i Elfenbenskysten
- Sideakkreditert som ambassadør i Accra i Ghana, Bamako i Mali, Conakry i Guinea, Ouagadougou i Burkina Faso og Monrovia i Liberia
Heraldiske høydepunkt
[rediger | rediger kilde]- 1985 utarbeidet og fremmet utformingen av insigniene til Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- 1986 oppnevnt som UDs heraldiske rådgiver (til 2014)
- 1995 innvalgt i Académie internationale d'héraldique (AIH)
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han er kommandør av St. Olavs Orden og kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og innehar en rekke utenlandske ordener. Tangeraas ble i 1994 tildelt datu-graden av den filippinske Sikatuna-ordenen.[4]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Lars Tangeraas (1973). «Canning og Norge». Historisk Tidsskrift (4). Om George Canning (1770–1827) som i 1807 overfalt Norge
- Lars Tangeraas (1983). «Castlereagh, Bernadotte and Norway». Scandinavian Journal of History (8): 193–223.
- Lars Tangeraas (1982). «Norwegian Sailors in American Waters 1850 - 1914». Journal of Scandinavian Studies.
- Lars Tangeraas (1998). «L´héraldique médiévale norvégienne"». Archives Héraldique Suisse (Heft II).
- Lars Tangeraas: «De norske ridderordeners symboler», Heraldisk tidsskrift, bind 7, nr. 63, 1991, s. 105–112
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Foreldrenes leveår fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ Terje Svabø, Ambassadør Lars Tangeraas: Sats på eksport til Korea! i Aftenposten den 20. juni 1987.
- ^ Jubilanter i Asker og Bærum budstikke den 21. juli 2012.
- ^ «The Order of Sikatuna» Arkivert 13. oktober 2016 hos Wayback Machine., Official Gazette. Lest 29. januar 2015.
Kategorier:
- Fødsler i 1937
- Norske historikere
- Norske heraldikere
- Norske ambassadører
- Ambassadører til Sør-Korea
- Norges ambassadører til Filippinene
- Norges ambassadører til Elfenbenskysten
- Norges ambassadører til Ghana
- Norges ambassadører til Mali
- Norges ambassadører til Guinea
- Norges ambassadører til Burkina Faso
- Norges ambassadører til Liberia
- St. Olavs Orden
- Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- Nordmenn født i Kina
- Personer fra Changsha
- Personer fra Hongkong