Foreningen Brukskunst
Foreningen Brukskunst (1918) ble startet for å bringe kunstnere og industridesign sammen under slagordet «Vakrere hverdagsvarer».[1][2]
Mottoet tok man etter den svenske Gregor Paulsson som i 1919 utga boken «Vakrare vardagsvare». Ellers lot man seg inspirere av Svenska Slöjdföreningen og Deutscher Werkbund.[3] Viktig i starten var gullsmeden Jacob Tostrup Prytz (1886–1962), nylig hjemvendt fra utlandet, og også var lærer og rektor på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1914-56. Med ham var Carl W. Schnitler og Thor Bendz Kielland også sentrale. Foreningen hadde en egen Kirkekomité og brukte Kunstindustrimuseet til utstillinger. Klubben hadde fra 1930 også utstillinger i Kunstnernes Hus. I 1932 ble Knut Greve fra Norsk Folkemuseum sekretær. Tidsskriftet Brukskunst ble avviklet i 1934.
Under den andre verdenskrig jobbet foreningen med bohaver for familier som hadde mistet sine hjem. Tidsskriftet Bonytt ble først utgitt i 1941 med Arne Remlov og Per Tannum som redaktører, og mye brukt til publisering blant foreningens medlemmer. Første æresmedlem ble arkitekten Harald Aars, som også var med fra starten.
Nytt navn ved gjenetableringen i 1946 ble Landsforeningen Norsk Brukskunst. Distriktskontorer ble åpnet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
Oslo-avdelingen, som nå antok det gamle navnet Foreningen Brukskunst, fikk Arne Remlov som formann, de avholdt sin første høstutstilling i 1947 og hadde salgsutstillinger til jul i Kunstnernes Hus. Fra 1948-50 var Knut Greve formann. I 1952 ble navnet Landsforbundet Norsk Brukskunst. President 1956-61 var Bernt Heiberg og fra 1957 delte foreningen ut Jacobprisen.
Foreningen drev Galleri Vognremissen i Basarhallene ved Oslo domkirke.
Splittelse og opphør
[rediger | rediger kilde]Flere[hvem?] gikk på 1950- og 60-tallet over til begrepet kunsthåndverk, så faggruppen Norske Brukskunstnere (NB) endret sitt navn til Norske kunsthåndverkere i 1974 da Kulturmeldingen kom. Dette var et av resultatene av Kunstneraksjonen 1974. Gruppen meldte seg ut av landsforeningen i 1978, og like etter fulgte også interiørarkitektene.
De som fremdeles ville tilhøre landsforeningen, kalte seg i 1978 Foreningen Brukskunst. Dette gjald blant annet designere [hvem?] fra Porsgrund Porselænsfabrikk og Hadeland Glassverk, men også Grete Prytz Kittelsen som var president 1975-78. Disse skiftet navn til Norske Brukskunstnere i 1997.[4]
Landsforeningen endret i 1986 til navn til Landsforbundet Norsk Form. Dette forbundet ble nedlagt i 1993, da Norsk Form ble etablert.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Foreningen Brukskunst» i Store norske leksikon
- ^ Marianne Hylbakk (Våren 2007). Foreningen Brukskunst 1930-46 (PDF) (Hovedfagsoppgave for graden cand. philol. i kunsthistorie). IFIKK, Universitetet i Oslo.
- ^ Leena Mannila (1996). God form i Norge: Jacobprisens vinner 1957-1995. Messel forlag/Norsk Form.
- ^ «Norske Brukstkunstnere, historikk».[død lenke]