Carl W. Schnitler
| Carl W. Schnitler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1879[1] Brandval | ||
| Død | 28. okt. 1926[1] (47 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Carl Wille Schnitler (født 24. juni 1879 i Brandval, død 28. oktober 1926 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og professor.[2]
Etter examen artium 1896 fra Kristiania katedralskole og filologisk embedseksamen 1904 fra Universitetet i Oslo, ble han i 1912 stipendiat i kunsthistorie. Fra 1906 til 1916 var han kunstanmelder i Aftenposten. Ved universitetet foreleste han fra 1918 og ble i 1921 professor. Han skrev flere betydelige verk, bl.a. Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede og Norges kunstneriske opdagelse. Før han døde i 1926 rakk han å skrive bøker fra flere reiser i Europa.
Han var sønn av sogneprest Hans Peter Schnitler (1836–94; se Schnitler (slekt)) og Marine Sophie Petrea Wille (1848–1919). Han ble gift i 1926 med Elisabeth Konow Bruenech (1898–1994), men døde noen få uker senere etter en operasjon.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Slegten fra 1814. Studier over norsk embedsmandskultur i klassicismens tidsalder 1814-1840, 1911. Gjenutgitt 2005: ISBN 82-525-4591-2
- Fredriksværn. Et norsk militæranlæg fra rokokotiden, 1914
- Norske haver i gammel og ny tid, 2 bd. 1916
- Italiensk renæssance og barok i havekunst og bykunst, 1917
- Norges kunstneriske opdagelse. Maleren Erik Pauelsens norske landskaper 1788, 1920
- Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, 1920
- Reise i Grækenland, 1922
- Kunsten og den gode form. Artikler og avhandlinger 1902-1926, 1927
- Digitaliserte bøker av Schnitler hos Nasjonalbiblioteket
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, oppført som Carl Wille Schnitler, BNF-ID 10485014d[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carl Wille Schnitler i Store norske leksikon.