Léon Lommel
| Léon Lommel | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. feb. 1893 Nommern | ||
| Død | 11. juni 1978 (85 år) Luxembourg by | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1919–), katolsk biskop (1949–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Joseph Lommel | ||
| Nasjonalitet | Luxembourg | ||
| Gravlagt | Cathédrale Notre-Dame de Luxembourg | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Eikekroneordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Léon Lommel (født 3. februar 1893 Schleederhaff i Cruchten i storhertugdømmet Luxembourg, død 11. juni 1978 i hovedstaden Luxembourg) var katolsk prelat og den femte biskop av Luxembourg.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Léon Lommel var bondesønn, foreldrene var Henri Lommel og hans hustru Susanne neé Beringer. Etter å ha studert i klosterbyen Echternach, i Luxembourg og i Roma ved Det pavelige universitet Gregoriana. Under sedisvakabsen etter pave Pius Xs død i 1914 og under kroningsfeiringen av pave Benedikt XV, gudfar til den senere storhertug Jean, tjenestegjorde han i Sveitsergarden. På grunn av trengslene under Første Verdenskrig studerte han til slutt fra 1914 til 1918 i Innsbruck.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 13. juli 1919 i katedralen i Innsbruck. Han fullførte sin akademiske utdannelse med en doktorgrad i filosofi og et lisensiat i teologi.
Som professor i filosofi og hellig kunst foreleste han i seminaret i bispedømmet Luxembourg fra 1923 til 1941. Han deltok også i planleggingen av utvidelsen av katedralen i Luxembourg, som ble utført fra 1935 til 1938 av arkitekten Hubert Schumacher. Fra 1926 til 1949 var Lommel representert i Luxembougs katolske akademikerforbund, der han ble verdsatt fremfor alt for sine balanserte karaktertrekk.
Etter flere avhør av Gestapo ble han deportert av tyskerne den 6. mai 1941 til Frankrike sammen med ti andre geistlige, hvor Lucien-Sidroine Lebrun, biskopen av bispedømmet Autun, betrodde ham de presteløse menighetene St. Yan og St. Germain des Rives. Der tok Lommel seg også av luxembourgske motstandsfolk som hadde gjemt seg i området.
Da han kom tilbake til Luxembourg etter krigens slutt, var Léon Lommel spesielt involvert i gjenoppbyggingen av Luxembourgs sakralbygninger, siden omtrent en tredjedel av Luxembourgs kirker og kapeller var blitt ødelagt i vinteroffensiven 1944-1945. Fram til 1949 underviste Lommel i dogmatikk på seminaret.
Koadjutorbiskop av Luxembourg
[rediger | rediger kilde]Den 14. mai 1949 ble Léon Lommel valgt til koadjutorbiskop til biskop Joseph Laurent Philippe, med etterfølgelsesrett. Han ble konsekrert til titulærbiskop av Nephelis i katedralen i Luxembourg. Hovedkonsekrerende var titulærerkebiskop Fernando Cento, apostolisk nuntius til Luxembourg og Belgia; medkonsekrerende var biskop Lucien-Sidroine Lebrun av Autun (-Châlon-sur-Saône-Mâcon), og biskop Jacques Mangers, S.M., apostolisk vikar av Oslo og titulærbiskop av Selia.
Biskop av Luxembourg
[rediger | rediger kilde]Etter biskop Philippes død den 21. oktober 1956 etterfulgte han ham.
Lommels dedikasjon Maria «de lidendes trøsterinne» (Consolatrix Afflictorum) var svært viktig. Han feiret 300-årsjubileet for denne Luxembourg-dekkende kulten for venerasjon av Luxembourgs skytshelgen sammen med innvielsen av Luxembourgkatedralen 8. desember 1963. Innvielsen av katedralen var gjentatte ganger blitt utsatt på grunn av biskopskiftet i 1936, og så av krigen fra 1940 til 1945. Lommel fremmet også venerasjonen av av St. Willibrord, spesielt danseprosesjonen pinsetirsdag i Echternach. Echternach-basilikaen, som ble sprengt av soldater fra tyske Wehrmacht den 26. desember 1944, ble gjenoppbygd i hans embetsperiode og gjeninnviet 20. september 1953.
Det andre Vatikankonsil (1962-1965) fant en entusiastisk og engasjert konsilfader i biskop Léon Lommel. Han innkalte også bispedømmesynoden Luxembourg IV, som ble åpnet av hans etterfølger i embetet, biskop Jean Hengen, den 13. mai 1972.
Emeritert biskop
[rediger | rediger kilde]Den 12. februar 1971 overlot Léon Lommel ledelsen av bispedømmet til sin koadjutorbiskop Jean Hengen, utnevnt 8. april 1967 med etterfølgelsesrett.
Om kvelden 11. juni 1978 døde Léon Lommel etter kort tids sykdom. Den 16. juni fikk han sitt siste hvilested i krypten til katedralen i Luxembourg, under apostelvinduene skapt av Aachen-kunstneren Anton Wendling. Noen samtidige mente at biskop Lommel i sitt virke legemliggjorde Lommelsyntesen av den hieratiske, majestetiske oppførsel hos en føydal fyrste-biskop med impulsive personlighetstrekk og menneskelig varme.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci (Porcelli) (1863-1928) *1895
- Kardinal Fernando Cento (1883-1973) *1922
- Biskop Léon Lommel (1893-1967) *1949[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.catholic-hierarchy.org lommel, lest 12. mai 2023
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hellinghausen, Georges (8. februar 2011). «Léon Lommel». cathol.lu (på tysk). Archevêché de Luxembourg. Besøkt 14. januar 2016.