Kurgan (by)

Kurgan
Land		Russland
Grunnlagt		1679
Postnummer		640000–640032
Retningsnummer		3522
Areal		393 km²
Befolkning		310 911 (2021)
Bef.tetthet		791,12 innb./km²
Høyde o.h.		75 meter
Bystatus		1782
Nettside		www.kurgan-city.ru/
Kurgan 55°26′27″N 65°20′28″Ø
Kurgan på Commons

Kurgan (russisk: Курга́н) er en by og administrativt senter i Kurgan oblast i Russland. Den ligger på venstre bredd av elva Tobol, rundt 1750 km øst for Moskva. Innbyggertall: 345 515 (folketelling 2002), 355 500 (folketelling 1989).

Bynavnet stammer fra en stor kurgan (Tsarev Kurgan), ikke langt fra hvor de første nybyggerne slo seg ned på 1600-tallet.

Historie

Kurgan er en av de eldste byene i Sibir. Den ble grunnlagt mellom 1659 og 1662 av Timofei Nevesjin, en bonde fra Tjumen, under navnet Tsarjovo Gorodisjtsje (russisk: Царёво Городи́ще), men den ble senere kalt Kurganskaja Sloboda (russisk: Курганская Слобода). Byen ble i de påfølgende år utbygd til en festning. Den tjente som grensepost og beskyttet andre russiske bosetninger fra angrep fra nomader. Flere ganger klarte ikke Tsarjovo Gorodisjtsje å stå imot angrepene, og ble plyndret og brent.

Mot slutten av 1600-tallet ble bosetningen flyttet åtte kilometer nedstrøms Tobol. I 1710 hadde den 539 innbyggere. I løpet av de neste tiårene ble festningen utbygd og besto ved midten av 1700-tallet av Gammelbyen, som var omsluttet av byens kreml av tre, og Nybyen med bymuren, åtte bastioner og en vollgrav, og garnisonen talte rundt et tusen soldater og 28 kanoner. Etter innlemmelsen av territoriene i sør og flyttingen av forsvarslinjene mistet Tsarjovo Gorodisjtsje sin militære betydning, og i løpet av 1760-tallet ble festningsverkene nedbygd .

19. januar 1782 ga Katarina den store bosetningen byrettigheter og det navnet som byen har beholdt til i dag.

På grunn av byens fjerne beliggenhet ble Kurgan benyttet som eksilby for politiske fanger av tsarene. Som sådan bodde her mange dekabrister. Etter den blodige knusingen av opprøret i den russisk-annekterte del av Polen i 1863/1864 ble 93 polske patrioter forvist til Kurgan. I 1895 utgjorde politiske eksilanter halvparten av byens befolkning på syv tusen.

På midten av 1800-tallet ble Kurgan et sentrum for bearbeiding og handel med jordbruksprodukter, og gjennom tilknytningen til jernbanenettet i 1893 fikk Kurgan også større betydning for industrien. Byen vokste nå raskt, og hadde i 1917 40 000 innbyggere og rundt 60 bedrifter. Telegrafen ble opprettet i 1887, den første kinoen kom i 1910 (Progress, eksisterer fremdeles), og gatebelysning fikk byen i 1914.

I andre verdenskrig ble flere fabrikker fra det vestre Russland flyttet østover, og Kurgan fikk på den måten flere bedrifter, og befolkningen vokste med over 20 000 mennesker. I 1943 ble Kurgan forvaltningssted for den nydannede Kurgan oblast. På 1950-tallet ble det bygget store fabrikker i byen, som preger bybildet ennå i dag.

Økonomi og næringsliv

Blant byens industribedrifter er bussfabrikken KAvZ, og en fabrikk som produserer de kjente infanterikjøretøyene bmp-1, bmp-2 og bmp-3. Elizarovs vitenskapelige senter for reparativ traumatologi og ortopedi ligger i Kurgan.

Transport

Kurgan ligger ved den transsibirske jernbanen, mellom Jekaterinburg og Omsk. Byen har to jernbanestasjoner. Kurgan lufthavn ligger 6 km nordøst for byen.

Utdanning

Kurgan har mange høyere utdanningsinstitusjoner, herunder Kurgan statlige universitet, Kurgan internasjonale universitet, et jordbruksakademi, et militærakademi, og et jernbaneakademi.

Kjente personer fra Kurgan

• Evgenia Grekova (født 1974), operasangerinne
• Leonid Krassin (1870–1926), russisk revolusjonær
• Jana Romanova (født 1983), skiskytter
• Sergej Rubljovskij (født 1974), sjakkspiller
• Julia Savitsjeva (født 1987), sanger
• Irina Starykh (født 1987), skiskytter
• Jelena Temnikova (født 1985), sanger

Eksterne lenker

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Kurgan, Kurgan Oblast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kurgan på MojGorod (russisk)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.