Kristogram
Kristogram (Kristusmonogram) er et bokstavlignende tegn som symboliserer Jesus Kristus.
Et kristogram er ofte en sammensetning av bokstavene I og X. Disse to er de greske forbokstavene i navnet Iesus Christos. Kristogrammet var i de første århundrene et mer vanlig kristent symbol enn latinsk kors med lang fot.
Betegnelsen kristogram brukes til dels også om sammensetningen av X og P i strekfiguren labarum (chi rho-monogrammet), og om sammensetningen av I H S i IHS-monogrammet.
Det kunne være flere grunner til å bruke et kristogram som et forenklet symbol, i stedet for å bruke alle bokstavene i navnet eller en avbildning av Jesus. Forenklingen kunne være praktisk, gjennom å ha et kjennetegn for religiøs samhørighet som var lett og raskt å oppfatte. En annen grunn til å ha et kristogram kunne være at selve det guddommelige navnet ble ansett som hellig. Derfor kunne det være knyttet tabu eller annen vegring mot å bruke hele navnet. Antakelig har både respekten for Jesus og behovet for å ha bare en kortform, ført til bruken av «kristogram».
Sammensetningen av I og X er en svært enkel grafisk figur som kjennes fra de fleste kulturer og langt tilbake i førkristen tid. Denne strekfiguren inngår i flere skriftsystemer, blant annet i nordiske runer der den står for vår bokstav H. Denne runen ble kalt for «hagal» eller «haglrune», og den er kjent helt fra folkevandringstiden. Runen skal visstnok ha blitt tolket som et symbol for uvær. I det angelsaksiske England skal figuren visstnok ha symbolisert rikdom og velstand.
Vi finner kristogram risset inn som graffiti på bygningsdeler i flere norske stavkirker. Blindheim tolker også innrissede hjulkors og timeglassfigurer som varianter av kristogrammet.
Ved utgravninger på Bryggen i Bergen ble det funnet mange trestykker, runepinner, med runeinnskrifter. Haglrunen er benyttet og uthevet, trolig med en religiøs eller magisk mening.
En variant av haglrunen var et tillegg med vannrett strek, som i en stjerne, slik at det blir et dobbeltkors. Dette tegnet finnes i Norge på gjenstander. på låver, og brukt som bumerke blant annet i segl fra norske bønder.
Kristogrammet eller haglrunen med varianter, inngår i en rekke norske bumerker som hovedfigur. Det er et åpent spørsmål hvor ofte dette bumerket ble valgt som et rent praktisk kjennetegn uten dypere mening, eller som en haglrune eller et kristogram.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johan Koren Wiberg: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935
- L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
- J. Ursin: Kristne symboler – en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975, side 61-62
- Martin Blindheim: Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150 – c. 1350, Oslo 1985, bl.a. side 66
- Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, omtale side 56 og en rekke eksempler i de gjengitte seglene.
- Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kristogram i glassmalerier i Askim kirke
- Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.