Solkorset

Sol- eller hjulkors er et likearmet kors i en sirkel.

Solkors eller hjulkors er et likearmet kors innskrevet i en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen. Solkorset er en av de eldste og mest utbredte grafiske figurene som finnes, og er kjent som magisk-religiøst symbol og dekorelement i alle store kulturer og over hele verden.

I Norge forekommer solkors blant annet på helleristninger, som innvielseskors på kirkevegger, på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og bumerker, da i varianter med tilleggsstreker.

I Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning fordi Vidkun Quisling valgte symbolet som emblem for sitt nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig i Norge.

Navnet solkors, trolig etter tysk Sonnenkreuz, ble tatt i bruk på 1800-tallet, påvirket av tysk historietolkning i romantikken. Et mer nøytralt og treffende navn er hjulkors.

Gammel bruk

En formvariant av solkors brukt som katolsk innvielseskors i Slidredomen, en steinkirke fra 1100-tallet i Vestre Slidre.

Irske eller keltisk høykors skal etter sigende ha blandet det gamle solsymbolet med det kristne krusifikset.

Kombinasjonsfiguren av kors og sirkel ble brukt som symbol i neolittisk tid. Denne figuren har vært tolket som symbol for en forening av to motsetninger, tilsvarende yin og yang i Det fjerne østen. Det er også blitt hevdet at solkorset kan ha representert bare solen eller solen kombinert med en forestilling om et såkalt livets tre.

Kombinasjonen av en sirkel og et likearmet kors (gresk kors) er ganske enkel å konstruere. Denne sammensatte figuren kan derfor ha hatt forskjellig mening, symbolikk og funksjon i forskjellige kulturer og tidsaldre. Slik variasjon i symbolikk er en typisk egenskap ved mange gamle og utbredte grafiske tegn.

Sirkler med kors risset inn i stein er blitt avdekket i paleolittiske huler i Pyreneene. På Callanishbautaene på Ytre Hebridene, den mest kjente megalittiske stedet i Skottland, finnes kryssende veger av stående bautasteiner som strekker seg fra en sirkels omriss. Sirkel med kors finnes skåret inn i stein eller malt på steintøy, som hos Samarakulturen i Volga. Figuren opptrer på så forskjellige steder som Pyreneene i Europa, Anatolia, Mesopotamia, det iranske platå og byene i Mohenjo-Daro og Harappa i Indusdalen.

I bronsealderens Europa finnes kors i sirkler på flere objekter som er blitt identifisert som kultobjekter, eksempelvis «miniatyrstandarden» med et innlegg i rav som viser en korsform når det blir holdt opp mot lyset, datert til nordisk bronsealder, oppbevart i Det danske Nationalmuseet i København. Sirkelen med korset brukt i bronsealderen har også blitt knyttet til vognens eikehjul som på den tid hadde fire eiker. Denne teknologiske nyvinning nådde Europa på midten av 2000-tallet f.Kr. Når sirkelen med korset ble brukt i en kultur som feiret en vogn med en solfigur på, kan sirkel med kors ha symbolisert vognhjul og/eller sol.

Symbolinnhold

Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden. Sirkelen kan ha vært brukt både som praktisk kjennetegn og i magiske, religiøse, seremonielle eller lignende sammenhenger. Både sirkelen, det likearmede korset og sirkelen med kors i, har derfor trolig hatt varierende betydning for de personer som har brukt disse figurene. Det har for eksempel vært antatt at sirkelen kan tolkes som å «avspeile seg selv ved å gå tilbake til seg». Dette kan så tolkes enda videre som en slange som biter seg selv i halen, eller som noe som fungerer i en evig, sluttet bevegelse eller annen tilstand.

Sirkelen gjenfinnes i de tidligste kulturfunn, på naturformasjoner og gjenstander, ved ferdselsårer og på bosteder. Sirkelen, både med og uten kryssende linjer som midtpunkt, har sannsynligvis ofte vært tolket som solen eller noe som er nært knyttet til solen, selv om figuren da mangler strålene som ses på ytterkanten til solskiven. Eksempelvis er det et meteorologisk tegn for solskinn.

Med et likearmet kors inne i sirkelen oppstår en figur som kan kalles et hjulkors, et solhjul eller et solkors. Kombinasjonen av både kors og sirkel kan oppfattes som et enda sterkere tegn sammen enn hver for seg. Sirkelen med korset kan av noen bli tolket som et såkalt kosmisk tegn. Dette kan så – med litt fantasi – igjen tolkes enda lenger; så som at figuren skal stå for en form for totalitet. Da kan den øverste halvdelen bety himmelen med elementene ild og luft, og den nedre halvdelen bety jorda med elementene jord og vann.

Det er flere måter å tolke denne typen figurer på. En tolkningsmåte er å forholde seg strengt til tolkninger som kan sannsynliggjøres ut fra allment tilgjengelig, historisk kildemateriale. En annen tolkningsmåte er å bruke ren teori, fantasi, poesi, andre litterære virkemidler eller lignende og legge inn en mening og symbolikk som fortoner seg riktig for fortolkeren.

Moderne bruk (eksempler)

Moderne bruk av sol- eller hjulkorset er i Norge knyttet til fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Bildet viser partilederen Vidkun Quisling under et politisk stevne på 1930-tallet. Nasjonalistpartiet brukte etter tyske forbilder merker og uniformer i sin agitasjon og propaganda, deriblant også norske flagg og «olavsflagget», et eget korsflagg i gult og rødt.

Foto: Riksarkivet

• 
  Opprinnelig flagg for Pan-Europa-bevegelsen, grunnlagt i 1923
• 
  Pan-Europa-bevegelsens symbol i dag
• 
  Solkors brukt av Caddo Nation of Oklahoma, en gruppe urinnvånere som har stammesuverenitet i USA
• 
  Symbol for årshjulet med solverv og jevndøgn brukt av Wicca
• 
  Danmarks Nationalsocialistiske Ungdom (NSU), tilknyttet Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP), hadde kryssformet solhjul som emblem.

  Foto: Frihedsmuseet
• 
  Solkors som emblem for den nynazistiske gruppa Aryan Guard i Alberta i Canada

  Foto: calgary, 2007

Solkorset i Norge

Forhistorisk tid og middelalderen

I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt 1500–500 f.Kr.. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved Sporaneset i Rauland, hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til jordbruk og kanskje også til fruktbarhetskultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på Tvitekkja i Rauland. Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i Nordenskal ha vært oppfattet som en form for «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og Odin som en himmelgud.

Med innføringen av kristendommen fra og med rundt år 1000 e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en kirke ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var Kristi eiendom. Figuren ble brukt som et innvielsessymbol og kunne tolkes som å skulle holde demoner eller onde makter borte. På Uvdal stavkirke i Buskerud står et større solkors utenfor veggen.

Vi finner hjulkorset i mange norske bumerker. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.

Partisymbol for Nasjonal Samling

Sol- eller «olavskorset» var Nasjonal Samlings partikjennetegn 1933–1945. Det symboliserte gammel, nordisk og «germansk» kultur. Rødt og gull var hentet fra riksvåpenet.

Runer og tegn som nazistiske nyhedninger mente hadde røtter i en kulturtradisjon skapt av arier, en påstått overlegen, hvit «herrerase»: hakekors, irminsul-søyle, odal-rune, solkors, hagal-rune, «viking-hakekors» og keltisk kors.

Plansje: Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på Kulturhistorisk museum i 2014

Da Quisling stiftet sitt nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS) 17. mai 1933, valgte han solkorset som partimerke. Det samme korstegnet ble også brukt da Quisling hadde dannet Nordisk Folkereisning, forløperen til NS, våren 1931. Korset var i gull på rød bunn, «nasjonale» farger fra tradisjonell «norsk løve» i Norges riksvåpen.

For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige. I litteraturen som NS utga, ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset», men den ikkekristne fløyen i partiet fikk etter hvert gjennomslag for den «urnordiske» betegnelsen «solkors».

Under Olav den Hellige ble vi et kristent rike. Vi vil fortsette hans samlingstanke så vi kan bli et enig folk. Derfor har vi også tatt opp hans merke, det gyldne kors på den røde bunn. Vi er et rike, men et splittet folk. Det trefargede norske flagg betyr for oss friheten, og Olavsflagget betyr fellesskapet.

Gulbrand Lunde i en tale i Kirkenes 1935

Med hensyn til solkorset og hakekorset, så mener [Håkon Shetelig] at solkorset er den opprinnelige form og hakekorset den senere (...) Nasjonal Samling har tatt op dette urgamle symbol på seir, solens seir over døden. (...) Og i tiden fremover skal gjenreisning av nordisk skaperkraft, nordisk ånd og nordisk kultur skje under det livgivende solkors – solens symbol.

Orvar Sæther i Hirdboken 1941

Dermed knyttet [Quisling] ved hjelp av [det nordisk-germanske solkorset] som nordisk ånd og norsk egenart er så sterkt knyttet til, også i det ytre et bånd mellom den gamle nordiske kultur og livssyn og den nye tids ideologi i norsk form. (...)

Fargene han valgte, gult og rødt, er de gamle norske storkongers farger (gull og purpur), men dertil symbol på ild og blod.(...)

Svastika, hakekorset, hjulkorset eller solkorset var alltid germanernes lykketegn.

Willy Klevenberg i heftet Solkorset utgitt av Rikspropagandaledelsen i NS i 1943

Etter at NS i lov av 12. mars 1942 ble «statsbærende parti», ble solkors båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, tatt i bruk som alternativt statssymbol. NS' «solkorsørn» eller «solørn» erstattet landets riksvåpen blant annet på tjenestemerker fra høsten 1942. Symbolet hadde tydelig forbilde i Det tredje rikes riksvåpen: en tysk ørn, landets tradisjonelle keisersymbol, i moderne art deco-stil plassert over et hakekors i en eikekrans. NS' ørnefigur har også blitt omtalt som falk, ravn og skarv. Fuglen kan tolkes som enten å sitte på korssymbolet eller løfte det i klørne.

Det var uenighet i NS om symbolet. For den hedenske venstrefløyen, anført av Hans S. Jacobsen, var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk.

Rikshirden hadde eget solkorssymbol med to sverd, stående med spissen opp, ett på hver side av den loddrette korsstammen. Merket var i rødt og gult, og Hirdens solkorsflagg hadde svart duk.

Etter krigen er hjulkorset sjelden brukt i Norge fordi merket kan knyttes til det norske nazistpartiet før og under okkupasjonen.

• 
  Som eneste lovlige parti under krigen fra 25. september 1940 og «statsbærende parti» fra 1942, valgte NS sitt «ørnebårne» solkors som alternativt statssymbol etter tysk forbilde. Bildet viser partiets og NS-statens ørnefigur med solkors på et tjenestefrimerke fra 1942. «Solørn» var også merke for NS Kamporganisasjon (KO)
• 
  NS-lederen Quisling taler til Hirden, partiets «stormtropper», under «Borgartinget» i Sarpsborg i juni 1942. Scenen er dekorert med norsk flagg, partiets gule og røde korsflagg og solkorsflagg. Partiet hadde solkors på rød flaggduk, Hirden på svart (og to sverd i solkorset), NS Ungdomsfylking på grønn og NS Kvinneorganisasjon på blå.

  Foto: Riksarkivet

Ibestad kommune

Ibestads kommunevåpen viser et hjulkors (kors med bøyd armer) hentet fra en sarkofagstein funnet etter den gamle Ibestad kirke fra 1200- eller 1300-tallet.

Da Ibestad kirke i Troms ble restaurert i 1967, ble det funnet en sarkofagstein under gulvet. Ibestad kirkested stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet. Den har et hjulkors som relieffmotiv. Dette motivet ble senere til Ibestads kommunevåpen, med sølvfarge på blå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt ved kgl.res. av 19. desember 1986 med denne beskrivelsen (blasoneringen): I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.

Litteratur

• Kostveit, Østmoe Åsta: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (redaktører): Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 204
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 60

Eksterne lenker

• (en) Sun crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons