Krigføring på 1800-tallet
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eraer |
| Krigføring |
| Maktmidler |
| Operasjonsformer |
| Lister |
Med krigføring på 1800-tallet menes perioden omtrent fra omveltningene rundt den franske revolusjon og napoleonskrigene og fram til dampmaskinen. Maskingeværet og piggtråden endret krigføringens karakter i slutten av århundret og inn i neste.
Kanskje den største forskjellen fra krigføringen før og etter den franske revolusjon var konseptet som i dag er kjent som total krig. Dette innebar at alle deler av samfunnet ble mobilisert for krigføringen. En annen forandring var også at i stedet for å slå hærer som tidligere, skulle hele samfunn slåes. Ideologiske og samfunnsmessige endringer var etter hvert en del av krigføringen når Frankrike bestemte seg for å spre budskapet fra den franske revolusjon så endret de også samfunnene som de gikk til krig mot. Total krig ble også etter hvert mer og mer nødvendig når verneplikten skapte store massehærer som krevde enorme ressurser.
Et viktig organisatorisk framskritt var etableringen av generalstaber. En generalstab muliggjør langsiktig og overliggende planlegging i en militær organisasjon. Den franske generalen Louis Berthier hadde oppfunnet konseptet i 1795, og Napoleon tok det til seg i sin personlige stab. I Preussen ble dette videreutviklet til et konsept som brukes av de fleste militærvesen i dag.
Et annet framskritt var Napoleons innføring av uavhengige korps i La Grande Armée fra 1804. Korpssjefene var ansvarlige for rundt 20-30 000 mann, og hadde stor frihet under operasjonene. Korpsene i arméen var i stand til å operere fullstendig uavhengig, men var som regel under en dags marsj fra hverandre. Konseptet var riktignok eldre enn Napoleon, men det var han som gjorde det til en permanent ordning.
Moderne verneplikt hadde sitt utsprang i den franske revolusjonen, og ble også brukt med stor effekt av Napoleon. Verneplikten gjorde det også mulig å sette opp de enorme hærene som ble brukt i de senere verdenskrigene. Sosialt hadde verneplikten stor innflytelse. Machiavelli mente for eksempel, dog mye tidligere, at verneplikt var viktig for å bygge nasjonalfølelse.
Dampmaskinen forandret krigsskipenes karakter. I begynnelsen av perioden var de seilskip, og i slutten av perioden var de panserkledde dampskip. Disse var forgjengerne til det moderne slagskipet. Det første slaget mellom panserkledde skip var sjøslaget ved Hampton Roads mellom CSS «Virgina» og USS «Monitor» under den amerikanske borgerkrigen i 1862.
Beleiringen av Sevastopol i 1854 var den første bruken av telegrafen i kamp. Den første bruken av jernbane på et strategisk nivå var krigen mellom Østerrike og Sardinia i 1859. Det første slaget ved Bull Run i 1861 var den første bruken av jernbanen i en viktig taktisk rolle. Beleiringen av Petersburg i 1864–1865 var det første tilfelle av skyttergravskrig.
Kriger
[rediger | rediger kilde]- Berberkrigen (1801–1805)
- Napoleonskrigene (1803–1815)
- Napoleons felttog i Russland (1812)
- Den meksikanske frigjøringskrigen (1810–1821)
- Den britisk-amerikanske krig (1812–1815)
- Den greske frigjøringskrigen (1821–1829)
- Julirevolusjonen i Frankrike (1830)
- Første anglo-afghanske krig (1839–1842)
- Krimkrigen (1853–1856)
- Andre opiumskrig (1856–1860)
- Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865)
- Trippelalliansekrigen (1864–1870)
- Den fransk-prøyssiske krig 1870-71
- Transvaalkrigen (1880–1881)
- Den spansk-amerikanske krigen (1898)
- Boerkrigen (1899–1902)
- Den filippinsk-amerikanske krig (1899–1913)