Krattspissmus

Krattspissmus
	Nomenklatur
	Sorex araneus; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	krattspissmus; (vanlig spissmus, skogspissmus)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Insektetere
Familie	Spissmusfamilien
Slekt	Sorex
	Økologi
Habitat:	skog, hei og eng
Utbredelse:

Krattspissmus (Sorex araneus) er hjemmehørende i Eurasia og er den mest utbredte spissmusa og et av de vanligste pattedyra i Nord-Europa. Den finnes i Norge, der den også går under beskrivelsene vanlig spissmus og skogspissmus. Arten inngår i slekten Sorex i tribuset Soricini, som er én av seks tribus i underfamilien Soricinae (rødtannspissmus).

Krattspissmusa ble beskrevet av Carl von Linné i 1758. Den er typearten for slekta Sorex og for familien Soricidae (spissmusfamilien).

Beskrivelse

Dyra er vanligvis 55–82 mm lange og veier 5–12 gram. Spissmus har små øyne, en avspissa, rørlig snute og tenner med røde spisser. Pelsen er som regel trefarget med mørkebrun til svartbrun rygg, lysebrune sider og gråhvit buk. Halen er tofarget med ryggfargen på oversiden og bukfargen under. Det brune feltet langs siden er et godt kjennetegn for å skille arten fra dvergspissmus.^[3]^[4] Ungmus har lysere pels fram til den første fellinga når de får vinterpels.

Spissmus lever i om lag 23 måneder. De er aktive både om dagen og natta, men helst når det er mørkt.

Atferd

Territorium

Krattspissmus holder helst til i skog og på enger og heier. Hver krattspissmus etablerer et revir på om lag 370–630 m², og blir der hele livet. Hannene krysser utover disse grensene bare i korte perioder for å finne en partner under paringa. Krattspissmus er svært territoriale, og blir svært aggressive hvis andre spissmus trenger inn på området deres.

Reira deres ligger under jorda eller i tett vegetasjon.

Føde

Krattspissmusas kjøttetende og insektetende kosthold består for det meste av insekter, snegler, edderkopper, meitemark og åtsel. For å overleve må den ete rundt 80–90 % av kroppsvekta si hver dag, den må ete hver andre til tredje time for å oppnå dette. I motsetning til piggsvin går de ikke i dvale om vinteren.

Spissmus har dårlig syn, men har svært god luktesans og god hørsel som de bruker til å spore opp mat. De bruker også korte skrik med høyere frekvens enn vi kan høre til ekkolokalisering. Disse ultrasoniske skrikene har en frekvens på ca. 50 kHz^[5], mens mennesker sjelden hører høyere frekvenser enn 20 kHz. Derimot kan katter høre så høye frekvenser^[6]. Med ekkolokalisering kan ei spissmus finne bytte opp til 12 cm ned i jorda. Kvitring eller skrik fra spissmus er likevel hørbare for mennesker. En frekvensanalyse av lydene fra ’’Sorex unguiculatus’’ viste at de lå i frekvensområdet 5–44,7 kHz^[7].

Formering

Paringstida til krattspissmus varer fra april til september, med et høydepunkt om sommeren. Etter å ha gått drektig i 24-25 dager føder hunnen et kull på 5–7 unger, som forlater henne etter 22–25 dager. Vanligvis føder ei hunn 2–4 kull i året.

Det er bare i samband med formering spissmusene ikke er enslige. Unge krattspissmus danner ofte et slags «tog» etter mora, hvor hver unge har halen til dyret foran seg i munnen.

Utbredelse

Krattspissmusa er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og i Sibir østover til traktene ved Bajkalsjøen. Den finnes i Storbritannia, men ikke i Irland. Arten mangler i det meste av Frankrike, men det er isolerte bestander i Massif Central og Pyreneene. Antall kromosomer varierer mye, og flere former med sterkt avvikende kromosomoppsett er nå skilt ut som egne arter. Det gjelder blant annet Sorex coronatus i Vest-Europa, Sorex granarius på Den iberiske halvøy og Sorex samniticus i Italia.^[3]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020.
^ Per Ole Syvertsen, Kjell Isaksen, Kjell Magne Olsen, Viggo Ree, Roar Solheim og Øystein Wiig. 2010. Nye norske navn på pattedyr, med oppdatert liste over arter påvist i Norge Arkivert 22. august 2016 hos Wayback Machine.. – Fauna 63(2): 59–59.
^ ^a ^b A. Bjärvall (1997). «Vanlig spissmus». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 24–26. ISBN 82-02-16287-4.
^ F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 34. ISBN 82-10-00620-7.
^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7262541/
^ https://www.researchgate.net/figure/Examples-of-differences-among-the-hearing-ranges-of-humans-and-various-animal-species_fig8_46655078
^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6405488/

Eksterne lenker

(en) Krattspissmus i Encyclopedia of Life
(en) Krattspissmus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Krattspissmus hos Artsdatabanken
(sv) Krattspissmus hos Dyntaxa
(en) Krattspissmus hos Fauna Europaea
(en) Krattspissmus hos Fossilworks
(en) Krattspissmus hos ITIS
(en) Krattspissmus hos NCBI
(en) Kategori:Sorex araneus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sorex araneus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sorex araneus – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_47977-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020.

[Syvertsen_''et_al.''_2010-2] Per Ole Syvertsen, Kjell Isaksen, Kjell Magne Olsen, Viggo Ree, Roar Solheim og Øystein Wiig. 2010. Nye norske navn på pattedyr, med oppdatert liste over arter påvist i Norge Arkivert 22. august 2016 hos Wayback Machine.. – Fauna 63(2): 59–59.

[bjarvall-3] A. Bjärvall (1997). «Vanlig spissmus». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 24–26. ISBN 82-02-16287-4.

[brink-4] F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: Illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 34. ISBN 82-10-00620-7.

[5] ttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7262541/

[6] ttps://www.researchgate.net/figure/Examples-of-differences-among-the-hearing-ranges-of-humans-and-various-animal-species_fig8_46655078

[7] ttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6405488/

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]