Krattskog
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Krattskog eller krattskau, i mindre målestokk også kalt kjerr (spesifisert klynge) og kratt (uspesifisert klynge), er tett- og sammenvokst (kronglete/infiltrert) vegetasjon over et visst område som består i en kombinasjon av uspesifiserte småvokste trær (noen steder ofte ungskog), buskas og gress av ulike sorter.
Kratt med mer eller mindre stive pigger på greinene kalles tornekratt eller tornebusk, litt avhengig av hvor stor planten er eller blir, mens piggene i seg selv kalles torner (torn). Eksempler på tornebusker er planter i rosefamilien (Rosaceae), som for eksempel de i hagtornslekta (Crataegus).
Krattskog kan opptre alene eller som et element i storvokst skog. I det siste tilfellet inngår den i begrepet underskog, som også omfatter annen type vegetasjon.
Krattskoger defineres i mange tilfeller som enten helt eller delvis/vanskelig (u)framkommelige for mennesker. I mange sammenhenger er vegetasjonstypen uønsket, enten fordi den opptar lys og næring som ellers kunne gått til annen viktig vegetasjon, eller fordi den gjør det vanskelig å bevege seg der for mennesker som har et behov for det. Vegetasjonstypen er imidlertid både framkommelig og ofte svært viktig for dyr.
Biologisk svært rike krattskoger er maquis i middelhavslandene, chaparral i California, fynbos i Sør-Afrika og caatinga i nordøstlige Brasil.