Hopp til innhold

Kollektivet (tegneserie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kollektivet
Orig. Kollektivet
Publisert avLienstreker
Første opptredenLarsons Gale Verden nr. 1/2000
Skaper(e)Torbjørn Lien
Personalia
Rolle(r)norsk

Kollektivet er en norsk humoristisk tegneserie laget av Torbjørn Lien. Serien finnes både som stripeserie og i lengre format, og handler om en gjeng svært ulike personer som enten bor sammen i et kollektiv, eller som må forholde seg til hverandre på ulik vis.

Persongalleri

[rediger | rediger kilde]

Nåværende

[rediger | rediger kilde]

Persongalleriet har endret seg litt med årene, og består pr januar 2020 av følgende hovedkarakterer:

  • Ronny – notorisk skjørtejeger og svartmetaller. Spiller i bandet Blacktööth.
  • Mounir – liberal muslim som gjennom hele serien har hatt et dårlig drag på damene.
  • Gry – lesbisk nordlending med rikt vokabular.
  • Emma – Grys eks-kjæreste og en vandrende våt drøm for mannfolka.
  • Tobben – liberal kristen dyrker av Bob Dylan.
  • Kisse – Ronnys tidligere kjæreste, nå stort sett singel og på jakt.
  • Balder – Ronny og Kisses felles barn. Liten rakker som gjør mye ut av seg.
  • Agathe – Mounirs kone.

Bifigurer

[rediger | rediger kilde]

Ellers figurerer det noen bifigurer, hvor de mest kjente er:

  • Svein-Børge og Metall-Egil – spiller i bandet til Ronny.
  • Magda – var Mounirs overkåte sekretær. Har nå sluttet i jobben og er ute av livet til Mounir, men ikke ute av serien.
  • Trillingene Agda, Agina og Paralgina – Magdas gale nieser som hun plutselig fikk foreldreansvaret for.
  • Faren til Mounir – en vekselvis konservativ og liberal muslim. Var i en periode i Afghanistan sammen med Osama bin Laden.
  • Osama bin Laden – har stadige gjesteopptredener i serien. Blant annet som uvelkommen gjest i kollektivkjelleren der han brukte tida på å lese Harry Potter og spille PlayStation. Han ble oppdaget av overvåkningen da han sendte mail til Mullah Krekar, og de faste beboerne kastet ham ut ikke lenge etter. Drapet på ham var selvsagt en bløff iscenesatt av USA, og han sies nå å drive en frukt- og grønnsakhandel på Grønland i Oslo sammen med Mounirs far.
  • Muhammed – fetteren til Mounir. Nester hver gang de møtes så sier Mounir at det er lenge siden de møttes. Han er en muslim som det er lett å sjokkere og irritere.
  • Pål og Ulrikke – klassekamerater av Balder.
  • Julenissen – han eksisterer, og har dukket opp i en rekke av julehistoriene.
  • Even – en sjalu bartender som har blitt Ronnys sporadiske elsker etter at han oppdaget at han er bifil.

Tidligere figurer

[rediger | rediger kilde]

Figurer som er skrevet ut av serien i dag:

  • Mads Madrass – var Ronnys overmann på sjekkefronten.
  • Jens – Kisses bror. Han har en usunn fetisj for å klippe sauer, og har tilbrakt en stund i fengslet på Guantanamo. Etter at han ble sluppet ut stakk han til Australia. Sauen hans het Kristin Halvorsen.
  • Richard – lottomillionær, var Kisses kjæreste.
  • Ina-Stina – var Tobbens kjæreste. Smart og sexy, og elsker italiensk progrock.
  • Sjefen – var Ina-Stinas kollega i platebutikken, og gjenstand for ulike sjekkeforsøk fra Ronny etter at Ina-Stina ble kjæreste med Tobben.
  • Sjefen til Mounir – en heit dame som Mounir tror han har sjanser hos, noe som er fullstendig feil. Hun blir beskrevet av Mounir som en gudinne.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Serien startet i bladet Larsons Gale Verden nummer 1 i 2000, og har vært fast biserie i bladet fram til 2008. Fra juni 2008 begynte serien å komme ut som eget månedsblad på Schibsted Forlag. Fra 2019 utgis ikke bladet mer.

Tegneserien Kollektivet var i 2003 den første tegneserien i verden som ble tilgjengelig som MMS på mobil, i samarbeid med smsklubben.net.[1]

Serien gikk i to år i Pondus, som fast biserie i bladet Smult, og på begynnelsen av 2000-tallet om lag seks måneder på nettsidene Spray.no og Hjemmenett.no. Serien har hittil blitt samlet i en rekke egne album og hefter, som nesten alle har en spesialtegnet hovedhistorie på fra fire til 32 sider.

Album

[rediger | rediger kilde]
  1. Kollektivet (2001)
  2. Synd i sommersol (2002)
  3. Jul i Kollektivet (2002)
  4. Heftig og bedugget (2003)
  5. Når nettene blir mange (2003)
  6. Huset med de rare i (2004)
  7. Gale Jul (2004)
  8. Tidsmaskinen (2005)
  9. Stille natt (2005)
  10. Tiotusen döda rosor (2006)
  11. En gave til Balder (2006)
  12. Villige og billige (2007)
  13. Kollektivet på fisketur (2007)
  14. Kollektivet Julen 2007
  15. Blacktööth: In Sorte Ridiculi (2008)
  16. Kollektivet Julen 2008
  17. Salte Påskenøtter (2009)
  18. Solstikk (2009)
  19. I det hersens år 2009
  20. Sol, Sand & Synd (2010)
  21. Jul i Kollektivet (2010)
  22. Svette og Tette (2011)
  23. Julen 2011: Tre plater til Ina-Stina (2011)
  24. My Boy & Lollipop (2012)
  25. Julen 2012: Jeg blir så glad hver undergang (2012)
  26. Boblevann og Badeland (2013)
  27. Julen 2013: Et ønske til Julenissen (2013)
  28. Vått og Hått (2014)
  29. Balder redder Julen (2014)
  30. Sommerspesial 2015
  31. Julen 2015: Den andre Nissen
  32. Sommerspesial 2016
  33. Julen 2016: En magisk Jul
  34. Sommerspesial 2017
  35. Julen 2017
  36. Julen 2018
  37. Godt svidd! (2019)
  38. Våte dager (2019)
  39. Tid for klamhet (2019)
  40. Dristige drama (2019)
  41. Julen 2019
  42. Stang ut! (2020)
  43. Fast i fisken (2020)
  44. Hett nok (2020)
  45. Friske takter (2020)
  46. Julen 2020
  47. Strandliv (2021)
  48. Julen 2021
  49. Bortført! (2022)
  50. Julen 2022
  51. Julen 2024

Album nr 29, 31 og 33 (julehefter) er alle del av en sammenhengende trilogi.

I tillegg har det kommet tre egne 16-siders bilag sammen med bladet Larsons Gale Verden. Disse har hatt opptrykk av tidligere publisert materiale, samlet i følgende hefter:

  • Metal Spesial (Larsons nr 8 – 2003)
  • Jihad Spesial (Larsons nr 12 – 2004)
  • Lesbespesial (Larsons nr 2 – 2006)

Samlebøker som presenterer alle striper, historier og illustrasjoner i kronologisk rekkefølge:

  • Bok 1: Masse pils og litt pizza (Høsten 2006, med forord av Tor Åge Bringsværd. Årene 2000-2001.)
  • Bok 2: Begjær til besvær (Høsten 2007, med forord av Majoran Vivekananthan. Årene 2002-2003.)
  • Bok 3: Borte bra, hjemme fest (Høsten 2008, med forord av Harald Fossberg. Årene 2004 og halve 2005.)
  • Bok 4: Sleske Fraspark (Høsten 2009, med forord av Rasmus A. Sivertsen. Årene 2005 og 2006.)
  • Bok 5: Om mus og menn og annet snusk (Høsten 2010. Årene 2006 og 2007.)
  • Bok 6: Kollektivt Sammenbrudd (Høsten 2011. Årene 2007 og 2008.)
  • Bok 7: Helg i Solnedgang (Høsten 2012, med forord av Knut Eide. Årene 2008 og 2009.)
  • Bok 8: Kollektiv Psykose (Høsten 2013. Årene 2009 og 2010.)
  • Bok 9: Øl i Ben og Armer (Høsten 2014. Årene 2010 og 2011.)
  • Bok 10: Beruselse og Straff (Høsten 2015. Årene 2011 til 2013.)
  • Bok 11: Hundre Kilo på Stumpen (Høsten 2016. Årene 2013 til 2014.)
  • Bok 12: Formfulle Høyder (Høsten 2017, med forord av Siri Pettersen. Årene 2014 til 2016.)
  • Bok 13: Kjærlighet uten genser (Høsten 2019. Årene 2016 til 2017.)
  • Bok 14: Fulle mugger (Høsten 2020. Årene 2017 til 2019.)

Serien går i flere ulike aviser, blant annet som fast serie i Utrop. Høsten 2002 var den gjesteserie i Dagbladet, årene 2006 til 2013 ble den publisert i Aftenposten, og fra mai 2013 til februar 2019 ble den publisert i VG. Serien publiseres også i Sverige, i det svenske Pondusbladet.

Serien er syndikert av Bulls Press.

Fram til høsten 2015 ble serien publisert i blad, album og bøker av Schibsted Forlag, og ble deretter overtatt av Forlagshuset Vigmostad & Bjørke etter at disse kjøpte opp Schibsteds forlagsvirksomhet. I 2019 overtok Egmont rettighetene til utgivelsene,[2] mens Gyldendal overtok rettighetene i 2021[3]. Fra 2023 stod Kollektivet uten fast forlagsavtale[4], og serien blir publisert på Liens eget forlag, Lienstreker.

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Bok nr 5, Om mus og menn og annet snusk ble i 2011 nominert til SPROING-prisen i «Åpen klasse».[5]
  • I 2016 vant juleheftet 2015, Den Andre Nissen Splattprisen for årets beste serie, og Kollektivet-bladet vant prisen for årets beste antologi.[6]
  • Kollektivet blad nr 2, 2017 ble nominert til SPROING-prisen i 2018.[7]
  • Kollektivets julehefte i 2019 ble nominert til SPROING-prisen i 2020.[8]
  • I 2023 vant Kollektivet SPROING-prisen for seriestripene publisert i Nemi-bladet i 2022.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Nå får du Kollektivet på MMS». tek.no. 20. november 2003. 
  2. ^ «Kollektivet bytter forlag!». 17. desember 2018. Arkivert fra originalen 7. mars 2019. Besøkt 6. mars 2019. 
  3. ^ «Kollektivet til Gyldendal». 14. desember 2020. Besøkt 16. oktober 2024. 
  4. ^ «Store norske leksikon». Besøkt 16. oktober 2024. 
  5. ^ «Hvem bør vinne Sproing?». Serienett (på norsk). 
  6. ^ «Splattprisen 2016». Tegneserien Kollektivet. 
  7. ^ «Sproing 2018 • serienett.no». serienett.no. 20. april 2018. 
  8. ^ Wehus, Walter (19. mai 2020). «Overraskende Sproing-nominasjoner». Empirix. Besøkt 15. januar 2021. 
  9. ^ Ulvøy, John H. (3. oktober 2023). «Heder til lokal tegneserieskaper». Helgelands Blad. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kollektivet_(tegneserie)&oldid=24747406»