Hopp til innhold

Mulla Krekar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mullah Krekar»)
Mulla Krekar
Mulla Krekar under en demonstrasjon (2012)
FødtNajumuddin Faraj Ahmad
7. juli 1956Rediger på Wikidata (68 år)
Suleimania
BeskjeftigelseImam, lærd, selvbiograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrak
Medlem avAnsar al-Islam
Dømt forTerrorisme[1][2]
DomUbetinget fengsel[1]
Sonings­stedCarcere di Badu ’e Carros[3]
Mulla Krekar på Commons

Najumuddin Faraj Ahmad (født 1956),[4][5][6][7][8] kjent som mulla Krekar,[a] er en politisk aktivist og muslimsk lærd av irakisk og kurdisk opphav. Han kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Han har kone og fire barn, som alle fikk innvilget norsk statsborgerskap, men han fikk ikke innvilget sin egen søknad. Han er også en talsmann for den kurdisk-islamske syntesen.[trenger referanse]

Krekar har siden 7. desember 2006 stått oppført på FNs liste over personer tilknyttet al-Qaida.[12] Den 26. mars 2012 ble han i Oslo tingrett dømt til fem års fengsel for terror- og drapstrusler,[13] og påfølgende dag ble han pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste. Den 26. februar 2015 ble Krekar arrestert mistenkt for brudd på straffelovens § 140, etter uttalelser i Dagsrevyen den 25. februar 2015.[14] Paragrafen forbyr oppfordring til straffbar handling.

I 2020 ble han utlevert til Italia, hvor han i 2019 var blitt dømt in absentia til en fengselsstraff på tolv år for terrorplanlegging i landet.[15]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ahmad ble født i en landsby nær byen Halabja. Etter å ha fullført videregående studerte han arabisk og naturvitenskap ved de kurdiske universitetene i Suleimania og Arbil. Han var en stund med i en marxistisk studentorganisasjon, og det var der han traff sin framtidige kone, Rohkosh. Ahmad ble etterhvert misfornøyd med de marxistiske løsningene. Han leste islamsk litteratur på fritiden, begynte å gå i radikale moskeer og sluttet seg til den radikale islamistiske retningen salafisme. Etter avsluttet utdannelse reiste Ahmad til Pakistan hvor han ble ansatt som lærer ved et teknisk universitet i Peshawar. Han drev også et losjihus for islamske mujahedin på vei til eller fra Afghanistan.

Krekar behersker språkene kurdisk, persisk og arabisk.[16]

Ansar al-Islam

[rediger | rediger kilde]

I 1991 vendte han tilbake til irakisk Kurdistan, der folk hadde gjort opprør mot den irakiske sentralregjeringen. Ahmad/Krekar ble med i IMK (Islamic Movement of Kurdistan) en av de kurdiske gruppene som kjempet mot Ba'athregimet, Da den internasjonale støtten til opprøret uteble, rykket Saddam Husseins republikanske garde snart inn i området igjen og flere millioner kurdere flyktet. Ahmad tok i 1991 med seg sin familie til Norge,[17] der kona og barna fikk innvilget asyl. Selv innledet Ahmad en pendlertilværelse mellom Norge og Irak der han deltok i oppbyggingen av ekstreme islamistiske grupper som hadde brutt ut av IMK.[trenger referanse]

I 2001 ble flere slike smågrupper slått sammen til organisasjonen Ansar al-Islam, og Ahmad som nå var blitt kjent som mulla Krekar, ble organisasjonens leder. Ansar al-Islam okkuperte et kurdiskdominert område på grensen mellom Irak og Iran. Gruppen gjennomførte i 2001-2003 en rekke massakrer og terrorhandlinger rettet mot de kurdiske selvstyremyndighetene, først og fremst partiet PUK.[trenger referanse] Myndighetene i Irak hevder Krekar var ansvarlig for disse udådene, og krever ham utlevert.

Under den amerikanske invasjonen av Irak i mars 2003 ble Ansar al-Islams enklave erobret av PUK-styrker med amerikansk flystøtte. I februar 2004 ble begge de kurdiske partiene PUK og KDPs feiringer av id-festen i Arbil utsatt for selvmordsbombere som drepte 109 mennesker og lemlestet mer enn 200 andre. Organisasjonen Ansar al-Sunnah tok på seg ansvaret for udåden og hevdet at den ble utført «til støtte for våre brødre i Ansar al-Islam».[trenger referanse]

Prosesser mot Krekar

[rediger | rediger kilde]
Mulla Krekar, på pressemøtet i Oslo 2010 hvor han uttalte seg om Erna Solberg

Som ledd i «krigen mot terror» anklaget amerikanske myndigheter i 2002 Ansar al-Islam for å være bindeledd mellom al-Qaida og Saddam Husseins Baath-regime i Bagdad. Krekar, som fortsatt pendlet mellom Irak og Norge, ble arrestert i Nederland der han satt fire måneder i fengsel før han i januar 2003 vendte tilbake til Norge. Her ble han flere ganger arrestert og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste, som mistenkte Krekar og Ansar al-Islam for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge. Saken ble overført til Økokrim, som henla den, blant annet av hensyn til vitnenes sikkerhet.[trenger referanse]

Kommunalminister Erna Solberg instruerte UDI og UNE om å fatte vedtak om å utvise Krekar fra landet, på grunnlag av at han utgjør en fare for rikets sikkerhet. Advokat Brynjar Meling brakte på Krekars vegne utvisningsvedtaket inn for Oslo tingrett, og fikk støtte fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. Utvisningsvedtaket mot Krekar ble opprettholdt i Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. For Høyesterett var det advokat Harald Stabell som førte saken for Krekar. Høyesterett fastslo i november 2007 at domstolene hadde full prøvingsrett, og at det var fremlagt tilstrekkelig bevis for å fastslå at mulla Krekar utgjorde en fare for rikets sikkerhet.

Advokat Brynjar Meling gikk også på vegne av Krekar til injuriesak mot Carl I. Hagen, som hadde betegnet Krekar som terrorist. Retten slo fast at Hagens uttalelse ikke var injurierende. Irakiske kurdere bosatt i Norge demonstrerte mot Krekar under rettssaken.

Høsten 2005 truet Krekar på TV-kanalen al-Jazeera med terroraksjoner i Norge dersom han blir utlevert. Krekars advokat, Brynjar Meling, sa etterpå at Krekars uttalelser er tatt ut av sin sammenheng, og mener uttalelsene er blitt feilaktig gjengitt i norske medier.

Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen bekreftet 28. oktober 2005 at Norge fortsatt ønsker å utvise mulla Krekar. Utvisningsvedtaket blir imidlertid ikke gjennomført før norske myndigheter kan få på plass en avtale med irakiske myndigheter der det garanteres at Krekar ikke vil bli henrettet eller torturert. Får ikke norske myndigheter en slik garanti fra irakiske myndigheter, vil det være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser å sende ham tilbake.

Det har svekket muligheten for utlevering at Iraks tidligere diktator Saddam Hussein ble henrettet den 30. desember 2006, og at 13 medlemmer av Ansar al-Islam var henrettet i Nord-Irak tidligere samme år.

I mars 2006 gjentok Krekar offentlig sin støtte til Osama bin Laden og erklærte at islam er i krig med Vestens sivilisasjon.[trenger referanse]

I desember 2006 var Krekar oppført som terrorist på en liste offentliggjort av amerikanske myndigheter.[18] Det hevdes bl.a. at han har overført penger til terrororganisasjonen Ansar al-Sunnah, en videreføring av Ansar al-Islam som Krekar tidligere var leder for.

FNs sikkerhetsråd førte samtidig Krekar opp på sin liste over aktive støttespillere for Al-Qaida.[4]

I juli 2011 ble Krekar tiltalt for drapstrusler mot Erna Solberg.[19]

I mars 2012 ble Krekar dømt til fem års fengsel for brudd på straffelovens paragraf 99, 227 og 147 a, noe han anket på stedet.[20] 27. mars ble Krekar pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste i sin leilighet på Tøyen i Oslo.[21] I forbindelse med denne rettssaken og dommen ble det kjent via PST at Krekar i mars 2012 drapstruet tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som var leder av Oslosenteret.[22]

Den 12. desember 2012 ble Krekar dømt til to år og ti måneders fengsel for alvorlige drapstrusler mot statsminister Erna Solberg. Samtidig ble han frikjent for oppfordring til terrorhandlinger.[23]

I februar 2013 tok statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Pål Lønseth, opp returnering av Krekar i sine samtaler med de kurdiske selvstyremyndighetenes innenriksminister Abdul Karim Sinjari. Han uttalte da om en retur at «Det er ikke umulig, men fortsatt en utfordring. Derfor er det viktig for meg å holde trykket på dette arbeidet oppe».[24]

Den 17. mars 2016 ga lagmannsretten Krekar medhold i hans anke mot dommen i Oslo tingrett av 30. oktober 2015, hvor han var blitt dømt til ett og et halvt års fengsel og å betale 75 000 kroner i erstatning for på nytt å ha fremsatt tilsvarende trusler som han tidligere var blitt dømt for. Imidlertid hadde han fortsatt en rettssak om utlevering til Italia foran seg. Den var berammet til juni 2016.[25]

Sak i Italia

[rediger | rediger kilde]

I november 2015 ble Krekar på nytt arrestert, denne gang mens han satt fengslet i Kongsvinger.[26] Italienske myndigheter anklager ham, og krever ham utlevert.[27] Han er påstått å være involvert i terrorplanlegging sammen med 17 andre pågrepne personer, som skal være organisert i en gruppe Rawti Shax (også kalt Didi Nwe[28]).[29] Den italienske politiorganisasjonen Raggruppamento Operativo Speciale (ROS) hevder at gruppen er en videreføring av gruppen Ansar al-Islam og at den er «Jihad på web».[30] Det påstås at gruppa skulle angripe den britiske ambasaden i Oslo.[31] Det er arrestert eller krevd utlevert i alt 17 personer, 16 kurdere og en fra Kosovo, hvor syv av dem ble pågrepet i Italia.[32] En terrorcelle i byen Merano i Trentino-Syd-Tirol skal ha stått bak planene.[33] Påstanden er at Krekar skal ha kontrollert gruppen via chattemeldinger, blant annet via Paltalk, og at dette skal ha startet i 2011.[34] Norges Høyesterett godkjente Italias krav om utlevering av Krekar for å straffeforfølge ham der. Italia trakk i 2016 tilbake kravet om utlevering. I 2019 krevde den italienske påtalemakten ti års fengsel for Krekar.[35] Krekar ble 15. juli 2019 dømt til 12 års fengsel for planlegging av terrorisme.[36] 16. juli ble Krekar pågrepet av PST etter en internasjonal arrestordre.[37] Italia begjærte ham formelt utlevert 31. juli 2019.[38] I februar 2020 vedtok Justis- og beredskapsdepartementet å utlevere Krekar til Italia, noe som han i mars 2020 besluttet å levere inn klage på.[39] Han hevdet blant annet at statsminister Erna Solberg var inhabil. 13. mars 2020 ble det endelig vedtatt at Krekar blir utlevert til Italia, etter at klagen ikke ble tatt til følge av Kongen i statsråd.[40]

På en pressekonferanse 26. mars 2020 kunngjorde justis- og kunnskapsminister Monica Mæland at Krekar var blitt utlevert til Italia og ikke lenger befant seg i Norge.[41]

Krekar og norsk offentlighet

[rediger | rediger kilde]

Krekar kom i offentlighetens søkelys i 2002, og har siden blitt intervjuet av en rekke medier og deltatt på debattmøter om temaer som islam og integrering, situasjonen i Irak, terrorisme og sin egen sak. En stort anlagt artikkel i Morgenbladet beskrev ham som «Norges folkekjære fundamentalist».[42]

I 2004 deltok Krekar og Shabana Rehman på samme debattmøte. Ved møtets avslutning tok Rehman ordet og fikk lokket Krekar opp på podiet, under påskudd av at hun skulle foreta en «satirisk test» om han vitterlig var en fundamentalist. Da han kom opp på scenen tok hun tak rundt ham og løftet ham i været. Krekar og hans bror ble rasende som følge av dette opptrinnet.[43]

25. januar 2010 ble Krekars leilighet på Tøyen i Oslo angrepet av ukjente bevæpnede menn. Krekar, hans kone, sønn, svigersønn og datter, som var på besøk fra England, var til stede i leiligheten da skudd falt. Krekars svigersønn ble lettere såret i det mulige drapsforsøket.[44] I frykt for nye angrep ble Krekar og hans familie raskt midlertidig forflyttet av politiet til et hotell. De fikk senere tildelt nytt bosted i en kommunal boligblokk i Oslo. Krekar ønsket selv ingen ytterligere tiltak.[45]

I juni 2010 var Krekar invitert til et møte med de utenlandske korrespondenten i Norge. På arabisk erklærte han at dersom han skulle bli drept etter en utvisning fra Norge, ville de ansvarlige selv bli drept; for eksempel av Ansar al-Islam, Al-Qaeda[46] eller hans egne barn.[47] Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet at departementet har avvist et forslag fra Politiets sikkerhetstjeneste om å la Krekar gjennomgå en rettssak i Irak, for deretter å sone i Norge.[48]

Krekar har gjentatte ganger erklært at han ønsker å vende tilbake til Irak. I et intervju med nettstedet Rudaw gjentok han dette i januar 2012.[49] Representanter for det kurdiske regjeringspartiet PUK og det moderate islamistpartiet KIU sier nå[når?] at de ikke har noen rettslig tvist med ham.[trenger referanse]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Utgivelser på norsk

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arabisk: نجم الدين فرج أحمد; kurdisk: مەلا کرێکار,; arabisk: الملا كريكار; tittelen mulla betyr religiøs respekt og muslimsk lærd/leder på arabisk[9][10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b https://www.nrk.no/norge/krekar-saken-endelig-avgjort-i-italia-1.15973983.
  2. ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/mReR8v/mulla-krekar-doemt-til-12-aars-fengsel-i-italia.
  3. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/mulla-krekar-overfort-til-fengsel-pa-sardinia/s/12-95-3423989469.
  4. ^ a b «Security council committee adds two individuals to Al-Qaida section of consolidated list» (på engelsk). United Nations. 7. desember 2006. Besøkt 14. mars 2020. 
  5. ^ https://allfamous.org/people/mullah-krekar-19560707.html
  6. ^ https://www.worldstatesmen.org/Terrorist.html
  7. ^ Garvik, Olav (16. juli 2019). «Mulla Krekar». Store norske leksikon. Besøkt 16. desember 2019. 
  8. ^ «Italia har begjært mulla Krekar utlevert». Aftenposten. NTB. 1. august 2019. Besøkt 16. desember 2019. 
  9. ^ http://dione.lib.unipi.gr/xmlui/bitstream/handle/unipi/1721/Casualty_Week_Nov_26.pdf?sequence=3&isAllowed=y
  10. ^ https://www.irishtimes.com/news/last-korean-hostages-freed-amid-talk-of-ransom-1.959223
  11. ^ https://nation.com.pk/08-Oct-2013/after-high-profile-prisoner-release?show=470
  12. ^ Hege Lyngsved Odinsen (8. desember 2006). «Mullah Krekar oppført på FNs terrorliste». VG. Besøkt 14. mars 2020. 
  13. ^ Lars Akerhaug; Rune Thomas Ege; Morten S. Hopperstad (26. mars 2012). «Krekar dømt til fem år for terror- og drapstrusler». VG. Besøkt 14. mars 2020. 
  14. ^ «Krekar pågrepet etter intervju». VG. 26. februar 2015. Besøkt 14. mars 2020. 
  15. ^ (no) «Mulla Krekar» i Store norske leksikon
  16. ^ «- Ville dratt i krigen». www.aftenposten.no. 9. oktober 2007. Besøkt 3. desember 2023. 
  17. ^ «Fakta om mulla Krekar». Aftenposten. NTB. 15. januar 2015. Besøkt 14. mars 2020. 
  18. ^ «Treasury Designations Target Terrorist Facilitators» (på engelsk). U.S. Department of the Treasury. 7. desember 2009. Besøkt 14. mars 2020. 
  19. ^ Lars Akerhaug (12. juli 2011). «Risikerer 15 års fengsel – Tiltalt for terrortrusler: Mullah Krekar tiltalt for drapstrusler». VG. Besøkt 14. mars 2020. 
  20. ^ NRK, 26. mars 2012: – Krekardommen kan ha blitt påvirket av 22. juli
  21. ^ «Væpnet politi pågrep Mulla Krekar». NRK. 27. mars 2012. Besøkt 28. mars 2012. 
  22. ^ Klungtveit, Øystein Andersen, Harald S. (27. mars 2012). «Bondevik truet på livet av mulla Krekar». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2024. 
  23. ^ Maria Mikkelsen (6. desember 2012). «Mulla Krekar dømt for trusler». VG. Besøkt 3. februar 2019. 
  24. ^ Tok opp Krekar i Nord-Irak
  25. ^ Bent Tandstad; Olav Døvik; Simon Solheim (17. mars 2016). «Mulla Krekar er på frifot igjen». NRK. Besøkt 18. mars 2016. 
  26. ^ «Mulla Krekar pågrepet i storstilt antiterroraksjon i Europa». VG. Besøkt 12. november 2015. 
  27. ^ «Mulla Krekar siktet for terrorplanlegging og begjært utlevert til Italia». Aftenposten. Besøkt 12. november 2015. 
  28. ^ «Italiensk politi mener Krekar har ledet islamistgruppe med celler over hele Europa». Dagbladet. Besøkt 12. november 2015. 
  29. ^ TV2 Nyhetene, ekstra direktesending 12. november 2015, ca. 11:30-11:45 (CET)
  30. ^ «Utpeker Krekar som leder for blodig terrornettverk - TV2.no». TV 2. Besøkt 12. november 2015. 
  31. ^ «Dette vet vi om den nye terrorsaken mot Krekar». NRK. Besøkt 12. november 2015. 
  32. ^ «Chat, omicidi e terrorismo: così il mullah Krekar voleva lo Stato islamico del Kurdistan». Repubblica.it (på italiensk). La Repubblica. Besøkt 12. november 2015. 
  33. ^ «La Repubblica: Terrorplaner mot Storbritannias ambassade i Oslo». VG Direkte: Nyhetsdøgnet. Arkivert fra originalen 6. september 2017. Besøkt 12. november 2015. 
  34. ^ «– Styrte terrornettverk gjennom kodede chattemeldinger». NRK. Besøkt 12. november 2015. 
  35. ^ Mjaaland, Ola (15. juli 2019). «Italienske medier: Aktor ber om ti års fengsel for mulla Krekar». NRK. Besøkt 15. juli 2019. «Aktor i Italia krever ti års fengsel for mulla Krekar, ifølge italienske medier. Krekar er tiltalt for terrorplanlegging.Rettssaken startet igjen i Bolzano i Italia i dag, etter en rekke utsettelser. Najmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, står tiltalt sammen med fem andre.» 
  36. ^ Mjaaland, Ola (15. juli 2019). «Mulla Krekars advokat: – Vil ikke la seg utlevere». NRK. Besøkt 15. juli 2019. «Da rettssaken mot mulla Krekar startet igjen i lagmannsretten i den italienske byen Bolzano i dag, etter en rekke utsettelser, ba aktor om ti års fengsel for Krekar. Dommen ble altså enda strengere: Tolv år i fengsel.» 
  37. ^ Turnage, Veronica (18. juli 2019). «Italiensk professor: – Norge kan nekte å ta Krekar tilbake». NRK. Besøkt 20. juli 2019. 
  38. ^ Erlend Ofte Arntsen; Ole Løkkevik (1. august 2019). «Italia har bedt om utlevering av mulla Krekar». VG. Besøkt 14. mars 2020. 
  39. ^ «Krekar klager på utleveringsvedtaket – mener Solberg er inhabil». Aftenposten. NTB. Besøkt 14. mars 2020. 
  40. ^ «Endelig vedtatt at mulla Krekar utleveres til Italia». Aftenposten. NTB. 13. mars 2020. Besøkt 13. mars 2020. 
  41. ^ Karen Tjernshaugen; Marthe Øvergård (26. mars 2020). «Krekar er utlevert til Italia». Aftenposten. NTB. Arkivert fra originalen 26. mars 2020. Besøkt 26. mars 2020. «Krekar er ikke lenger i Norge. Han er i dag utlevert til Italia.» 
  42. ^ «Krekar folkekjær fundamentalist». Norge IDAG. 13. februar 2003. Arkivert fra originalen 28. oktober 2006. Besøkt 24. juni 2009. 
  43. ^ Per Kristian Bjørkeng (28. april 2004). «Shabana Rehman løftet Krekar - mullahen eksploderte». Aftenposten. Besøkt 14. mars 2020. 
  44. ^ Lars Akerhaug (25. januar 2010). «Politiet etterforsker Krekar-angrep som drapsforsøk». Aftenposten. Besøkt 14. mars 2020. 
  45. ^ Lars Akerhaug (5. februar 2010). «Krekar ville ikke flytte». Aftenposten. Besøkt 14. mars 2020. 
  46. ^ Kristian Aanensen (11. juni 2010). «Her truer Krekar Erna Solberg». NRK. Besøkt 14. mars 2020. «Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsak til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne, … Jeg vet ikke av hvem. Ansar Al-islam, Al-Qaida, jeg vet ikke. Hvem som helst den som er årsaken til at jeg dør vil oppleve det samme. Hvorfor skal det ikke være slik. Er hennes liv mer verdt enn mitt?» 
  47. ^ Lars M. Glomnes (12. juni 2010). «Krekar: - Barna kan ta blodhevn». VG. Besøkt 14. mars 2020. 
  48. ^ Tone Tveøy Strøm-Gundersen; Lars Akerhaug (12. juni 2010). «PST-sjefens løsning ble avvist». Aftenposten. Besøkt 14. mars 2020. 
  49. ^ Wladimir van Wilgenburg (3. januar 2012). «Kurdish Extremist Says He Will Return». Rudaw (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2012. Besøkt 14. mars 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: mulla Krekar – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mulla_Krekar&oldid=24599188»