Koekelbergbasilikaen
| Koekelbergbasilikaen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Koekelberg[1] Ganshoren | ||
| Plassering | Koekelberg | ||
| Bispedømme | Mechelen-Brussel erkebispedømme | ||
| Byggeår | 12. oktober 1905 | ||
| Offisiell åpningsdato | 13. oktober 1951 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | art deco neobysantinsk arkitektur | ||
| Arkitekt | Albert Van Huffel Pierre Langerock Paul Rome | ||
| Byggemateriale | armert betong | ||
| Beliggenhet | |||
 Koekelbergbasilikaen 50°52′00″N 4°19′02″Ø | |||
Koekelbergbasilikaen (fransk: Basilique du Sacré-Coeur eller Basilique de Koekelberg, nederlandsk: Basiliek van het Heilig Hart eller Basiliek van Koekelberg)[2] er verdens femte største kirke. Basilikaen er 89 meter høy, 167 meter lang og bygget i art deco-stil. Innvendig er den dekket med terrakotta og smykket med praktfulle glassmalerier. Basilikaen ligger i kommunen Koekelberg som er en del av hovedstadsregion Brussel.
Historie
[rediger | rediger kilde]På midten av 1800-tallet drømte kong Leopold I om å gjøre den ubebodde Koekelberg-bakken i det nordvestlige Brussel til et kongelig residensområde.
Etter hans død så hans sønn og etterfølger, kong Leopold II, for seg å bygge et belgisk Panthéon dedikert til store belgiere der,[3] inspirert av det franske Panthéon i Paris, for å minnes 50-årsjubileet for den belgiske uavhengighet. Kongen droppet dette prosjektet på grunn av mangelen på entusiasme i den belgiske befolkning. Deler av hans tanke er likevel fortsatt attestert i dag av de to store avenyene - Avenue des Gloires Nationales / Landsroemlaan og Avenue du Panthéon / Pantheonlaan - som grenser til stedet.
I 1902 besøkte Leopold II basilique du Sacré-Cœur i Paris, som da var under bygging, og inspirert av den bestemte han seg for å bygge en pilegrimskirke hjemme, en nasjonal helligdom dedikert til Jesu hellige hjerte.[4][3] Mens han så muligheten til å bygge sitt nasjonale Panthéon ved Namurporten i Ixelles, godtok Leopold II at området Koekelberg ble avstått av Compagnie immobilière de Belgique til den katolske kirke med sikte på å bygge den nasjonale basilikaen der. Donasjonsbrevet på de 3,32 ha (8,2 dekar) mark ble undertegnet den 12. desember og bekreftet den 31. desember ved kongelig resolusjon.
Basilikaen ble bygd for å feire Belgias 75-årsjubileum som selvstendig stat. Kardinal Pierre-Lambert Goossens velsignet, og Kong Leopold II la ned, grunnsteinen den 12. oktober 1905. Tegningene til basilikaen var opprinnelig i nygotisk stil og ble tegnet av arkitekten Pierre Langerock (1856-1923).
Grunnarbeidene startet i 1909, men prosjektet ble forsinket på grunn av kongens død 17. desember 1909.
Da første verdenskrig brøt ut, sviktet de belgiske statsfinansene, og byggingen stoppet opp. Da var grunnarbeidene ferdige, men ikke noe særlig mer enn det.
Under oppholdet under krigen fant det også sted en endring i arkitektonisk smak.[5] Et nytt Art Deco-design inspireert av nybysantinsk stil ble derfor tegnet av arkitekt Albert Van huffel (1857-1935) sammen med ingeniør Paul Rome (1896-1989). I 1925 fikk deres 1/40-modell av det ferdige design belønnet med en arkitekturpris under Verdensutstillingen i Paris.[6][7] Denne meget detaljerte modellen er fortsatt utstilt i basilikaen.[8]
I 1919 viet den belgiske kardinal Désiré-Joseph Mercier monumentet til ofrene for første verdenskrig. Da Van huffel døde i 1935, ble Paul Rome overlatt til å fullføre byggingen av basilikaen.
Koekelberg-basilikaen ble innviet i 1951 av kardinal Jozef-Ernest van Roey, selv om den ennå ikke var helt fullført. Innvielsen tok to dager: Basilikaen var så stor at ikke alle byggets vegger kunne bestenkes med vievann i løpet av én dag.[2]
I 1953 var de to tårnene ferdige. Søndre tverrskip ble åpnet i 1958, og nordre tverrrskip i 1962. Kuppelen og med den var den eksterne struktur ferdig i 1969, Den 11. november 1970,feiret kardinal Leo Jozef Suenens sitt 25-årsjubileum som erkebiskop av Mechelen–Brussel i basilikaen. Denne datoen er betraktet som sluttpunkt for byggingen av basilikaen.[9]
Den 4. juni 1995 ble pater Damian de Veuster SS.CC. saligkåret i basilikaen av pave Johannes Paul II.
Basilikaen fungerer som en sognekirke for fire Brussel-distrikter samt er en turistattraksjon og et internasjonalt sted for bønn for fred. I tillegg til de hellige rom, rommer basilikaen også to museer, inkludert et museum for kristen kunst. I tillegg til gudstjenester, finner også kulturelle arrangementer og utstillinger sted der.[2]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Basyn, Jean-Marc (2000). «L'art Déco religieux». I Région de Bruxelles-capitale. Un siècle d'architecture et d'urbanisme 1900–2000. Liège: Editions Mardaga. s. 69. ISBN 2-87009-755-7.
- Pirlot, Anne-Marie (2004). «L'exposition de Paris (1925)». I Région de Bruxelles-capitale. Modernisme art déco (på French). Liège: Editions Mardaga. s. 15. ISBN 2-87009-871-5.
- Rion, Pierre (1986). La Basilique de Koekelberg : architecture et mentalités religieuses. Louvain-la-Neuve: Institut supérieur d'archéologie et d'histoire de l'art. s. 141. OCLC 15047024.
- Stéphany, Pierre (2006). «Bruxelles. La basilique de Koekelberg». La Belgique en cent coups d'oeil (på French). Tielt: Lanno Publishers. ISBN 2-87386-445-1.
- Vandenbreeden, Jos; de Puydt, Raoul Maria (2005). Basilique Koekelberg: monument art déco. Bruxelles: Editions Racine. ISBN 90-209-6144-6.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ erfgoedkaart.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Alexander Brüggemann: Wenig geliebte Nationalkirche: Brüssels Koekelberg-Basilika wird 50. I: Katholisch.de, 15. november 2020.
- ^ a b Stéphany 2006, s. 61.
- ^ Vandenbreeden & de Puydt 2005, s. 13.
- ^ Pamflett fra Koekelbergbasilikaen, 2013
- ^ Pirlot 2004, s. 15.
- ^ Vandenbreeden & de Puydt 2005, s. 25.
- ^ «The Architect of the Basilica of Koekelberg». www.basilicakoekelberg.be. Besøkt 25. august 2022.
- ^ «History of the Basilica – official website». 7. juli 2008. Arkivert fra originalen 12. februar 2009. Besøkt 10. januar 2009.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Basilica of the Sacred Heart, Brussels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Virtuell rundtur i Koekelbergbasilikaen
