Hopp til innhold

Klostergata (Moss)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klostergata
Klostergata
Basisdata
Navn (148)
KommuneMoss
Kommunenr0104
TilstøtendeGubberogata, Fjellveien, Markveien, Scharres gate, Øvre gate, Repslagergata, Solveien og Dyreveien.

Kart
Klostergata
59°25′46″N 10°40′14″Ø

Klostergata (1-48) er en gate i Moss sentrum. Gaten starter der Ryggeveien slutter i krysset med Dyreveien, og slutter i krysset med Riksvei 19. Klostergata har sitt navn fra den tiden gaten var den første delen av veien fra Moss til Værne kloster i Rygge. Gaten er også en del av den tidligere veien som gikk mellom Kristiania og Fredrikshald. Den bar den gang navnet Den Fredrikshaldske Kongevei.[1] Langs gaten ligger blant annet Eldbjørgs Ballett & Dansestudio, Evangeliesenteret Bruktbutikk, Bytårnet skole og mange boliger som beregnes som kulturminner[2].

I gammel tid ble Klostergata kalt Kloften[3] eller Kløften[1]. Radet var også et tidligere navn på gaten. I 1882 fant det sted en gatenavnforandring, og navnet ble endret fra Radet til Klostergaden.[4][5] I nyere tider har navnet blitt endret i takt med det norske språket, til Klostergaten, og senere til Klostergata, slik den heter i dag.

Klostergata holder på flere av Moss sine viktigste historier og minner. Bare i Klostergata ligger det totalt 23 kulturminner[2], og de eldste husene er bygget på tidlig 1700-tallet.[6] Rundt den tiden var Klostergata en sentral ferdselsåre[1], og gjorde derfor gaten til et viktig område for handel og næringsvirksomhet.

Beboerne i Klostergata hadde flere forskjellige yrker og mange i Moss1800-tallet jobbet gjerne på Cellulosen, Peterson. I Klostergata alene bodde det 10 cellulosearbeidere[7]. Håndverkeryrket var svært viktig på denne tiden, og behovet for håndverkere var økende, mye på grunn av industrialiseringen som kom til Norge på denne tiden. Det var behov for folk som kunne reparere maskiner. Også etter bybrannen i 1881[1] ble det et økt behov for håndverkere i Klostergata. Alt i alt bodde det 19 forskjellige håndverkere i Klostergata som jobbet enten i byen eller i gaten.

Inntil 1957 var Klostergata en del av Riksvei 1. Gaten var prydet med en Lindetre-allé som ble fjernet i 1958.[8]

Det har tidligere vært en reperbane langs Klostergata, på nr 15 til 21.

Forandringer i Klostergata

[rediger | rediger kilde]

Strukturen på selve Klostergata har endret seg en god del de siste 300 årene. Klostergata er blant en av gatene i Moss som har beholdt sine gamle fasader fra 1700-tallet. Med tiden har Klostergata forandret seg og mange av trekkene fra eldre tider er visket ut. Husene er i dag det vi kaller halv-modernisert. Klostergata 5 er et eksempel på dette.[9]

Fra gammelt av var Klostergata en del av en allé som trolig gikk helt til Rygge kirke.[10] Denne alléen er ikke like tydelig i dag, men det er mulig å se spor av den uten for Malakoff videregående skole, i Dyreveien og området rundt Værne Kloster. I gammel tid var gata belagt med brostein, dette er nå fjernet og byttet ut med asfalt. Det er likevel synlig spor av også brostein i sidegaten ved Malakoff vgs.

Bygningene i Klostergata var tidligere i tre eller mur og kunne ha både 1,5 eller 2 etasjer. Senere på 1800-tallet bygde de opp til 4 etasjes bygninger som besto av mur. Det ble også innført murtvang som følge av bybrannen som var i både 1858 og 1881. Brannen i 1881 ødela kun deler av Klostergata, men utslettet blant annet bygningene i søndre Kongensgate. Brannen førte til utvidelse av gatebredden i begge gatene.[1]

16. juli 1881 startet den andre av to store bybranner i Moss og strakk seg langs med Klostergaten og Kongens gate. Brannen startet ved Moss bryggeri og bevegde seg sør- og øst over Klostergaten 1. Brannen varte i ca. 8 timer og tok totalt 39 hus[11][12]. Daværende klostergata 21 var en av husene som gikk med brannen den gangen. Dagens Klostergata 21 ble bygd etter de store bybrannene, i 1858 og 1881. Etter brann hendelsene ble det innført murtvang for å forebygge andre store bybranner.

Alle skraverte bygninger ble ødelagt i brannen i gatene.

Tidligere var Welhavens gate[13] en del av Klostergata.

Brynhildsenstein

[rediger | rediger kilde]

Brynhildsenstein ble funnet opp av murer og produsent av betongblokker, Brynhild Brynhildsen (1890-1981), og produsert på B. Bryhnildsen Cementvarefabrikk[14], etablert i 1913 i Moss. Steinen var spesiell og kan sammenlignes med dagens lecablokker, den eneste forskjellen er at Brynhildsenstein var av stein, og ikke brent leire omdannet til små porøse kuler, slik lecablokkene produseres.

Klostergata med nr 21 avmerket, nr 21 markert i en brun farge, trolig grunnet at huset er bygget av en brynhildsensstein som var relativt ny.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Postkort fra cirka 1900–1904. Klostergata 13 til venstre og 22 til høyre.
Klostergata sett mot nord i 1964. Til høyre Klostergata 6.

Bilder av bygninger

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». www.mosshistorielag.no. Besøkt 19. september 2019. 
  2. ^ a b «Kulturminnesok.no». Besøkt 11. september 2019. 
  3. ^ «Moss Historielag: Vassbygda 1776» (PDF). Besøkt 19.09.2019. 
  4. ^ Vogt, Jørgen Herman (1946). Fra småbylivet i mos. s. 167–69. 
  5. ^ Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. 96–97. 
  6. ^ «Klostergata som en «håndsverksgate» i 1891.». Besøkt 9. september 2019. 
  7. ^ «Strandsitteren nr 1». 2018. 
  8. ^ «__Moss». www.riksvei.no. Besøkt 19. september 2019. 
  9. ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 19. september 2019. 
  10. ^ «Moss». Besøkt 19.09.2019. 
  11. ^ «Bybrannen i Moss 1881 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 18. september 2020. 
  12. ^ «Bybranner – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 18. september 2020. 
  13. ^ «Moss Historielag: Moss 1914 - bygningsmateriale» (PDF). Besøkt 19.09.2019. 
  14. ^ «B. Brynildsen – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 18. september 2020.