Killingen
| Killingen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Killingen 59°54′34″N 10°39′32″Ø | |||
Killingen er en øy vest for Bygdøy i Oslo, som ble fredet sammen med mye av Bygdøy i 2012. På øya er det en stor småbåthavn og slipp for småbåter. I 1923 sto et slag mellom spritsmuglere og politi i sundet mellom Killingen og Bygdøy Sjøbad.
Beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Killingen ligger i Lysakerfjorden rett vest for Bygdøy sjøbad, ved et trangt sund. Over sundet går det en flytebro med ca. 3 meters høyde for båters passering. Syd i sundet mellom Killingen og Bygdøy ligger Kakaoskjær og Kaffiskjæret (nordligst), som etter tradisjonen har fått navnet fordi fiskere pleide å koke kaffe her. Det også er et viktig hekkested for fiskemåke.
Øya og historien
[rediger | rediger kilde]Øya er 92,8 mål stor. Øya var for flere hundre år siden to øyer, Nordre og Søndre Killingen.
Killingen har noen få fastboende og enkelte fritidsboliger. Øya er i privat eie og ikke underlagt reguleringsplan.
På Killingens østside, ved sundet mot Bygdøy, lå Herberns Baatbyggeri A/S, hvor Sigurd Fr. Herbern konstruerte bl.a. éntype seilbåten Killing i 1952. Nå ligger Sjøsenteret marina her med båthavn for ca. 400 båter og vinteropplag. Sydvest på øya ligger Sydenden Slipp med vinteropplag for båter. Fra 2006 har det pågått en konflikt mellom eier av båthavnen på Killingen og staten i forbindelse med opprustning av Bygdøy Sjøbad på landsiden, om blant annet flytting og bruk av flytebroen.
Letterslaget i 1923
[rediger | rediger kilde]Natt til 24. mars 1923 var det kamper mellom spritsmuglere, såkalte «lettere» som ranet spritlaster fra smuglere og politiet på Killingen og Bygdøy sjøbad. Bygdøy hadde rykte som «smuglerland» etter de mange spritlastene som ble satt i land der. To politimenn fra Aker politi, som hadde tatt beslag i spritlasten på Killingen og la ut mot sjøbadet, ble liggende i en båt mellom rivaliserende grupper i over to timer, blødende fra skuddskader, den ene også med knust nesebein etter steinkasting. Politifolkene greide å rømme til en villa i nærheten, der smuglerne forsøkte å bryte seg inn, men politiets forsterkninger kom dem i forkjøpet. Den ene politimannen ble vansiret for livet, og dette såkalte «Letterslaget» vakte stor oppmerksomhet i samtiden.[1]
Fredning og Killingen naturminne
[rediger | rediger kilde]I april 2007 varslet Riksantikvaren at øya vil bli foreslått fredet som del av fredningen av H.M. Kongens eiendommer på og ved Bygdøy, og i 2012 ble fredning vedtatt.
Killingen naturminne (VV00000789) ble fredet 15. januar 1988 og omfatter et 3 dekar stort område nordvest på øya med fossile bergarter.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arne Kjeldstadli og Nils P. Thuesen: Indre Oslofjord. Fra Oslo til Drøbak. Historie – natur – havner. I serien Kysten vår. Oslo: Orion, 2006, side 39
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Per Ole Johansen: Brennevinskrigen. En krønike om forbudstidens Norge. Oslo, Gyldendal, 1985, side 126–29.
- ^ (no) Killingen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase. Besøkt 24. november 2010
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- Forskrift om fredning av Bygdøy kulturmiljø, Oslo kommune, Oslo, 2012. Besøkt 4.9.2022.
- Killingen båtforening Arkivert 1. juli 2007 hos Wayback Machine.. Besøkt 4.9.2022.
- (no) «Killingen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.