Bygdøy sjøbad
| Bygdøy sjøbad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Bygdøy sjøbad 59°54′40″N 10°39′58″Ø | |||
Bygdøy sjøbad er et strandområde i Oslo, på den nordvestlige delen av halvøya Bygdøy, med den lille øya Killingen utenfor. Stranden ligger i enden av Holsts vei. Området har sandstrand, badeflåte med stupebrett (1.2 m), benker, toalett av transportabel type, utedusj og vannkran samt søppeldunker. Det er kyststi langs området og Paradisbukta og badeområdene på Huk er i gangavstand. Vann- og bunnforhold er varierende. Det er mange fine turveier og stier i området som ble fredet som kulturminne i 2012. Ved badeplassen er det også en avgiftsbelagt parkeringsplass som fort fylles opp på fine sommerdager. Statsbygg og Norsk Folkemuseum har ansvaret for drift og vedlikehold av anlegget som er en del av Folkeparken på Bygdøy.
Historie
[rediger | rediger kilde]
«Bygdø Søbad» åpnet i 1880, i en periode da bading var blitt populært. Spesielt bading i saltvann ble ansett som helsebringende. Badingen foregikk i badehus med badekummer i skilte avdelinger for menn og kvinner.[1] Tilstrømningen til Bygdø Søbad ble så stor at en utvidelse var nødvendig allerede i 1884-85, med et eget damebad. Bygdø søbad var en del av Bygdøy kongsgård og fra 1837 ble hele området utviklet som folkepark for Christianias befolkning. En folkepark skulle ha severdigheter og et bad passet godt inn i planen. I tilknytning til badet åpnet en restaurant hvor gjestene kunne nyte forfriskninger. Det gikk dampskip i regelmessig rute fra Piperviken i byen til Sjøbadet i sesongen. Underholdningstilbudet ble sommerstid utvidet med musikk- og kabaretkvelder på friluftsscenen, der tidens mest populære artister opptrådte.
Stedets isolerte beliggenhet vinterstid gjorde det attraktivt for illegal virksomhet. I forbudstiden sto Norgeshistoriens største smuglerslag her, det såkalte «Letterslaget». Stedet fikk med tiden et noe belastet rykte. På denne tiden ble Indre Oslofjord i tillegg sterkt forurenset og badelysten avtok. Etter okkupasjonen ønsket Kongsgården en annen profil på stedet. Restauranten og friluftsscenen ble leid ut til Godtemplarorden, som drev stedet alkoholfritt.
På 1950-tallet fikk Sjøbadet et oppsving da rocken inntok scenen. Men glansdagene var over, bygningsmassen var gammeldags og vedlikeholdsbehovet stort. Badene ble revet og kaianlegget ble tidlig på 1960-tallet omlagt til småbåtutleie. Oslo kommune fikk Bygdø Kongsgård med på å legge ut området som friareal, og gjenstående bygninger ble revet. Uten vedlikehold og skjøtsel grodde områdene raskt igjen. Deler av området ble festet bort til næringsvirksomhet drevet i forbindelse med Sjøsenteret på øya Killingen. I dag er det lite annet enn gjengrodde murer igjen av restaurantanlegget som hadde sin glanstid rundt 1900.
Statsbygg restaurerte i 2007-2008 strandområdet ved gamle Bygdøy Sjøbad. Norsk Folkemuseum og Statsbygg overtok i 2008 skjøtselen av områdene. i dag er strandområdene her populære rekreasjonsområder.
Dampskip gikk i rute fra Pipervika til Bygdøy sjøbad fra 1884 eller noe tidligere inntil 1930-årene[2]
Nyåpning 2008
[rediger | rediger kilde]
I 2008 åpnet Bygdøy sjøbad som nyanlagt strand i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som en del av regjeringens politikk for å øke allmennhetens tilgang til strandsonen i osloområdet. Gjennomføringen var meget konfliktfylt, fordi departementet blant annet satte betingelser om åpning av Killingen med sine båthavner for allmennheten, hvis broen fra øya fortsatt skulle få ha landfeste ved sjøbadet. Tingretten stoppet frakopling av broen og konflikten er ikke løst.
Fredning
[rediger | rediger kilde]Riksantikvaren foreslo i 2007 området Bygdøy sjøbad ligger på fredet[3] I februar 2012 ble det i statsråd ført vedtak om fredning av Bygdøy Kulturminne, hvor også sjøbadet inngår.
Kulturminne
[rediger | rediger kilde]Bygdøy sjøbad er et kulturminne og har nummer 137446 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Se også
[rediger | rediger kilde]Killingen, blant annet om «Letterslaget» i 1923.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Moland, Tallak: Oslos byrom gjennom 200 år. Oslo: Press, 2014, side 62. ISBN 978-82-7547-745-1.
- ^ Oslo byleksikon 2000-utgaven s. 88. I Bård Kolltveit: «Båttrafikken mellom Oslo og Bygdøy». I Byminner 3/1976, ss. 3-16, gis opplysning om trafikk frem til 1905, men ikke om senere trafikk
- ^ Varsel om fredningsforslag, Riksantikvarens hjemmeside (lest 21. april 2008)
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Oslo byleksikon, 2000-utgaven s. 88
- Bygdøy Sjøbad. Norsk Folkemuseums nettsted, udatert Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 6. juni 2013)
- Killingen båtforening, om konflikten om anlegget i 2007 og 2008 (besøkt 21. april 2008)
- Regjeringen vil bruke 15 mill. kroner fra salg av en eiendom på Huk til å oppgradere Bygdøy sjøbad. Regjeringens hjemmeside (besøkt 21. april 2008)