Julian Huxley

Julian Huxley
Født		22. juni 1887 London
Død		14. feb. 1975 (87 år) London
Beskjeftigelse		Evolusjonsbiolog, etolog, skribent, professor, filosof, fysiolog, biolog, filmregissør
Embete		Director-General of UNESCO
Utdannet ved		Balliol College Eton College
Ektefelle		Juliette Huxley
Far		Leonard Huxley
Mor		Julia Huxley
Søsken		Aldous Huxley Andrew Huxley [Noel] Trevenen Huxley Margaret Arnold Huxley
Barn		Anthony Huxley Francis Huxley
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Gravlagt		Golders Green Crematorium
Medlem av		Royal Society Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		11 oppføringer Fellow of the Royal Society Årets humanist (1962) Kalinga-prisen (1953) Darwinmedaljen (1956) Darwin–Wallace Medal (1958) Frink Medal (1973) Godman-Salvin Medal (1971) Anisfield-Wolf Book Award (1937) Albert Lasker Basic Medical Research Award Knight Bachelor Newdigate Prize
Julian Huxley på Commons

Julian Sorell Huxley (født 22. juni 1887, død 14. februar 1975) var en britisk biolog, forfatter, humanist og internasjonalist, kjent for sine populærvitenskapelige bøker og foredrag. Han var den første generaldirektøren i UNESCO og ble slått til ridder av dronning Elisabeth II i 1958.

Thomas Henry og Julian Huxley i 1895.

Familietre

Huxley kom fra en fornem familie. Hans bror var forfatteren Aldous Huxley, hans halvbror en annen biolog og vinner av Nobelprisen i fysiologi eller medisin Andrew Huxley, hans far var forfatter og redaktør Leonard Huxley, og hans farfar var biolog T.H. Huxley, kjent som kollega av og støttespiller for Charles Darwin. Hans morfar var akademikeren Tom Arnold, og oldefaren Thomas Arnold er kjent som rektor på kostskolen Rugby School på 1800-tallet.

Tidlig liv

Huxley ble født i Londonhuset til sin tante, romanforfatteren Mary Augusta Ward, mens hans far var tilstede på jubileumsfeiringen for Dronningregent Victoria av Storbritannia. Huxley vokste opp i familiens hjem i Surrey hvor han tidlig viste interesse for naturen, og han fikk lære av sin farfar. Tretten år gammel begynte Huxley på Eton College, og videreutviklet sin forskerinteresse i skolens laboratorier, som hans bestefar hadde tvunget skolen til å bygge flere tiår tidligere. På Eton utviklet han en interesse for ornitologi og i 1905 mottok han et stipend i zoologi ved Balliol College, Oxford.

Akademisk liv

I 1906, etter en sommer i Tyskland, tok han plass i Oxford, hvor han utviklet en spesiell interesse i embryologi and encellede organismer. I høstsemesteret av sitt siste studieår ved Oxford (1908) døde hans mor av kreft. I 1909 gikk han ut med toppkarakterer og ble tilbudt Naples-stipendet. Han tilbrakte et år ved Naples Marine Biological Station hvor han utviklet sin interesse i his interest i embryologi og forsket på bl.a. kråkeboller. I 1910 fikk han en undervisningsstilling ved Oxford, men i 1912 ble han forespurt av Edgar Odell Lovett om å ta lederstillingen i biologi ved det nystartede Rice Institute i Houston, Texas. Huxley aksepterte tilbudet og tiltrådte stillingen følgende år.

Men før han tilrådde stillingen ved Rice Institute, tilbrakte Huxley et år i Tyskland for å forberede sin nye, krevende jobb. Mens han arbeidet der i et laboratorium, bare måneder før utbruddet av første verdenskrig, overhørte Huxley kollegaer kommentere et passerende fly, «det vil ikke være lenge før disse flyene flyr over England». Dette var med på å befeste Huxleys sterke internasjonalistiske politiske ståsted. Mens han var i Tyskland hadde Huxley et nervøst sammenbrudd og returnerte til England for å hvile i et kurbad. Samtidig hadde også broren Trev også et sammenbrudd, som førte til at han hengte seg selv.

I september 1916 returnerte Huxley fra Texas for å hjelpe til med krigsarbeidet gjennom arbeid i etterretningen, først i det som senere ble Government Communications Headquarters og siden i Nord-Italia. Etter krigen ble Huxley tilbudt en vitenskapelig stilling ved New College, Oxford, som hadde mistet mange ansatte og studenter i krigen. I 1925 flyttet Huxley til King's College London, som professor i zoologi, men i 1927 forlot han undervisning og forskning for å jobbe fulltid med H. G. Wells og hans sønn G. P. Wells og The Science of Life (se under).

I 1935 ble Huxley utnevnt som sekretær i Zoological Society of London, og brukte mye av de neste syv årene på å drive foreningen og deres zoologiske hager, London Zoo og Whipsnade Park, ved siden av hans egen zoologiske forskning. I 1941 ble Huxley invitert til en forelesningsturné i Amerikas forente stater og skapte kontrovers etter å ha fortalt at han mente USA burde delta i andre verdenskrig noen uker før angrepet på Pearl Harbor. Fordi USA ble med i krigen, ble forelesningsturnéen utvidet og styret i Zoological Society, som var ambivalente i forhold til sin sekretær, brukte dette som en unnskyldning for å fjerne ham fra vervet. Huxley brukte denne anledningen til å dedikere store deler av resten av hans liv til spredning av vitenskapen, og politiske saker.

Så vel som gjennom hans zoologiske forskning bidro Huxley med teoretiske arbeider om evolusjonærbiologi, og han var en av mange nøkkelpersoner i modern evolutionary synthesis. Fuglekikking i barndommen ga Huxley hans interesse i ornitologi, og gjennom hele livet hjalp han til å tenke ut systemer for overvåking og bevaring av fugler. Han skrev flere papers om avian etologi. Han forskningsinteresser inkluderte også medisin og det nye feltet molekylærbiologi. Han var en venn av og mentor for biologen Konrad Lorenz.

Huxley lagde de nye benevnelsene «mentifacts», «socifacts» og «cultural artifacts» for å beskrive hvordan kulturelle trekk skaper sitt eget liv, som spenner over generasjoner. Tanken er relatert til memetikk. Mot slutten av livet hadde Huxley en nøkkelrolle i å bringe den arbeidene av den franske jesuittvitenskapsmannen Pierre Teilhard de Chardin til den engelsktalende offentligheten.

UNESCO

I 1930-årene besøkte Huxley Kenya og andre østafrikanske land for å se bevaringsarbeidet, inkludert opprettelsen av nasjonalparker, som skjedde i de få områdene som bestod ubebodde pga. malaria. Han ble senere spurt av den britiske regjeringen om å kartlegge de vestafrikanske samveldelandene for passende steder å anlegge universiteter. På disse reisene utviklet Huxley en bekymring for utdannelse og bevaring over hele verden, og var derfor involvert i dannelsen av FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO), og han ble organisasjonens første generaldirektør i 1946.

Huxleys internasjonalistiske og bevaringsinteresser bidro også til at han stiftet organisasjonen som nå heter Worldwide Fund for Nature (WWF).

Humanisme

Mindre kjent er det faktum at Huxley, som var humanist, også var president for stiftelseskongressen til International Humanist and Ethical Union, og at han satt sammen med John Dewey, Albert Einstein og Thomas Mann i interimsstyret i First Humanist Society of New York i 1929.

Eugenikk

Huxley var en forkjemper for eugenikk som en metode for å bedre samfunnet. Huxley skrev to kritiske bøker om genetikk i Sovjetunionen (hvor han besøkte to ganger), som var dominert av lysenkoisme, en pseudovitenskapelig doktrine avledet av den dialektiske materialisme og som hevder at tillærte karakteristika kan arves. Huxley fryktet at genetisk stagnasjon ville inntreffe blant menneskene uten hjelp fra eugenikk, noe lysenkoistene avviste.

Mens Huxley så eugenikk som viktig for å fjerne uønskede varianter fra de menneskelige gener, mente han at rasene var like, og var en tydelig kritiker av både den eugeniske ekstremismen som dukket opp i 1930-årene, og av påstanden om at arbeiderklassen var eugenisk mindreverdige (Kevles 1985). Huxley var en kritiker av bruken av rase som et vitenskapelig konsept, og som respons til den økende fascismen i Europa ble han spurt om å skrive We Europeans. Denne boka, hvor han samarbeidet med etnologen A. C. Haddon, sosiolog Alexander Carr-Saunders og Charles Singer, foreslår blant annet at ordet rase bør erstattes av etnisk gruppe. Etter andre verdenskrig var han del av arbeidet som forberedte UNESCO-erklæringen Rasespørsmålet [1], som hevdet at «En rase, fra et biologisk ståsted, kan derfor defineres som en av de populasjonsgruppene som utgjør arten Homo sapiens» og

«Hva kan nå vitenskapsmennene si om menneskegruppene som kan observeres nå for tiden? Menneskelige raser kan og har vært klassifisert av forskjellige antropologer, men nå for tiden er antropologer flest enige som å klassifisere størstedelen av dagens menneskehet i tre store deler, som følger: den mongoloide del, den negroide del og den caucasoide del».

UNESCO-erklæringen hjalp også til å bryte ned forestillingen av at jøder utgjør en distinkt rasegruppe når den fastslo at «katolikker, protestanter, muslimer og jøder er ikke raser...»

I etterkrigsårene, som følge av de sjokkerende resultater av misbrukt eugenikk, lagde Huxley i 1957 det nye begrepet «transhumanisme» for å beskrive det synet at mennesket skulle bedre deg selv gjennom forskning og teknologi, muligens inkludert eugenikk, men viktigere forbedring av det sosiale miljø.

Offentlig liv og populærvitenskap

Huxley oppdaget det lukrative i populærvitenskapelig skriving etter å ha publisert artikler i aviser. Sent i 1920-årene ble han introdusert for bokskriving når han ble bedt om å bidra i to prosjekt, en lærebok om dyrebiologi med hans Oxford-kollega J. B. S. Haldane, og med H. G. Wells i et ni-binds serie med populærvitenskapelige bøker om biologi, The Science of Life. Andre publikasjoner å merke seg inkluderer Essays of a Biologist og Evolution: The Modern Synthesis.

I 1934 samarbeidet Huxley med Alexander Korda for å skape verdens første naturhistoriske dokumentarfilm ^{[trenger referanse]}, The Private Life of the Gannet (havsule), på Pembrokeshire-kysten. For denne vant de en Oscar for beste dokumentar.

Senere i livet ble han kjent for et bredere publikum gjennom TV- og radio-opptredener. I 1939 ble han spurt av BBC om å være del av et fast panel i et kunnskapsprogram på BBC Home Service, The Brains Trust, hvor han og de andre i panelet ble bedt om å diskutere innsendte spørsmål fra lytterne. Programmet var befullmektiget å holde oppe krigsmoralen, ved å by forebygge at krigen skulle «forstyrre den normale diskusjon av interessante tanker.» Han var også en fast paneldeltager i en av BBCs første quizshow, «Animal, Vegetable, Mineral?» i 1955.

I sine essay Den overfylte verden (The Crowded World) publisert i Evolusjonær humanisme (Evolutionary Humanism) (1964), var Huxley åpent kritisk til kommunistiske og katolske holdninger til prevensjon, befolkningskontroll and overbefolkning. Basert på variable forhold av compound interest, predikerte Huxley en framtidig verdensbefolkning på 6 milliarder ved 2000. FNs befolkningsfond markerte 12. oktober 1999 som 6-milliarder-dagen.

Huxley var i nær forening med de britiske rasjonalist- og humanist-bevegelsene. Han var æresmedlem i Rationalist Press Association fra 1927 til sin død, og ved stiftelsen av British Humanist Association i 1963 ble han deres første president til han ble etterfulgt av AJ Ayer i 1965. Han var også interimpresident i IHEU. Mange av Huxleys bøker tar opp humanistiske temaer.

Arbeider

• Essays of a Biologist (1923)
• Animal Biology (med J. B. S. Haldane, 1927)
• Religion Without Revelation (1927, revidert 1957)
• The Tissue-Culture King (science fiction, 1927)
• The Science of Life (med H.G. & G.P. Wells – 1931)
• Scientific Research and Social Needs (1934)
• Thomas Huxley's Diary of the Voyage of H.M.S. Rattlesnake (1935)
• We Europeans (med A. C. Haddon, 1936)
• The present standing of the theory of sexual selection i G. R. de Beer (Red.), Evolution: Essays on aspects of evolutionary biology (s. 11-42). Oxford: Clarendon Press. (1938)
• The Living Thoughts of Darwin (1939)
• The New Systematics (1940)
• Evolution: the Modern Synthesis (1942)
• Evolutionary Ethics (1943)
• Touchstone for Ethics (1947)
• Man in the Modern World (1947) eBook
• Heredity, East and West (1949)
• Evolution in Action (1953)
• Biological Aspects of Cancer (1957)
• Towards a New Humanism (1957)
• New Bottles for New Wine (1958)
• The Coming New Religion of Humanism (1962)
• The Humanist Frame (1962) utarbeidet til Essays of a Humanist (1964) utarbeidet Evolutionary Humanism
• From an Antique Land (1966)
• The Courtship Habits of the Great Grebe (1968)
• Memories (2 vol., 1970 og 1974)

Litteratur

• Kevles, D. J., 1985. In The Name Of Eugenics. University of California Press.

Eksterne lenker

• Kort biogafi.
• Wikiquote

Essays

• "Transhumanism" in New Bottles for New Wine. London: Chatto & Windus, 1957.
• "The New Divination" Arkivert 11. februar 2021 hos Wayback Machine. in Essays of a Humanist. London: Chatto & Windus, 1964.