Josef Remmele
| Josef Remmele | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mars 1903 Auerbach | ||
| Død | 3. des. 1948 (45 år) Landsberg fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Konsentrasjonsleirvakt | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Josef Remmele (1903–1948) var et tysk SS-medlem og leder av konsentrasjonsleiren Eintrachthütte. Som krigsforbryter ble Remmele dømt til døden i Dachau-prosessene og henrettet.
Liv
[rediger | rediger kilde]Sønnen av en bonde gikk på folkeskolen i syv år og på videregående skole i tre år. Deretter arbeidet han i foreldrenes landbruksbedrift, som i 1907 hadde flyttet til Zusmarshausen. Remmele var gift, og ekteskapet resulterte i to barn. Den 1. april 1930 meldte han seg inn i NSDAP (medlemsnummer 217.435), og den 1. august 1932 ble han medlem av SS (SS-nummer 41.969).
Etter maktovertakelsen til nasjonalsosialistene, ble Remmele fra 29. juli 1933 medlem av vakttroppen i konsentrasjonsleiren Dachau. Opprinnelig SS-mann, ble han forfremmet til SS-Oberscharführer i november 1938 og til SS-Hauptscharführer i februar 1939. Mellom juli 1938 og september 1942 ble Remmele flere ganger midlertidig stasjonert i ytre leirer under Dachau. I Dachau fungerte han som blokkfører, arbeidssjef og – påvist i november 1940 – som rapportfører. Dachau-fangen Edgar Kupfer-Koberwitz rapporterer i sine dagbøker om appellseremonier, der Remmele skjelte ut syke fanger som simulatorer og sparket dem på skinnleggen.[1]
Fra september 1942 var Remmele en del av vakttroppen i konsentrasjonsleiren Auschwitz og ble hovedsakelig satt inn i konsentrasjonsleiren Monowitz frem til mai 1943. Fra mai 1943 til juli 1944 ledet Remmele konsentrasjonsleiren Eintrachthütte, en ytre leir tilhørende Auschwitz. Det sies at Remmele med glede satte hunder til å angripe fanger. Etter en masseflukt av fanger ble Remmele avløst som leder av leiren Eintrachthütte og ledet deretter ytre leiren Jawischowitz.[2] Etter "evakueringen" av leiren i januar 1945, ble han satt inn i personalavdelingen til SS-økonomisk- og administrasjonshovedkontor (WVHA) i Berlin. Fra mars 1945 var Remmele vaktmann i en SS-leir i Mysen i Norge, hvor han ble tatt til fange av britiske styrker den 6. juli 1945.
Som medlem av Dachau-vakttroppen ble Remmele stilt for retten i en etterfølgende prosess til hovedprosessen i Dachau, foran en amerikansk militærdomstol. Blant anklagepunktene var deltakelse i henrettelser av sovjetiske krigsfanger mellom november 1941 og mars 1942, utvelgelse av fanger for de såkalte invalidetransportene, der han også valgte ut mislikte, friske fanger til gassing, personlig drap av minst fem fanger, aktiv deltakelse i utførelsen av såkalte leirstraffer som hengning i et tre, samt en rekke tilfeller der Remmele slo, sparket og torturerte fanger. Remmele nektet for anklagepunktene og hevdet at KZ-fanger som av ham ble stilt overfor valget mellom en rapportering og umiddelbar mishandling, flere ganger hadde valgt umiddelbar mishandling.[3] I rettssaken mellom 9. og 15. september 1947 ble Remmele dømt til døden. Dommen ble fullbyrdet ved hengning i krigsforbryterfengselet Landsberg. Hans lik ble overført til Dinkelscherben.[2]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wolfgang Proske: "Forferdelig! 600 Jøder er fortsatt i live.“ Josef Remmele. I: Wolfgang Proske (red.): Gjerningsmann. Helper. Frilaster. NS-Tynget Av Ostalb. Klemm Og Oelschl Klemm Og Oelschl Klemm Og Oelschl Klemm og Oelschl 2010, ISBN 978-3-86281-008-6, S. 183-188.
- Wolfgang Proske: I Nazitiden, En "helt normal mann": Josef Remmele. I: Wolfgang Proske (red.): Her Er Noen Eksempler På Trittbrettfahrer, Bd. 11. NS-Belastet Fra Nord-Schwaben (+ Neuburg). Kugelberg Forlag, Gerstetten 2021, ISBN 978-3-945893-18-0, S. 244-250.
- Ernst Klee: Auschwitz. Gjerningsmenn, hjelpere, ofre og hva som ble av dem. Et personlig leksikon. S. Fischer, Frankfurt am Main 2013, ISBN 978-3-10-039333-3.
Nettlenker
[rediger | rediger kilde]- Gjennomgang Og Anbefalinger, Usa v. Josef Remmele (pdf, 2.9 MB) på: jewishvirtuallibrary.org
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Proske: Furchtbar. 2010, S. 184f. unter Verweis auf: Edgar Kupfer-Koberwitz: Die Mächtigen und die Hilflosen. Als Häftling in Dachau. Band 1: Wie es begann. Vorwerk, Stuttgart 1957, Mal:DNB, S. 76f, 206.
- ^ a b Ernst Klee: Auschwitz. Täter, Gehilfen und Opfer und was aus ihnen wurde. Ein Personenlexikon, Frankfurt am Main 2013, S. 333
- ^ Proske: Furchtbar. 2010, S. 187f.