John Gregory (moralist)
| John Gregory | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juni 1724[1][2][3] Aberdeen[3] | ||
| Død | 9. feb. 1773[1][2][3] (48 år) Edinburgh[3] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, skribent, medisinsk forsker, akademiker, universitetslærer, filosof | ||
| Utdannet ved | University of Aberdeen University of Edinburgh | ||
| Ektefelle | Elizabeth Forbes (1752–)[4] | ||
| Barn | Anna Margaretta Gregory[5] James Gregory Dorothea Gregory | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[6][7][8][2] Skottland[9] | ||
| Gravlagt | Canongate Kirkyard | ||
| Medlem av | Royal Society (1756–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
John Gregory eller John Gregorie (født 3. juni 1724, død 9. februar 1773) var en skotsk lege, forfatter av medisinske og moralske skrifter
Gregory ble født i Aberdeen i Skottland, som sønn av professor i medisin James Gregorie og Anna Chalmers, hans fars andre hustru. Han var også sønnesønn av James Gregory, astronomen og matematikeren. Hans far døde da han var 8 år gammel og fra da av tok hans bestefar på morsiden og hans eldre halvbror, James, også professor i medisin, over hans oppdragelse og utdannelse. Hans fetter Thomas Reid, en moralfilosof, hadde også innflytelse på hans utdannelse.
Han gikk senere på King's College i Aberdeen, men i 1742 flyttet han og hans mor til Edinburgh hvor han begynte å studere medisin. Han ble venn med legen og poeten Mark Akenside. Gregory dro i 1745 til Leiden i Nederland for å fortsette sine studier og året etter fikk han sin grad og ble utnevnt til professor i filosofi ved King's College i hjembyen. Han foreleste i matematikk, moral og såkalt naturfilosofi. Han praktiserte også som lege og foretrakk sine pasienter framfor å forelese og trakk således tilbake fra sin akademiske posisjon i 1749.
Den 2. april 1752 giftet Gregory seg med Elizabeth Forbes og sammen fikk de tre sønner, inkludert legen James Gregory, og tre døtre. I 1754 flyttet familien til London og ble en del av den sosiale sirkelen med John Wilkes, Charles Townshend, George Lyttelton og Elizabeth Montagu. Det var på denne tiden som han begynte å stave sitt navn «Gregory» framfor «Gregorie», antagelig for at det skulle virke mindre påtrengende skotsk. I 1756 ble han valgt som medlem av Det kongelige samfunn, men han trakk seg siden tilbake til Aberdeen for å overta nok en akademisk posisjon.
Mens han var i Aberdeen forsøkte Gregory holde en serie med medisinske forelesninger, men det var for få medisinske studenter for å opprettholde undervisningen. Han ble også et aktivt medlem av Aberdeens filosofiske samfunn. De forelesninger som han presenterte der ble senere samlet og utgitt anonymt i boken A Comparative View of the State and Faculties of Man, with those of the Animal World (En sammenlignende syn på menneskets tilstand og evner, med de fra dyreverden, 1765). Han mente at en universell menneskelig natur (karakter) kunne bli avdekket gjennom vitenskapelige eksperiment, og de viktigste elementer i menneskelig natur, slik han så dem, var fornuft og instinkter. Han skrev at «oppgaven å forbedre vår egen natur, å forbedre menneskets posisjon, innebærer en passende utvikling og øvelse og tjene som en korreksjon på den».[10] Han mente at ved å studere den naturlige verden blir man ledet til en kultivering av god smak og til en religiøs forståelse.
I det som skulle bli hans mest kjente utgivelse skrev Gregory Father's Legacy to his Daughters (Fars arv til sine døtre, 1761) etter at hans hustru døde i 1761 for å hedre hennes minne og nedskrive hennes tanker om utdannelse for kvinner. Opprinnelig mente Gregory å kun gi sin tekst for sine døtre, men da han døde lot hans sønn James boken bli utgitt i 1774. Den ble en bestselger, kom i flere nyutgivelser og ble oversatt til flere språk. Ved dette verket kan han ha påvirket den feirede Elizabeth Montagu, en konservativ kvinne fra Blue Stockings Society, de såkalte «blåsokkene», en kvinneforening som preget utdannelsessystemet i England på midten av 1700-tallet. Boken rådet foreldre og kvinner om religion, moralsk oppførsel, vennskap og forhold til menn med fokus på ekteskap. Han antydet at kvinner burde holdes borte fra all lærdom som de kunne ha da dette ville kunne skade deres muligheter til å tiltrekke seg en ektemann. Mary Wollstonecraft ville senere angripe disse konservative prinsippene med all sin retoriske kraft i sin berømte bok Et forsvar for kvinners rettigheter (1792) hvor hun argumenterte at Gregorys råd ikke var noe annet enn svik overfor kvinner.
Gregory flyttet til Edinburgh i 1764, hvor han etablerte et legekontor. To år senere ble han utpekt som den første lege i Skottland for Georg III og ble medlem av lærerstaben ved Universitetet i Edinburgh. Hans utnevnelse var ikke uten strid og en professor gikk av på grunn at Gregory ble valgt framfor den fremstående skotske legen og kjemikeren William Cullen. Mellom 1767 og 1769 ga Gregory en serie med forelesninger om medisin og i 1769 forelste han og Cullen sammen om medisinsk praksis og medisinske teori. Gregory utga noen av sine forelesninger under tittelen Observations on the Duties and Offices of a Physician and on the Method of Prosecuting Enquiries in Philosophy (Observasjoner om plikter og embeter for en lege og om metoder for utøve spørsmål i filosofi, 1770). Disse skriftene har blitt karakterisert som «det første filosofiske, verdslige medisinske etikk på det engelske språk».[11] Gregory utga også Elements of the Practice of Physic (Elementer i praktisk fysikk, 1772) som var en sykdomslære innenfor sykdom og barnesykdommer.
Gregory døde i Edinburgh den 9. februar 1773. Elizabeth Montagu skrev om ham: «De timer jeg tilbrakte i hans selskap var blant de mest frydefulle i mitt liv. Han var lærerik og underholdende, men var mye mer; man elsket doktor Gregory på grunn av dyd, og dyd (kan man nesten si) på grunn av doktor Gregory».[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b IdRef, IdRef-ID 029374529, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65m73jn, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 121014913, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p41374.htm#i413732, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100142729, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ OpenData BNP, PTBNP-ID 1683153, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 180861283, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Electronic Enlightenment, Electronic Enlightenment-ID gregojohn0001819, besøkt 24. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sitert fra Lawrence, Paul. «John Gregory». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press (2004).
- ^ a b Sitert fra Lawrence.