John George Haigh
| John George Haigh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1909[1][2][3] Stamford (Lincolnshire) | ||
| Død | 10. aug. 1949[1][3] (40 år) London Wandsworthfengselet | ||
| Beskjeftigelse | Seriemorder | ||
| Utdannet ved | Queen Elizabeth Grammar School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
John George Haigh (født 24. juli 1909, død 10. august 1949), vanligvis kalt «syrebadmorderen», var en britisk seriemorder. Han ble dømt for mordet på seks mennesker, men han innrømmet selv å ha drept ni. I tiden mellom 1944 og 1949 skamslo eller skjøt han sine ofre til døde og benyttet deretter svovelsyre for å oppløse og ødelegge likene før han ved forfalskede papirer og dokumenter solgte ofrenes eiendeler og skaffet seg betydelig pengesummer.
Mens han satt i fengsel for en dom på svindel ble han imponert over et eksperiment i fengselet over hvor effektivt svovelsyre var i oppløse liket til en mus.[4] Uten tvil en sosiopat drepte Haigh ikke grunnet en tvangshandling av å ta liv, men for å skaffe seg penger.[4]
Han ble tatt av politiet grunnet sin egen arroganse da han førte politiet til levningene av sitt siste offer, Olivia Durand-Deacon.[5] Heigh var overbevist om at han ikke kunne bli anklaget for mord hvis det ikke lenger eksisterte noe lik. Han forsto derimot ikke at han måtte ødelegge alle bevisene som kunne felle ham, ikke bare fjerne liket.[5]
Da Constance Lane, en kjenning av Olivia Durand-Deacon, møtte opp hos politiet for å rapportere venninnen forsvunnet, ble hun eskortert av en selvsikker Haigh. Politiet ble mistenksom over Haighs oppførsel, og undersøkte hans hotellrom. De fant en kvinnes pelskåpe og mistenkelige papir. Ved Haighs verksted fant de en container for å oppbevare svovelsyre, en ståltromme, en pumpe og en revolver. Da politiet avhørte ham den 28. februar 1949 om bevisene fra hotellrommet og verkstedet, skal han ha sagt: «Fru Durand-Deacon eksisterer ikke lenger. Hun har forsvunnet fullstendig og ikke eneste spor av henne vil noen gang dukke opp.»[5]
Dagen etter undersøkte Keith Simpson, en patolog fra Scotland Yard verkstedet og identifisert «fint spredt blodflekker» på veggene og en sølepytt av «gulhvitt» slam ved siden av bygningen. Simpson og hans folk fjernet jord i og rundt slammet, og avdekket menneskelige levninger og annet. De oppdaget menneskelig kroppsfett, deler av venstre fot, atten fragmenter av bein fra hælen og ryggsøylen, tre galleblærer, et fullstendig sett av tannproteser fra øvre og nedre del av kjeven, og deler av håndtaket til en rød veske.[5]
Durand-Deacons tannlege undersøkte tannprotesene og bekreftet at de var særskilt tilpasset offerets munn. Haigt ble anklaget for mordet på henne den 2. mars 1949. Ytterligere undersøkelse og rettssak avslørte Haighs bakgrunn som tyv, ytterligere fem mord og hans motiv.[5] Haigt ble dømt ettersom han ikke hadde forstått meningen av begrepet corpus delicti og trodde feilaktig at om likene ikke kunne bli funnet, ville en dom for mord ikke være mulig. Til tross for at ofrenes lik var fraværende, var det tilstrekkelig med vitenskapelig bevis for å dømme ham for mord og for at han ble henrettet.[6]
Haigh ble hengt den 10. august 1949, kun tre uker etter dommen, ikke en gang seks måneder etter hans siste mord.[4]
Haighs bekreftede ofre
[rediger | rediger kilde]- McSwan-familien:
- William Donald McSwan (9. september 1944)
- Donald and Amy McSwan (2. juli 1945)
- Henderson-familien:
- Archibald og Rosalie Henderson (12. februar 1948)
- Henrietta Helen Olive Robarts Durand-Deacon, døpt Fargus (18. februar 1949)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som John Haigh, ISFDB forfatter-ID 242606, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 22883613, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gm9z7h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «1949: John George Haigh, the Acid Bath Murderer», Executed Today 10. august 2013
- ^ a b c d e Stolze, Dolly (15. mars 2017): «Cold Case Chronicles: The Acid Bath Murders» Arkivert 24. juli 2018 hos Wayback Machine., Forensic Magazine
- ^ Ramsland, K. (2006): «John George Haigh: a malingerer's legacy», The Forensic Examiner, 15 (4).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wilson, Colin; Pitman, Patricia (1984): Encyclopedia of Murder. London: Pan Books. ISBN 0-330-28300-6.
- Root, Neil (2011): Frenzy!: Heath, Haigh and Christie. London: Arrow Books. ISBN 0-099-55776-2.