Tannprotese

Tannproteser er kunstige erstatninger for tenner og tannkjøtt for folk som mister tenner på grunn av karies, tannkjøttsykdommer (periodontitis), traumer eller genetiske lidelser.

Protetisk behandling er ikke behandling av sykdommer, men av følgetilstander etter sykdommer eller traumer. Det er derfor en forutsetning at sykdomsfaktorer i munnhulen er under kontroll før protetisk behandling kan utføres. Dette vil bidra til å gi en bedre langtidsprognose og forebygge eventuelle komplikasjoner.

Personer med manglende tenner eller som har tenner av dårlig kvalitet kan få utfordringer i hverdagslivet. Det kan være vanskelig å fungere sosialt med tanke på estetikk og tale. De har ofte vanskeligheter med å bite av og tygge mat. I tillegg kan de også se eldre ut, og føle et generelt ubehag i forbindelse med tanntapet.

Vi deler tannproteser inn i to hovedtyper:

1. Avtakbare proteser
2. Faste proteser

Avtakbare proteser («gebiss»)

En typisk delprotese med ulike elementer. 1)Protesebasis av akryl 2)Metallskjellett 3)Klammer 4)Opplegg 5)Plasttenner

Avtakbare proteser kan personen selv ta ut. Denne type protese er uten tvil den raskeste, enkleste og minst kostbare behandlingen for å erstatte tapte tenner på. Selv om tannimplantater begynner å bli mer vanlig, forblir avtakbare proteser ofte førstevalget for folk flest. Det viser seg også at flertallet av pasientene fint klarer å venne seg til protesen og er fornøyd med den.

Det er to typer avtakbare proteser:

1)     Delproteser skal erstatte én eller flere tenner, og bruker resttannsettet som støtte og forankring. Denne typen protese består av flere komponenter

·       Sadler – holder tennene på plass og erstatter tannkjøttet

Venstre: Underkjeve helprotese. Høyre: Overkjeve helprotese 1)Protesebasis av akryl 2)Plasttenner

·       Klammere – holder protesen fast til de gjenværende tennene (ankertenner)

·       Opplegg – overfører tyggekraftbelastningen til ankertennene

·       Forbindelseselementer – holder de ulike delene sammen

Metalldelene på en delprotese kan ofte bli synlige, men dette er helt avhengig av plasseringen på de gjenværende tennene.

En bro i underkjeven som består av 3 ledd. 1)Avstøpning av tennene 2)Pilartann 3)Mellomledd (det området som mangler tann)

2)     Helprotese eller komplett protese skal erstatte alle tennene hos tannløse personer. Her hviler protesen kun på kjevekammen i underkjeven, mens den i overkjeven får støtte også fra ganen.

Faste proteser (kroner og broer)

Faste proteser sitter fast (er sementert) til resttannen eller -tennene, eller eventuelt til ett eller flere tannimplantat. Denne type protese erstatter kun tapte tenner eller tannsubstans, og ikke tannkjøtt. Kroner erstatter tapt tannsubstans, mens broer erstatter manglende tenner. Dersom man skal ha en bro må det være tenner som tannlegen kan slipe på og feste broen til. Disse tennene skal bære hele broen, og kalles for pilartenner. Etter innsliping tas det en avstøpning (avtrykk) som sendes til tanntekniker som skal fremstille den ferdige kronen. I mellomtiden sementerer tannlegen på en midlertidig krone som har som funksjon å beskytte nerven (pulpa) og tannsubstans, holde tannen på plass slik at den ikke flytter på seg, og i tillegg gi pasienten noe å tygge med samt bevare estetikken.

Material

Mange ulike materialer kan benyttes til de ulike protesene. Faste proteser kan lages av keramiske materialer (porselen), eller legeringer av ulike metaller som underlag og porselen som dekklag. Det kan også lages kroner av bare metallegeringer. Disse vil som regel være gullfarget. Delproteser kan lages av plasttenner festet til en rosa plastbase (akryl). Akrylen støpes i et tannteknisk laboratorium ved varme og kalles for varmakrylat. Små reparasjoner kan gjøres hos tannlegen med kaldakrylat som stivner av seg selv. I tillegg har en delprotese et metallskjellett og ulike komponenter av metall (både gullegeringer og kobolt-krom-legeringer brukes) for å gi protesen støtte og retensjon. Det finnes også avtakbare proteser som består kun av plasttenner og et polyamidmateriale (nylon) som er ment for midlertidig bruk. Helproteser består kun av plasttenner festet til akryl uten noen form for metallkomponenter.

Konsekvenser av behandlingen

I grunnen innebærer all protetisk behandling innføring av ikke-biologiske materialer til kroppen. Det er viktig å huske at vellykketheten for protetisk behandling er avhengig av vertens evne til å venne seg til det nye materialet, og samtidig materialets evne til å tilpasse seg et miljø som er i stadig forandring. Alle typer proteser vil være forskjellig fra de tennene som de skal erstatte, og behandlingen kan ikke helt gjenskape en identisk, fysiologisk tilstand. Når man får erstatninger av tenner og tannkjøtt i form av proteser så kan dette føre til at det blir vanskeligere å holde det like rent om man bare hadde hatt egne feilfrie tenner. På den annen side vil en velfungerende protese gi mye bedre generelle forhold i munnen enn slitte og skadete tenner.

Avtakbare proteser kan gi mekanisk skade og økt belegg på ankertennene. Dette kan føre til at ankertennene blir mer bevegelige, økt risiko for utvikling av karies og tannkjøttsykdommer. Protesene kan også gi økt fare for betennelse i underliggende bløtvev som følge av den fysiske bruken og vanskeligere rengjøring. Protesebærere kan også få soppinfeksjon i slimhinnen forårsaket av Candida albicans. Disse plagene avverges med gode hygienerutiner og regelmessige kontroller hos tannhelsepersonell.

Hos tannløse eller delvis tannløse pasienter vil de områdene som ikke har tenner være utsatt for benresorpsjon og forandringer i kjevekammen. Dette fører til at protesen kan bli litt romsligere med tiden, og for noen føles den veldig løs i munnen. En løs protese kan irritere og gnage på slimhinnen, og i slike tilfeller er det viktig å fore protesen enten med et mykt silikonmateriale eller legge på mer akryl. Misfarging av protesen kan forekomme ved bruk over lang tid, spesielt ved inntak av sterkt farget mat og drikke som for eksempel kaffe. Dette gjør at protesen virker gammel og uhygienisk, og i tillegg føre til at pasienten føler seg ukomfortabel. Tannlegen kan da skifte ut de misfargede tennene og beholde selve protesebasisen eller omvendt, i verste tilfelle kan en helt ny protese fremstilles dersom det estetiske kravet ikke lenger blir oppfylt.

For å beholde tennene og protesene lengst mulig, er det viktig å ha god kontroll på plakk. Dette gjøres i kombinasjon med kontrolltimer hos tannlege/tannpleier, og god hjemmehygiene.

For avtakbare proteser er det viktig å rengjøre protesens flater som er i kontakt med slimhinnene og/eller resttannsettet. Det anbefales å bruke en tannbørste og vanlig såpevann eller rensemiddel fra apoteket. Unngå å bruke tannkrem da slipemidler i tannkremen vil gjøre protesen matt over tid. Bruk heller ikke varmt vann til rengjøring fordi varmen kan deformere plastdelen av protesen og gjøre at den ikke passer lenger. Om natten kan protesen fint oppbevares tørt.

Faste proteser kan rengjøres med standard tannpuss med fluortannkrem. I tillegg kan man bruke mellomromsbørster, tannstikkere og tanntråd for å komme til under broen og på vanskelige steder.

Historikk

Man har i uminnelige tider forsøkt å erstatte manglende tenner med ulike former for proteser. Mange ulike materialer slik som dyretenner, ulike treslag og porselen har blitt brukt med vekslende hell. Dagens proteser er basert på både velprøvde teknikker og moderne materialer.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

•  (en) Complete denture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Ti tusen tygg i tyggemaskinen» – artikkel og video fra forskning.no 9. februar 2013