Jesper Rasmussen Brochmand

Jesper Rasmussen Brochmand
Født		5. aug. 1585 Køge
Død		19. apr. 1652 (66 år) København
Beskjeftigelse		Prest, teolog, universitetslærer
Embete		Rektor biskop (1638–1652)
Utdannet ved		Herlufsholm
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Jesper Rasmussen Brochmand på Commons

Jesper Rasmussen Brochmand (født 5. august 1585, død 19. april 1652) var professor ved Københavns Universitet 1610–1638 og biskop i Sjællands stift fra 1638 til sin død.

Brochmand var en sentral person i utviklingen av det dogmatiske system som dannet grunnlaget for evangelisk-luthersk lære i perioden på 1600-tallet som kalles den lutherske ortodoksi. Ortodoksi-tiden regnes fra Konkordieformelen (1577) til pietismens inntog i andre halvdel av 1600-tallet.

Studier og skolegang

Fem år gammel begynte han på latinskolen i fødebyen Køge, og da han var åtte år ble han sendt til Herlufsholm for videre studier. Han gjorde stor fremgang i skolearbeid og studier, slik at han allerede i 1601 kunne gå videre til universitetet. Studier på universitetet ble avbrutt, og han reiste i stedet til flere utenlandske universiteter. I 1603 reiste han til Holland og studerte gresk og filosofi under Justus Lipsius, Joseph Justus Scaliger, Daniel Heinsius og flere. Seinere oppholdt han seg i to år ved Universitetet i Franeker hvor han fikk tillatelse til å holde filosofiske forelesninger, selv om han ikke hadde tatt noen akademisk grad. Disse forelesningene utgav han i Franeker i 1607 under titlen: «Disputationes variæ philosophicæ».

Professorat ved Københavns Universitet (1610-1638)

Arild Huitfeldt var rektor på Herlufsholm, og kalte Brochmand i 1608 tilbake for å tilby ham rektoratet ved skolen. Dette overtok han etter at han var ferdig med magistergraden. Men allerede i 1610 ble han utnevnt til pedagogisk professor ved universitetet i København. Året etter giftet han seg med Sille Tønnesdatter Balchenburg, 24. juni 1611 i København.

I 1613 ble Brochmand også professor i gresk. Hans verk «Qvæstiones philologicæ et philosophicæ» fra 1615 viser at han har omfattende kjennskap til den klassiske litteraturen.

Rettsforfølgelser av den kryptokalvinistiske striden

Da Brochmand var dekan i det filosofiske fakultet i 1614, startet den krypto-kalvinistiske striden. Brochmand kjempet sammen med teologiprofessor Hans Poulsen Resen for den evangelisk-lutherske læren. Presten Oluf Kock hadde angrepet Resen i lengre tid og ble nå dømt for det. Dette ble starten til det lutherske enevelde i den dansk-norske kirken.

Jesper Rasmussen Brochmand på frimerke fra Færøyene (Postverk Føroya

Resen skulle nå overta embetet som Sjællands biskop, men han måtte først utarbeide et forsvarsskrift, en dogmatisk redegjørelse for sine standpunkter, som skulle legges frem for professorer og biskoper. Da de åtte kapitlene ble lagt frem på universitetet, erklærte Brochmand seg helt enig med Resens skrift og mente det ikke stred mot Guds ord og Den danske kirkes symbolske bøker. I 1615 ble Resen biskop på Sjælland, Brochmand ble forfremmet til professor i teologi og kreert til dr. theol.

Privatlærer for tronfølgeren på Kronborg

Våren 1617 ble Brochmand av kongen utnevnt til lærer for tronfølgeren, den utvalgte prins Christian (død før faren), men han skulle likevel fortsatt beholde professorlønna. I de neste to årene oppholdt han seg med prinsen på Kronborg. Han la vekt på å gi ham en religiøs opdragelse, og søkte ofte råd hos Holger Rosenkrantz. I juni 1620 skulle han blitt rektor for universitetet, men siden han underviste på slottet, måtte en annen overta. Først i juli samme år var han ferdig som privatlærer for prinsen og fikk som etterlønn et kanonikat i Lunds domkapitel.

Kamp mot katolsk påvirkning - polemisk virksomhet

Biskop Resen hadde brukt sine krefter på å forsvare den lutherske læren mot angrep fra reformert side. Brochmand brukte sine krefter på å kjempe mot Den romersk-katolske kirken. Da han begynte å forelese i teologi ved universitetet i Kjøbenhavn, startet katolikkene en skjult misjon i Danmark. De hemmelige utsendingene ble avslørt og utvist fra landet, men Brochmand fortsatte sine angrep mot papistiske villfarelser. han ønsket at den akademiske ungdommen skulle opplyses og bli klar over alle kontroverspunkter. Allerede i de første forelesningene, som i det vesentlige var utleggelser av mosebøkene og Det nye testamentet, er det polemiske element sterkt fremtredende og særlig rettet mot katolikker, arminianere og socinianere.

På samme tid utgav han en rekke disputatser om den kristelige religions dogmer, som kom ut i 1626-1627 under tittelen: «Controversiarum sacrarum pars I-II». I 1628 kom også den tredje delen: «Akropolis pontificatus». Dette omfattende verket var rettet mot jesuitten kardinal Robert Bellarmin. Brochmand gjennomgikk og gjendrev hans skarpe angrep på den lutherske læren punkt for punkt. Han mente også at menigmann burde bli opplyst om stridspunktene og utgav derfor to skrifter i 1627: «Gudelig undervisning, om et Guds barn uden sin Sjæls største skade kan den papistiske religion antage» og «Et kristen menneskes åndelige Kamp».

I 1633 hadde Brochmand fullført sitt store dogmatiske hovedverk: «Universæ theologiæ systema», et omfattende arbeid i to bind. Et utdrag, «Epitome systematis theologiæ» (1649), ble den mest brukte dogmatiske håndbok ved teologiske forelesninger og disputaser i over hundre år.

Om Brochmands ettervirkninger på Færøyene

:... Den ortodokse lutheranske kristendom, som især blev drevet frem af den sjællandske biskop Jesper Brochmand, fik godt fæste på Færøerne og holdt sig betydeligt længere end i det øvrige rige. Brochmands andagtsbog fra ca. 1650, udgjorde, sammen med Kingos salmer fra 1699 en betydelig del af åndslivet, helt op i det tyvende århundrede. Man bruger i øvrigt stadig udtrykket «Brochmandslestur» om lange og kedelige tekster og taler. ...

Eksterne lenker

• Om Brochmand fra Dansk biografisk lexikon (dansk)