Luthersk ortodoksi

Den tyske teologen Johann Gerhard (1582–1637) var en hovedkraft i utformingen av det dogmatiske system til 1600-tallets lutherske ortodoksi. Hans hovedverk er *Loci theologici* (1610–1622).

Jesper Rasmussen Brochmand
1585-1652, dansk teolog.
Dogmatisk hovedverk:
*Universæ theologiæ systema*, 1633
I Danmark var det Brochmand som leverte det dogmatiske systemet. Han etterfulgte 1638 Resen som biskop.
(Færøysk frimerke fra *Postverk Føroya*)

Luthersk ortodoksi er en benevnelse for den strenge utformingen lutherdommen fikk på 1600-tallet.

Perioden for den lutherske ortodoksien eller rettlæretiden begynte da Konkordieformelen ble utgitt omkring 1577–80 for å roe den innbyrdes striden mellom lutheranerne. Den ble avløst av pietismen og opplysningstiden rundt hundreårsskiftet 1700.

I rettlæretiden mente man at det var viktig å holde oppe den rette lutherske lære, og å hindre at synspunkter som avvek fra denne læren fikk innpass. En mente at Bibelen var den eneste normen for dem som ville vurdere om en lære var rett, og at verken tradisjon, fornuft eller følelser skulle få dømme mot læren i Den hellige skrift. Viktige teologer er Martin Chemnitz og Johann Gerhard, foruten kirkereformatoren Martin Luther. Den lutherske ortodoksi kommer også til historisk uttrykk gjennom regenter som hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg og Gustav II Adolf av Sverige.

Den lutherske ortodoksien skiller seg fra rasjonalistisk teologi, fra pietismen innen visse vekkelsesbevegelser, fra reformert teologi, samt fra katolsk teologi.

Epoken kjennetegnes av utviklingen av det lutherske læresystem og publiseringen av tallrike dogmatiske systemer. Den lutherske ortodoksien vendte tilbake til skolastikken, og ble påvirket av den filosofiske strømningen kalt nyaristotelismen, som vant innpass ved tyske universiteter på denne tiden, til å ta i bruk den aristoteliske metafysikken til en mer dyptgående bearbeiding av de vitenskapelige grunnbegrepene. Personen Martin Luther, og hans lære, var et viktig referansepunkt og en udiskutabel teologisk autoritet.

Man deler denne teologiske epoken inn i tre avsnitt: Tidligortodoksien (1580–1600), Høyortodoksien (1600–1685) og Senortodoksien (1685–1730). Tiden fra Martin Luthers død i 1546 og til publiseringen av Konkordieformelen (1580) hører også til Tidligortodoksien.

Før- og tidligortodoksien (1546-1600)

Viktige teologer og deres verker

Martin Chemnitz (1522–1586), Loci theologici, 1591 posthum
Leonhard Hutter (1563–1616), Compendium locorum theologicorum, 1610

se også: Konkordieformelen

Høyortodoksien (1600-1685)

Viktige teologer og deres verker

Jakob Martini (1570–1649), Wittenberg
Balthasar Meisner (1587–1626), Wittenberg, Philosophia sobria
Johann Gerhard (1582–1637), Jena, Loci theologici, 9 Bind, 1610-1622
Johann Conrad Dannhauer (1603–1666), Straßburg, Hodosophia christiana (1649)
Johann Friedrich König (1619–1664), Rostock, Theologia positiva acroamatica (1664)
Abraham Calovius (1612–1686), Wittenberg, Systema locorum theologicorum (1655–1677)
Johann Andreas Quenstedt (1617–1688), Wittenberg, Theologia didactico-polemica sive Systema Theologicum (1685)
Johann Deutschmann (1625–1706), Wittenberg, Discussio anatomias Augustanae Confessionae (1662)

Sen- og reformortodoksien (1685-1730)

Viktige teologer og deres verker

David Hollatius (1648–1713), Exam theologicum acroamaticum (1707).
Johann Franz Buddeus, Institutiones Theologiae Dogmaticae (1723).
Heinrich Müller
Christian Scriver.

Se også