Hopp til innhold

Jegerbataljonen GSV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jegerbataljonen GSV
Basisdata
Aktiv1. juli 1921– dags dato
LandNorge
Etablert1. juli 1921[1]
Overordnet enhetFinnmark landforsvar
TypeBataljon
Størrelse800 soldater per 2021, økes med ca. 100 innen 2025.[2]
HovedkvarterHøybuktmoen leir
NettsideJegerbataljonen GSV
Operativt oppdrag
OppdragBevokte den 197,8 km lange grensen mot Russland
RolleGrensevakt

Jegerbataljonen GSV[3], tidligere kjent som Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Grensevakten[4], er en militær avdeling i den norske Hæren. Avdelingen, som holder til på Høybuktmoen leir og i Jarfjord teig[5] og Pasvikdalen[6] i Sør-Varanger kommune i Finnmark, er underlagt Finnmark landforsvar. Den består av Utdanningskompaniet, Kampstøttekompaniet, Jegerkompaniet og de to grensevaktkompaniene: Jarfjord jegerkompani og Pasvik jegerkompani.[7][8][9]

Avdelingens hovedoppgave er å patruljere og overvåke den norsk-russiske grensen.

Avdelingen gir ut leiravisen Grenseposten.

Oppdrag

[rediger | rediger kilde]

Todelt hovedoppdrag

[rediger | rediger kilde]

Jegerbataljonen GSV har et todelt hovedoppdrag: et militært og et ikke-militært. Begge oppdragene er knyttet til en døgnkontinuerlig overvåking av den 197,7 kilometer lange riksgrensen mot Russland.

  • Det militære oppdraget går ut på å verne om Norges suverenitet, ved å ivareta Norges interesser i grenseområdet gjennom tilstedeværelse, overvåkning og rapportering, og derigjennom utgjøre en del av det militære forsvaret av Finnmark og Norge.

Sekundæroppdrag

[rediger | rediger kilde]
Våpenskjoldet for Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense

I tillegg til sitt todelte hovedoppdrag skal garnisonen også støtte den norske grensekommissærens arbeid med å følge opp de bilaterale avtalene mellom Norge og Russland.[12]

Tjenesten ved Jegerbataljonen GSV

[rediger | rediger kilde]

Tjenesten ved avdelingen er delt i to faser på et halvt år hver: Opplæringsfasen og tjenestefasen. Samtlige vernepliktige, unntatt Jegerkompaniet, utdannes i Utdanningskompaniet. Etter opplæringsfasen overføres en del av soldatene til Kampstøttekompaniet, der de gjennomfører resten av tjenestetiden. De resterende soldatene som har blitt utdannet til grensejegere, sendes ut til grensen for å gjennomføre et halvt års tjeneste ved en av de to grensestasjonene. Her skal de overvåke og kontrollere den 197,7 km lange grensen mot Russland.

Oppdragsløsning

[rediger | rediger kilde]

Over tre fjerdedeler av den norsk-russiske grensen går langs elver og vassdrag, hovedsakelig langs Pasvikelva og Grense Jakobselv. Fra Pasvik i sør til Grense Jakobselv i nord patruljerer grensejegerne dermed ofte ved bruk av båt, men også til fots, på ski eller på kjøretøy som ATV og snøscooter.

I tillegg til de to hovedstasjonene benytter grensejegerne seg av fast bemannede observasjonstårn langs hele grensen. Fra disse utkikkspunktene kan soldatene enkelt holde oversikt over grenseområdet.[13]

18 måneders førstegangstjeneste

[rediger | rediger kilde]

Jegerbataljonen GSV tilbyr de vernepliktige å gjennomføre en 18 måneders førstegangstjeneste; hensikten med den utvidede tjenesteperioden er å løfte kompetansenivået i avdelingen. Dette er det behov for fordi avdelingens operative natur krever stor ressursbruk på den hektiske, oppdragsspesifikke udanningen. Tilbudet om 18-måneders tjeneste er frivillig.[14]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Avdelingen er organisert som en bataljon og består av en stab med fem underlagte kompanier. Jegerbataljonen GSV utdanner rundt 600 vernepliktige mannskaper hvert år[15].

  • Utdanningskompaniet utdanner grensejegere for øvrige kompanier, innenfor en rekke disipliner, og i fire tropper.
  • Kampstøttekompaniet er å anse som et stabskompani som forestår drift av leiren, med Stabstroppen, Sanitetstroppen, Ingeniørtroppen, Kommandoplasstroppen og Trentroppen. De ulike troppene i Kampstøttekompaniet utdannes til alt fra å kunne kjøre og vedlikeholde ulike kjøretøy i Trentroppen, til å beherske stridsteknikk og infanteristrid, eller drifte samband og kommandoplass i Kommandoplasstroppen.
  • Jegerkompaniet består av to jegertropper med jegerlag på rundt ti soldater. Kompaniet ble opprettet i 2018 og erklært operativt i 2020. Det er et forholdsvis stort kompani med mellom 150–180 soldater.[16][17][18]
  • Jarfjord jegerkompani er det ene av Jegerbataljonen GSVs to grensekompanier, med ansvar for én av to hovedstasjoner. Jarfjord jegerkompani har ansvaret i den nordlige delen av området – fra Elvenes til Grense Jakobselv.
  • Pasvik jegerkompani er det andre av Jegerbataljonen GSVs to grensekompanier, med ansvar for én av to hovedstasjoner. Pasvik jegerkompani har ansvaret i den sørlige delen av området – fra Bjørnevatnet til Treriksrøysa.
  • Bærbar luftvern-tropp er planlagt oppsatt høsten 2024.[19]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Garnisonen i Sør-Varanger ble opprettet med virkning fra 1. juli 1921. Dette skjedde tre år etter at norske soldater først startet med militær overvåking av grensen, som nøytralitetsvakt i 1918. De første tiårene var navnet «Garnisonskompaniet i Kirkenes».[20]

Fra 1. juli 1959 overtok GSV oppsynet langs den norsk-sovjetiske grense, en oppgave som til da hadde vært tillagt en sivil politistyrke (grenseoppsynet).[21][22]

Fra 1. januar 2019 inngår avdelingen i den nye regionale kommandoen Finnmark landforsvar.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://snl.no/Garnisonen_i_S%C3%B8r-Varanger.
  2. ^ https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/sjef_FLF
  3. ^ «Facebook». www.facebook.com. Besøkt 22. desember 2023. 
  4. ^ «Høybuktmoen (GSV)». Forsvaret (på norsk nynorsk). Besøkt 3. februar 2024. 
  5. ^ «Ruovdavuotna / Jarfjord | NatureIT». www.natureit.se. Besøkt 22. desember 2023. 
  6. ^ «Báhčaveaileahki / Pasvikdalen | NatureIT». www.natureit.se. Besøkt 22. desember 2023. 
  7. ^ «– Vi skal vise at Norge har evnen til å forsvare Finnmark». Forsvaret. 21. mai 2021. Besøkt 6. mars 2022. «Grensevakten på GSV har i dag to grensevaktkompaniter, et nytt jegerkompani, kampstøtte-eskadron og et utdanningskompani. Består av ca. 800 soldater per i dag, økes med ca. 100 innen 2025.» 
  8. ^ «Høybuktmoen (GSV)». Forsvaret (på norsk nynorsk). 30. november 2020. Besøkt 6. mars 2022. «Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), òg kalla Grensevakta, har som hovudoppgåve å patruljere og overvake den 198 kilometer lange norsk-russiske grensa. Grensevakta er underlagt Finnmark landforsvar og er organisert i fem kompani: Jarfjordkompaniet, Pasvikkompaniet, Utdanningskompaniet, Garnisonskompaniet og Jegerkompaniet.» 
  9. ^ Kämpe, Monica K. Mattsson (27. september 2023). «Finnmark landforsvar: Langt nord – langt øst!». Folk og Forsvar. Besøkt 22. desember 2023. 
  10. ^ «546 dager med noe helt annet». Forsvaret. 19. september 2018. Besøkt 6. mars 2022. «Å bli vekket midt på natta: «Du må komme å se! Det er verdt det, jeg lover.» Livet som grensevakt er helt ulikt alt annet.» 
  11. ^ Leraand, Dag (15. januar 2020). «Garnisonen i Sør-Varanger». Store norske leksikon. Besøkt 6. mars 2022. 
  12. ^ «Finnmark landforsvar». Forsvaret. Besøkt 6. mars 2022. 
  13. ^ «Garnisonen i Sør-Varanger». Folk og Forsvar. Besøkt 6. mars 2022. 
  14. ^ Forsvarsdepartementet (8. oktober 2018). «Prop. 1 S (2018–2019) For budsjettåret 2019 under Forsvarsdepartementet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. mars 2022. 
  15. ^ «Høybuktmoen (GSV)». Forsvaret (på norsk nynorsk). Besøkt 6. mars 2022. 
  16. ^ «En dag med jegerkompaniet (Arkivert kopi)». Forsvaret. Arkivert fra originalen 16. januar 2020. Besøkt 16. januar 2020. 
  17. ^ Arstad, Svein (13. juni 2019). «Prøvekaninene». forsvaretsforum.no. Besøkt 6. mars 2022. 
  18. ^ «– Det var en litt rar «Oi, nå er vi i Russland!»-følelse». www.klikk.no (på norsk). Vi Menn. 19. november 2021. Besøkt 6. mars 2022. «Sjefen for Pasvik grensestasjon og mannskapene hans er for nærmeste naboer til industribyen å regne. | Hodnefjell har invitert Vi Menn ut på Pasvikelva med de to patruljebåtene «Skrubb» og «Varg». De er to av i alt seks patruljebåter som ble innkjøpt som en del av oppgraderingen av utstyret da den 197 kilometer lange felles grensen med Russland ble Schengenområdets nordøstlige ytterkant i 2001.» 
  19. ^ «Snart kan helikopterjakten begynne». Stratagem (på norsk). 2. februar 2024. Besøkt 3. februar 2024. 
  20. ^ «Svanvik». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 6. mars 2022. «I Sør-Varanger grenser Norge mot både Russland og Finland. Den norsk-russiske grensen er på 196 km og strekker seg fra Grense Jakobselv til Treriksrøysa. Med opprettelsen av Garnisonskompaniet i Sør-Varanger i 1921 ønsket myndighetene ikke bare å føre jevnlig kontroll med riksgrensen, men også å klargjøre at Norge ville hevde norsk suverentitet og om nødvendig ved våpenmakt forsvare eget territorium. Svanvik var kompaniets første tilholdssted, og har siden vært i kontinuerlig drift som grensevaktstasjon. (---) 1921: Garnisonskompaniet i Kirkenes offisielt opprettet ved Stortingsvedtak av 25. juni. Det tilgrensende Petsamo-området over grensen var på denne tiden og frem til etter annen verdenskrig finsk.» 
  21. ^ Kadett Per Christian Ludvigsen (2013). «Sivilt-militært samarbeid i Grensevakten : Utfordringer i tverretatlig samarbeid» (PDF) – via Krigsskolen. 
  22. ^ «Fikk Hærens fortjenstmedalje». SVA. 27. juni 2019. Besøkt 6. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jegerbataljonen_GSV&oldid=24729942»