Norsk narkotikaforebyggende forening
Norsk narkotikaforebyggende forening | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 970014179 | ||
Stiftet | 16. november 1991[1] (Drammen) | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo (gate: Torggata) | ||
Adresse | Torggata 1, 0181 Oslo | ||
Jan Erik Bresil | |||
Antall medlemmer | cirka 2 000[2] | ||
Nettsted | narkotika.no (nb) | ||
Norsk narkotikaforebyggende forening (NNF; inntil 2023: Norsk Narkotikapolitiforening, NNPF) er en norsk interesseorganisasjon etablert i 1991. Foreningen arbeider for en streng narkotikapolitikk med straffereaksjoner for brukere av illegale rusmidler som ikke har rusmiddelavhengighet.[3][4] De har markert seg som motstandere av avkriminalisering og legalisering av rusmidler, herunder rusreformen.[5][6]
NNF har cirka 2 000 medlemmer, hovedsakelig fra den norske politi- og lensmannsetaten, men uten noen offisiell tilknytning til politiet.[7] Per 2023 er politioverbetjent Jan Erik Bresil styreleder,[8][9][10] og statsadvokat Geir Evanger ved Det nasjonale statsadvokatembetet er nestleder.[11][12] Politidirektøren ba i 2021 Justisdepartementet sette i gang gransking av forholdet mellom foreningen og politietaten.[13] Bakgrunn for granskingen er rapporter om mistenkt rolleblanding. Styreleder Bresil understreket samme år at foreningens medlemmer opptrer som privatpersoner.[14][15][16][17]
Granskingsrapporten som ble lagt frem 11. januar 2023 konkluderte med at foreningen hadde fått for mye ansvar med opplæring av politifolk, og at politifolk ikke hadde vært seg sin rolle bevisst når de opptrådte på vegne av organisasjonen. Av rapporten fremgikk at utbetalinger til foreningen hadde vært i strid med økonomiregelverket, og at det var udemokratisk og et rettssikkerhetsproblem at politiets praksis ble utformet i en privat forening. Professor Anne-Mette Magnussen ved Høgskolen på Vestlandet ledet granskingsutvalget, og rapporten var enstemmig. Politidirektør Benedicte Bjørnland ba i den forbindelse foreningen skifte navn og ta «politi» ut av navnet.[18][19][20] Navneendringen fra Norsk Narkotikapolitiforening til Norsk narkotikaforebyggende forening ble offentliggjort 5. mai 2023.[21]
Det er uklart om den opplæringen NNF har gitt politifolk angående blant annet ransaking, var i tråd med instruksen fra Riksadvokaten.[22]
Virksomhet
[rediger | rediger kilde]NNF utgir magasinet Motgift fire ganger i året.[23] Tidligere het magasinet Informasjonsblad for Norsk narkotikapolitiforening. Foreninger arrangerer også en årlig utdanningskonferanse for sine medlemmer, og flere lokale fagdager. Videre tilbyr NNF kursing av blant annet ansatte i stat og kommuner. Fra 2014 til 2021 betalte for eksempel Bergen kommune 400 000 kroner for kurs i regi av foreningen.[24]
NNF ble stiftet den 16. november 1991 som Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).[25][26] Organisasjonen adresserte en mangel på kunnskap og kompetanse om rus, og så det som en viktig oppgave å formidle kunnskap til offentlige etater, næringsliv og privatpersoner.[27] I 1990-årene var det tverrpolitisk anerkjennelse av arbeidet som NNF utførte på frivillig basis.[28] Det var også en politisk enighet at foreningens arbeid hadde en kriminalitetsforebyggende effekt.[29]
Selv om det allerede i 1990-årene var stemmer som talte for en mer liberal og human tilnærming til rusproblematikken, var det først i 2000-årene at denne politikken fikk skikkelig vind i seilene. I 2006 ble Foreningen for human narkotikapolitikk etablert med en agenda i klar opposisjon til NNF. Internasjonal forskning har også slått bena under mange av forestillingene om skadelig bruk av rusmidler som har dannet grunnlaget for den gjeldende politikken.[30] Dette har ledet frem til et politisk forslag om betydelige endringer i rusmiddelpolitikken, omtalt som rusreformen, men denne har ikke blitt vedtatt grunnet manglende flertall på Stortinget. NNF har hele tiden vært en aktiv motstander av rusreformen, og argumenterer sterkt mot avkriminalisering.[31][32][trenger bedre kilde] Parallelt med at holdningene i samfunnet har endret seg overfor rusmiddelbruk, har også støtten til NNFs arbeid avtatt, samtidig som det blant de reformvennlige har vært mistenkt at NNF med sin lobbyvirksomhet har vært tungen på vektskålen når rusreformen har blitt stemt ned to ganger.[33]
Organisasjonen mener at omfanget av annen kriminalitet øker når politiet unnlater å gripe inn mot narkoligaer.[34] Narkotikapolitiforeningen mener arbeidet med politireformen har bidratt til et fall i antallet anmeldte narkotikaforbrytelser.[35] Jan Erik Bresil, leder i NNFs lokallag i Oslo, støtter endring fra straff til helsehjelp for tunge[bør utdypes] rusmiddelavhengige. Bresil mener straff for ulovlig rusmiddelbruk bør opprettholdes i norsk rusmiddelpolitikk.[36] Foreldre vet for lite om ulovlige rusmidler, mener NNF[37] og driver informasjonsarbeid rett mot foreldre.[38] Foreningen er bekymret for at flere unge bruker dopingmidler i jakten på gode prestasjoner og den perfekte kropp.[39]
Ole Røgeberg, seniorforsker ved Frischsenteret, kritiserte i desember 2013 Jan Erik Bresil fra NNF for å basere seg på «gal og utdatert kunnskap blandet med korttenkt politikk» samt «mistro til sine meningsmotstandere» i cannabisdebatten.[40] Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, mente i januar 2015 at NNF hadde fremstilt konsekvensene av cannabislegalisering i Colorado feilaktig.[41]
Foreningen har flere lokallag der hovedaktiviteten er det forebyggende prosjektet «Bry deg», som har som mål å forhindre at barn og unge begynner med ulovlige rusmidler.[42]
NRK skrev i juli 2021 at foreningen i 2017 hadde møte med justisminister Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet. Temaet for møtet var bruk av narkotikahunder. Etter møtet ønsket Amundsen å gjeninnføre en omstridt praksis med narkotikahunder i skolene.[43]
Forholdet til myndighetene
[rediger | rediger kilde]Politietaten
[rediger | rediger kilde]I 2000 advarte daværende ekspedisjonssjef Vidar Refvik i Justisdepartementet mot å blande rollene som politi og medlem av foreningen. Departementet støttet foreningens konferanse med 50 000 til 100 000 kroner årlig fra 1995.[44]
I 2021 kom det frem at foreningen fra 2001 til 2018 årlig mottok 50 000 til 400 000 kroner i tilskudd fra Politidirektoratet. Direktoratet har ikke støttet andre foreninger innenfor det rusmiddelpolitiske området, hvorav flere arbeider for liberalisering. Tilskuddene er ikke blitt tildelt gjennom direktoratets tilskuddsordning, men som tildeling uten konkurranse og åpen søknadsprosess.[7]
I 2021 kom det frem at foreningen har brukt lokale politistasjoner som adresse og kontaktinformasjon for lokallag. Justisminister Monica Mæland fra Høyre svarte på problemstillingen da den ble tatt opp i Stortinget.[45] En stortingspolitiker kritiserte foreningen for å svekke tilliten til politiets upartiske rolle ved å bruke lokale politistasjoner som kontaktadresse.[45][46] Ifølge Dagbladet mottok foreningen til sammen 2,88 millioner kroner i tilskudd fra Politidirektoratet i perioden 2011–2020.[47] Venstre tror arbeidet med rusreformen kan ha blitt urettmessig påvirket av NNF og ønsket ny behandling av reformen.[48] Venstre krevde at foreningen fjerner «politi» fra navnet.[49]
I 2021 kom det frem at servingssteder i Kristiansand kunne slippe prikkbelastning etter skjenkekontroll dersom stedet hadde hengt opp et skilt fra foreningen. Skiltet viste at utelivet var med på en avtale med kommunen, Arbeidstilsynet og politiet, og forpliktet serveringsstedet til å vise nulltoleranse overfor ulovlige rusmidler inkludert klær og effekter som fremmet legalisering. Serveringsstedet forpliktet seg gjennom avtalen til å bortvise gjester med bestemte politiske holdninger til ulovlige rusmidler. Avtalen ble utformet i samarbeid med foreningen som ikke var part i avtalen. Foreningen hadde tidligere vært involvert i tilsvarende samarbeid blant annet i Haugesund.[50] I 2018 ble det kjent at skjenkesteder i Tromsø bortviste personer med klær som promoterte legalisering av cannabis. Bakgrunnen var et samarbeid mellom NNF, kommunen og utelivsbransjen.[51] Det var ikke lovhjemmel for å bortvise personer med «legaliseringseffekter».[52] Advokat John Christian Elden har kalt avtalen grunnlovsstridig da det bryter med ytringsfriheten å bortvise personer for å fronte et politisk budskap.[50]
I 2021 kom det frem at medlemmer ansatt i politiet har fått kontingenten trukket fra lønn av politiets egen administrasjon. Søknad om medlemskap forutsatt at ansattnummer i politiet ble oppgitt.[53] VG rapporterte i 2021 at deltakelse på foreningens konferanser ga poeng i politiets lønnssystem med mulighet for lønnsopprykk. Konferansen var kun åpen for medlemmer av foreningen.[54][55] Advokatforeningen tror at NNF kan ha påvirket politiet til å bruke ulovlige ransakingsmetoder i forbindelse med narkotikasaker.[56] Forsvarsadvokater i Advokatforeningen mener NNFs opplæring i ransakelse inneholder og misforståelser av loven. Ifølge NRK har politidirektoratet bedt politidistriktene låne ut ansatte gratis til foreningen til å holde kurs for foreningen.[57] I 2023 kom det frem at assisterende politidirektør Håkon Skulstad var medlem 2011–2015.[58]
Politihøgskolen
[rediger | rediger kilde]Politihøgskolen har hatt publikasjoner fra NNF på pensum blant annet i kurset «Tegn og symptomer». Boken er til salgs på foreningens nettsider, der det tidligere sto at kurs i «tegn og symptomer» ble gjennomført av høyskolen og NNF i samarbeid.[59][60] Våren 2023 var to publikasjoner fra NNF pensum på kurset.[61]
Påtalemyndigheten
[rediger | rediger kilde]I et NTB-oppslag fra 1991 stod det at riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn skulle delta på NNFs stiftelsesmøte.[62]
I 2016 skrev NNF i forbindelse med sitt 25-årsjubileum selv i sitt medlemsblad at de siden oppstarten har fått «en god klapp på skulderen av Riksadvokaten, først ved Georg Fredrik Rieber-Mohn, og senere Tor-Aksel Busch, som alltid har stått ved den samme skulderen til NNPF».[63]
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har holdt taler på NNFs utdanningskonferanser. Busch har også blitt utnevnt som æresmedlem av foreningen.[64]
Jørn Sigurd Maurud, Norges riksadvokat fra 2019, var tidligere medlem av Norsk Narkotikapolitforening. Han meldte seg inn som nyutnevnt statsadvokat i 1995. Maurud meldte seg ut i 2020 i forbindelse med den rettspolitiske diskusjonen etter rusreformforslaget, da det ble tydelig for Maurud at han ikke delte foreningens syn i rusmiddelpolitikken.[65]
Plakatsaken
[rediger | rediger kilde]En mann som i 2022 hengte opp plakater av statsadvokat Geir Evanger og politimann Jan Erik Bresil (sentrale personer i NNF) i Oslo sentrum ble tiltalt for «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd». Evanger krevde 50 000 kroner i oppreisning. I januar 2023 kom det frem at statsadvokaten som tok ut tiltalen selv er medlem av NNF.[66][67] Den tiltalte er selv tidligere advokat og mente at han ikke har gjort noe galt fordi plakatene var satire innenfor ytringsfrihetens rammer. Oslo tingrett avviste 23. januar 2023 saken fordi statsadvokaten ble ansett som inhabil. Tingsrettsdommeren fremholdt at plakatene var politiske, satiriske ytringer og viser politisk uenighet mellom tiltalte og statsadvokaten, noe som svekker tilliten til statsadvokatens vurdering. Statsadvokaten fremholdt at hun har vært passivt medlem i foreningen og bare hadde betalt medlemsavgift. Saken kunne komme opp på nytt dersom Riksadvokaten ber en ny statsadvokat overta saken.[68][69][70] Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mente det er åpenbart at statsadvokaten var inhabil og han karakteriserer saken som komisk. Marthinussen mener plakatene klart ligger innenfor ytringsfriheten, og at det ikke burde vært tatt ut tiltale.[71] Statsadvokaten i Hedmark og Oppland henla deretter saken etter etterforskning og ny vurdering.[72]
Forsvaret
[rediger | rediger kilde]I 2021 kom det frem at ansatte i Forsvarets narkotikagruppe er blitt oppfordret av Forsvaret til å melde seg inn i foreningen. Forsvaret har betalt kontingenten for medlemmene. Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett, har i en kommentar hevdet at denne praksisen må ha vært ulovlig fordi en statlig institusjon ikke kan benytte offentlige midler til å finansiere medlemskap i eller oppmuntre tilsatte til å støtte og engasjere seg en slik politisk organisasjon.[73]
I oktober 2022 kom det frem at Forsvaret hadde kjøpt kurs av foreningen samtidig som foreningen var under offentlig gransking av Rolleforståelsesutvalget.[74] Forsvaret trakk kjøpet av kursene etter kritikken.[75] I mai 2023 kom det frem at tidligere leder og generalsekretær i NNF og mangeårig medlem av «URO-patruljen», Lars Holmen, presenterte et referat til Forsvarets narkogruppe og siterte Tor Aksel Busch på at forsvaret kunne avkreve urinprøver ved mistanke om rusbruk uten kontakt med påtalemyndighetene. Tor Aksel Busch benekter enhver slik avtale i Dagens Næringsliv 10. mai 2023.[76] Ifølge Dagens Næringsliv har tusenvis av rekrutter er blitt urintestet i strid med norsk lov, initiert av Forsvarets narkogruppe og flere tusen vraket fra Forsvaret på grunn av ulovlig informasjonsutveksling mellom politiet og Forsvaret.[77] Forsvarssjefen bestemte straks etter avsløringen at narkotikagruppene skal legges ned og oppgavene overtas av det vanlige militærpolitiet.[78] Forsvaret har uttalt at de har påbegynt et arbeid med å beklage til flere kull som har fått sin vandel sjekket ulovlig, og på feilaktig grunnlag blitt nektet å utføre førstegangstjeneste.[79]
Granskning
[rediger | rediger kilde]I 2016 tok Politidirektoratet opp mulig rolleblanding i et møte med foreningen. Bakgrunnen var en klage på at NNF-medlemmer skal ha stilt i politiuniform og brukt politiets ID-kort i sitt foreningsarbeid. Klagen ble levert av en privatperson. I møtet med foreningen stilte direktoratet med tre tjenestemenn, inkludert Øyvind Buraas som var leder av foreningen 2014–2015, og som på det tidspunktet var varamedlem til dets styre. Ifølge professor Jan Fridthjof Bernt var Buraas klart inhabil etter forvaltningsretten, og ifølge professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen opptrådte han i strid med god forvaltningsskikk.[80]
I juli 2021 bestemte politidirektør Benedicte Bjørnland at relasjonen mellom politietaten og foreningen skulle granskes av et eksternt og uavhengig utvalg.[81] Justisministeren satte umiddelbart i gang gransking da departementet i juli 2021 fikk saken oversendt fra politidirektøren.[82][83] Ifølge kommentator Andreas Slettholm i avisen Aftenposten motarbeider foreningen den offentlige granskningen, og nekter å utlevere forskjellig materiale, noe Slettholm omtaler som «en omdømmemessig katastrofe å bedrive en slik obstruksjon».[84] Foreningen unnlot å svare på en del av spørsmålene som den ble tilsendt sendt skriftlig fra granskerne. Blant spørsmålene var i hvilken grad det var politisk innhold på utdanningskonferansen for politifolk og kunnskapsgrunnlaget for det som ble fremlagt der.[85]
Geir Evanger, statsadvokat og nestleder i NNF, skrev i 2021 at han mente det i lang tid har pågått en svertekampanje mot NNF.[86] I juni 2023 utkom boken Politiet og narkotika: Overgrep, sensur og politisk innflytelse, av Jon-Ove Flovik Olsen, som gjennomgikk flere av de forholdene som NNF er blitt kritisert for media, og som gransket foreningen fra dens oppstart i 1991.[87][88] Forfatteren var en del av det uformelle og frivillige borgerinitiativet #narkotwitter, tidligere skribent i Dagbladet og Natt&Dag og et aktivt medlem i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR). I forbindelse med utgivelsen signerte 22 akademikere fra blant annet juss, helse og etikk, et opprop som ber om ytterligere granskning av politiets håndtering av narkotikasaker etter initiativ fra forlegger Jan Mesicek i Forlaget Lille Måne, deriblant fire signatarer fra Politihøgskolen.[89]
Pressens Faglige Utvalg (PFU)
[rediger | rediger kilde]I august 2021 ble NNFs styreleder Jan Erik Bresil intervjuet i Nettavisen.[14] Høsten 2021 ble Nettavisen felt av PFU for brudd på god presseskikk, da det viste seg at Nettavisens journalist var medlem av foreningen og hadde deltatt aktivt i ruspolitisk debatt.[90] Klagen mot Nettavisen kom fra en privatperson.[91] Nettavisen mener det ikke var brudd på god presseskikk, men er enig i at journalistens kobling til foreningen burde fremgå.[92]
Rolleforståelsesutvalget
[rediger | rediger kilde]I september 2021 ble Rolleforståelsesutvalget nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet for å vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i forhold til NNF.[93] Utredningen ble levert 11. januar 2023.[94] Utvalget sammenfatter i sin pressemelding at «det er utvalgets oppfatning at det ikke i tilstrekkelig grad har vært skilt mellom rollen som politi, og rollen som medlem av NNF. Forholdet mellom politiet og NNF har vært tett og NNF har drevet kompetanseheving av politiet, narkotikaforebygging og narkotikapolitisk virksomhet i en og samme forening. Dette har skjedd med politiets aksept, oppmuntring og støtte.»[95] Utredningen er offentlig tilgjengelig.[96] Riksadvokaten Jørn Maurud uttalte i mars 2023 at det som fremkommer i rapporten er flaut for justissektoren.[22]
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- Øiseth, Ole Vidar: Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping, 2000, ISBN 8279210326.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Enhetsregisteret[Hentet fra Wikidata]
- ^ offisielt nettsted, Wikidata Q22137024
- ^ «Nå er rapporten om politiet og Norsk Narkotikapolitiforening klar». Bergens Tidende (på norsk). 11. januar 2023. Besøkt 13. januar 2023. «Foreningen er for en streng narkotikapolitikk, og mange av de rundt 3000 medlemmene jobber i politiet og påtalemyndigheten.»
- ^ «Regjeringens forslag til rusreform». Norsk Narkotikapolitiforening (på norsk). mars 2021. Besøkt 31. oktober 2022. «Tungt rusavhengige bør ikke møtes med samme tiltak som en som bruker kokain på en fest eller ungdom som prøver cannabis for første gang. Et forbud med reell oppdagelsesrisiko og tilpassede reaksjoner, er tilstrekkelig til å forhindre de fleste ungdommer i å begynne med narkotika. Samtidig må rusavhengige møtes med helsehjelp. For de som ikke er avhengige mener vi at bruk av illegale rusmidler fremdeles må møtes med straffereaksjoner hvis de ikke tar imot de hjelpetiltakene som samfunnet tilbyr.»
- ^ Snoen, Jan Arild (15. januar 2023). «Mediene har latt seg bruke av aktivister i uniform». Aftenposten (på norsk). Besøkt 27. mars 2024. «Ellefsens gjennomgang starter med dannelsen av NNPF i 1991 og slutter med 2021. Men også senere har vi sett en lignende kampanje i en rekke lokalaviser landet rundt. Politifolk står frem med advarsler om kraftig økning i bruken av narkotika, særlig blant ungdom. Påstanden skal underbygge at NNPF mener at forslag om avkriminalisering eller legalisering er skadelig i seg selv ved at det får flere til å prøve.»
- ^ «Når politiet blir aktivister». Stavanger Aftenblad (på norsk). 24. juni 2021. Besøkt 5. juli 2021. «Men organisasjonen har, særlig de siste årene, også vært noe mer. Nemlig en av de mest aktive motstanderne av den foreslåtte rusreformen, som ble lagt fram av Regjeringen i år.»
- ^ a b Thommessen, Julia Kirsebom; Zondag, Martin H.W. (17. juni 2021). «Ruspolitisk forening har fått millioner fra politiet – mener det er et «fagtilbud»». NRK (på norsk). Besøkt 18. juni 2021. «NNPF er en ideell organisasjon med om lag 3600 medlemmer, mange av dem fra Politiet og påtalemyndigheten. De har imidlertid ingen formell tilknytning til politiet.»
- ^ Bresil, Jan Erik (5. oktober 2017). «Ja til helsehjelp, nei til legalisering». Aftenposten (på norsk). Besøkt 7. juli 2021. «Politioverbetjent og leder av Norsk Narkotikapolitiforenings lokallag i Oslo»
- ^ Kolsrud, Kjetil (14. april 2021). «Rusransakelsene: – Alle partiene bør si unnskyld». Rett24 (på norsk). Besøkt 7. juli 2021. «Bakteppet for pågripelsen var at kvinnen, som var aktiv i legaliseringsdebatten, holdt en appell under «Marihuanamarsjen» i Oslo i 2016. Av dokumentene fremkommer at ransakingen i leiligheten ble foretatt av politioverbetjent Jan Erik Bresil. Bresil er profilert leder av Norsk Narkotikapolitiforening, en privat organisasjon som har jobbet svært aktivt mot avkriminalisering.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom; Zondag, Martin H.W. (7. juli 2021). «Varsler full gjennomgang av bånd mellom rusforening og politiet». NRK (på norsk). Besøkt 7. juli 2021. «NRK har vært i kontakt med daglig leder i NNPF, Jan-Erik Bresil.»
- ^ Kolsrud, Kjetil (12. april 2021). «Avviser at riksadvokatens redegjørelse gir vesentlig kursendring». Rett24 (på norsk). Besøkt 7. juli 2021.
- ^ Tjoflot, Eirin; Sollund, Sigrid (7. juli 2021). «Nestleiar i omdiskutert rusforeining: – Ei gransking er heilt greitt». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 7. juli 2021. «I tillegg til å vera nestleiar i Norsk Narkotikapolitiforening, er Evanger statsadvokat.»
- ^ Hagfors, Caisa Linea; Sandnes, Ådne Husby (22. juli 2021). «Snur om gransking av omstridt politiforening». VG (på norsk). Besøkt 24. juli 2021. «Først ville politiet granske seg selv. Så ville de heller selv nedsette en ekstern granskningsgruppe. Nå snur politidirektøren helt, og ber justisdepartementet granske båndene til narkotikaforening.»
- ^ a b Sperre, Hanne-Karine (12. august 2021). «— Det er skadene og elendigheten narkotika medfører som er fienden, ikke NNPF». Nettavisen (på norsk). Besøkt 14. august 2021. «— Det må ikke herske noen tvil om at vi gjør denne jobben som privatpersoner. Vi må derfor fortsette å ha fokus på rolleforståelse. Det er svært viktig for oss at det er klart for publikum når en politibetjent er i tjeneste, og når den samme betjenten driver frivillig arbeid for NNPF.»
- ^ Sperre, Hanne-Karine; Bjerke, Siv Elisabeth (13. august 2021). «Høyskolelektor: – Norsk narkotikapolitiforening har ødelagt sitt omdømme». Nettavisen (på norsk). Besøkt 14. august 2021.
- ^ «Justisministeren overtar videre granskingen av Narkotikapolitiforeningen». ABC Nyheter (på norsk). NTB. 21. juli 2021. Besøkt 24. juli 2021. «– Det skal ikke herske tvil om at politiansatte kun utøver politimyndighet i kraft av sin stilling i politiet, og ikke som medlemmer i en frivillig organisasjon som NNPF. Det skal settes ned et utvalg som skal gjennomgå om det kan ha oppstått slik tvil, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).»
- ^ Nylèn, Anne-Linn Bjartheim (1. oktober 2022). «Lokalt politi avslo invitasjonen om å delta på folkemøte om rus og ungdom». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 3. oktober 2022. «– Med bakgrunn i at NNPF er arrangør, vil politiet ikke møte opp på grunn av en pågående granskning.»
- ^ NTB (11. januar 2023). «Politiet får refs». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 11. januar 2023.
- ^ «Rapport om omstridt ruspolitikkforening: – Blir et demokratisk problem». www.vg.no. 11. januar 2023. Besøkt 11. januar 2023.
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (11. januar 2023). «Utvalg: Politiet har ikke skilt mellom rollene godt nok». NRK. Besøkt 11. januar 2023.
- ^ NRK (5. mai 2023). «NNPF bytter navn». NRK. Besøkt 5. mai 2023.
- ^ a b Thommessen, Julia Kirsebom (16. mars 2023). «Riksadvokaten «ble litt flau» da han leste rapport om rolleblanding i politiet». NRK. Besøkt 17. mars 2023.
- ^ «Motgift». Norsk Narkotikapolitiforening (på norsk). Besøkt 22. september 2021. «Bladet MOTGIFT kommer ut med fire utgaver pr år. Dette er Norsk narkotikapolitiforenings medlemsblad hvor vi oppdaterer våre medlemmer på forebygging, organisert kriminalitet og narkotikafeltet.»
- ^ «Ansatte i Bergen kommune har jevnlig vært på kurs med ruspolitisk forening. Nå varsler byrådslederen full gjennomgang.». Bergens Tidende (på norsk). 16. juli 2021. Besøkt 24. juli 2021.
- ^ «Ørje-tollere på narkokonferanse». Rakkestad Avis. 19. november 1993. «NNPF ble stiftet 16. novembeer 1991 i Drammen. Foreningen har i dag 810 medlemmer fra politiet, tollvesenet, fengselsvesenet og påtalemyndigheten. Organisasjonen er derfor et viktig bindeledd mellom ulike etater som jobber mot et felles mål: å bekjempe misbruket av narkotika.»
- ^ «Ny narkotikaforening». Finnmarken. 12. november 1991. «350 politifolk og tollere har betalt medlemskontingent til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), en ny forening som skal tilby medlemmene utdanning.»
- ^ «Skal avsløre stoffmisbruk». Bergens Tidende. 15. september 1996. «Det er et kolossalt behov for informasjon om hvordan bedrifter og offentlige virksomheter skal oppdage narkotikamisbrukere i egne rekker. Også hos foreldre er det et stort informasjonsbehov. Tidligere har vi drevet ganske sporadisk informasjonsvirksomhet. Nå vil vi satse sterkere, sier leder Hallgeir Larsen i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) til Bergens Tidende.»
- ^ Stortingsforhandlinger. Forvaltningstjenestene. 1998. «Komiteen har spesielt merket seg det arbeidet Norsk Narkotikapolitiforening gjør når det gjelder forebyggende arbeid mot narkotikamisbruk. Norsk Narkotikapolitiforening driver i dag på rent idealistisk grunnlag, uten offentlig støtte av noe slag.»
- ^ Stortingsforhandlinger. Forvaltningstjenestene. 1999. «Komiteen er positiv til det arbeid som gjøres i regi av Norsk Narkotikapolitiforening på dette området, og forutsetter at departementet fortsetter å gi støtte til foreningen slik at den kan fortsette sitt viktige arbeid. Dette er ikke minst viktig fordi det har en så klar kriminalitetsforebyggende effekt, og fordi det er betydelig mangel på kompetanse hos alle de faggrupper som jobber med forebygging på dette området.»
- ^ Spilde, Ingrid (15. november 2016). «Vil endre narkotikapolitikken». forskning.no.
- ^ «Når politiet blir aktivister». Stavanger Aftenblad (på norsk). 24. juni 2021. Besøkt 5. juli 2021. «Når NNPF likevel bruker store ressurser på å påvirke lovgivningen, blander den seg dermed inn på et område hvor det egentlige politiet skal være varsomme.»
- ^ «Høring – rusreform fra straff til hjelp». Regjeringen.no (på norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 19. desember 2019. Besøkt 23. april 2022. «Høringssvar fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)»
- ^ ««Klamrer seg til syltynt halmstrå»». Sunnmørsposten. 13. juli 2021.
- ^ Otterlei, Simen Sundfjord (13. november 2016). «– Hvis politiet vet om partier med narkotika, skal man selvsagt få stoffet bort fra gaten». NRK (på norsk). Besøkt 5. juli 2017. «Når politiet unnlater å gripe inn mot narkoligaer, øker omfanget av annen kriminalitet, mener Norsk Narkotikapolitiforening.»
- ^ Skårderud, Jo Røed (7. mars 2017). «Anmelder færre». Klassekampen (på norsk). Besøkt 5. juli 2017. «Christian Stoutland, leder i Norsk Narkotikapolitiforening, mener politireformen har ført til kapasitetsproblemer som kan forklare den dramatiske nedgangen.»
- ^ Kalajdzic, Pedja; Holvik, Martin (5. oktober 2016). «Høie vil hjelpe og ikke straffe narkotikabrukere». NRK (på norsk). Besøkt 5. juli 2017.
- ^ Solberg, Pål (14. oktober 2014). «Ber barneskoleforeldre til åpent narkomøte». adressa.no (på norsk). Arkivert fra originalen 16. oktober 2014. Besøkt 5. juli 2017. «- Det er ikke bare foreldre som har liten kunnskap om narkotika. Det er generelt lite kunnskap om dette i samfunnet. Alt fra foreldre, næringsliv og folk som jobber med mennesker har behov for å vite noe om narkosituasjonen slik den er nå i 2014, sier generalsekretær Lars Holmen i NNPF, og legger til at det de siste årene har det kommet over 300 nye narkotiske stoffer på markedet.»
- ^ Amundsen, Bjørn (22. august 2016). «Bry deg-dagen». Kristiansand kommune (på norsk). Arkivert fra originalen 21. april 2017. Besøkt 5. juli 2017. «Det er først og fremst foreldre som er målgruppen for Bry deg-dagen som Norsk Narkotikapolitiforening Agder (NNPF Agder) og Lions Club arrangerer i Tresse lørdag 27. august klokka 12 – 16.»
- ^ «Slik vil de stoppe doping». Sunnmørsposten (på norsk). 4. april 2017. Besøkt 5. juli 2017.
- ^ Røgeberg, Ole (3. desember 2013). «Norsk narkotikapolitiforening – like utdatert som hasjforbudet?». Aftenposten (på norsk). Besøkt 22. september 2021. «Den uryddige linjen i Bresils innlegg viser seg også gjennom en mistro til meningsmotstandere. Et amerikansk flertall til støtte for legalisering avfeies med at de er lurt av «mediekampanjer» finansiert av «narkotikaindustrien».»
- ^ Knutsen, Arild (8. januar 2015). «De egentlige konsekvenser etter legaliseringen av cannabis i Colorado». Dagbladet (på norsk). Besøkt 22. september 2021. «Her overses et viktig faktum, nemlig at det generelle antallet dødsulykker i trafikken har blitt nær rekordlavt etter legaliseringen. Ifølge statistikk målt av Colorado Department of Transportation er antallet trafikkdrepte lavere i første halvdel av 2014 enn gjennomsnittet siden 2002! Likevel presterer politi i USA og Norsk Narkotikapolitiforening å fremstille utviklingen som farlig.»
- ^ «Norsk Narkotikapolitiforening» (på norsk). Norsk Narkotikapolitiforening. Besøkt 28. desember 2015. «Foreningen har flere lokallag der hovedaktiviteten er det forebyggende prosjektet Bry Deg- si nei til narkotika.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (23. juli 2021). «NNPF-bråket: Slik ville omdiskutert rusorganisasjon påvirke regjeringen». NRK (på norsk). Besøkt 24. juli 2021. «I 2017 hadde justisminister Per-Willy Amundsen et møte med NNPF om narkohunder i skolene. Kort tid etter prøvde han å gjeninnføre den menneskerettsstridige praksisen.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom; Solum, Stian Lysberg (25. november 2021). «NNPF-bråket: Justisdepartementet advarte mot rolleblanding for 19 år siden». NRK (på norsk). Besøkt 25. november 2021. ««Politiets ordinære forebyggende arbeid må fange opp dette behovet. Dette arbeidet dekkes over politiets budsjetter og er en av politiets viktigste oppgaver. Med dette som bakgrunn blir det neppe riktig å støtte NNPF, selv om hovedtyngden av medlemmer er tilsatt i politiet», skrev Refvik i brevet.»
- ^ a b Hagfors, Caisa Linea (24. april 2021). «Forening brukte politiets adresser: – Vi ser at det kan ha ført til forvirring». VG (på norsk). Besøkt 24. juni 2022. ««Det er viktig at det ikke oppstår en rolleblanding mellom frivillig foreningsarbeid og arbeidet som ansatt i politiet. Jeg er derfor tilfreds med at politidirektøren har tatt opp dette spørsmålet med Norsk Narkotikapolitiforening», skriver Mæland i et skriftlig svar til Stortinget. (---) Stortingsrepresentant Carl Erik Grimstad (V) mener praksisen blander formalitetene mellom politi og lobbyisme.»
- ^ «Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til justis- og beredskapsministeren». Stortinget (på norsk). 8. april 2021. Besøkt 23. september 2021. «Carl-Erik Grimstad (V): Er det greit at lokallagene til en lobbyistorganisasjon, som Politidirektøren har sagt er totalt adskilt fra politiet, bruker adressene og telefonnummer til en rekke lokale politistasjoner som sin kontaktinformasjon, og hva vil statsråden gjøre for at Norsk Narkotikapolitiforening ikke forveksles med politiets virksomhet?»
- ^ Fjeld, Johannes (10. juni 2021). «Slakter politiet: – Usmakelig». Dagbladet (på norsk). Besøkt 7. juli 2021. «Mellom 2011 og mars 2021 har Politidirektoratet og underliggende virksomheter utbetalt 2 881 298 kroner til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og deres lokallag.»
- ^ Hagfors, Caisa Linea (12. juli 2021). «Venstre krever omkamp om rusreformen – frykter politikere ble påvirket av NNPF». VG (på norsk). Besøkt 14. august 2021. «– Jeg er redd for at en god del av NNPFs argumentasjon har blitt brukt og forstått som politiets standpunkt, når det egentlig har vært NNPF sitt, forklarer Melby. Hun advarer mot at foreningen har fått legitimitet og troverdighet i rusreformdebatten i kraft av å «være politiet», uten at de faktisk representerer politiet.»
- ^ Tjoflot, Eirin; Thommessen, Julia Kirsebom (13. juli 2021). «NNPF-bråket: Krev at «politi» blir fjerna frå namnet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. august 2021. «Fleire parti ynskjer namneendring av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). – Må vera tydeleg for folk at NNPF sine meiningar ikkje er føringar frå ei myndigheit som politiet, seier Venstre-leiar Guri Melby. Venstre-leiar Guri Melby meiner NNPF bør skifta namn, fordi namnet er eigna til å skapa forvirring.»
- ^ a b Hagfors, Caisa Linea (6. juli 2021). «Skjenkesteder slapp prikker i to år: − Svært uheldig». VG (på norsk). Besøkt 24. juni 2022. «Høyesterettsadvokat John Christian Elden mener deler av innholdet på plaketten som restaurantene måtte henge opp er grunnlovsstridig. (---) – I en samling i regi av Helsedirektoratet ble det vist til et samarbeid i Haugesund der de også var involvert. NNPF har samarbeidet med mange kommuner opp gjennom årene, svarer Urfjell.»
- ^ Strøm, Petter; Reinholt, Sindre; Jensen, Tove (29. mai 2018). «Full krangel om hva du kan ha på deg på byen». NRK (på norsk). Besøkt 12. juli 2021. «Avtalen serveringsstedene, kommunen og politiet har skrevet under på sier nemlig at «Klær og effekter med legaliseringssymboler for narkotika ønskes ikke i lokalene».»
- ^ Zondag, Martin H.W.; Thommessen, Julia Kirsebom (10. juli 2021). «Ruspolitisk forening involvert i omdiskutert utelivsavtale i flere norske byer». NRK (på norsk). Besøkt 12. juli 2021. «Når det gjelder skiltet om at personer med legaliseringseffekter ikke var ønsket i lokalene, sier Liane at det ikke var snakk om et «forbud», og at det ikke var hjemlet i lov.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom; Holm-Nilsen, Sverre; Zondag, Martin H.W. (15. juli 2021). «NNPF-bråket: Politiet trakk rusorganisasjon-kontingent rett fra lønna». NRK (på norsk). Besøkt 23. september 2021. ««Som ansatt i politiet blir du trukket automatisk fra din lønn for medlemskapet. Dette knyttes opp mot ditt ansattnummer», heter det på nettsidene til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).»
- ^ Ording, Oda; Hagfors, Caisa Linea (29. juli 2021). «Omstridt rusforenings konferanse ga poeng i politiets lønnssystem». VG (på norsk). Besøkt 30. juli 2021. «I minst ett politidistrikt har deltagelse på Norsk Narkotikapolitiforenings arrangement gitt kompetansepoeng i lønnssystemet. For å delta, må du være medlem i foreningen.»
- ^ Hagfors, Caisa Linea; Ording, Oda (30. juli 2021). «Krevde medlemskap for arrangement som kunne gi høyere lønn: – Problematisk». VG (på norsk). Besøkt 30. juli 2021. «Deltagelse på konferansen til Norsk Narkotikapolitiforening kunne bidra til høyere politilønn. Men for å delta, må du være medlem.»
- ^ Hagfors, Caisa Linea; Ording, Oda (31. juli 2021). «Politibråket: Krever at granskerne ser på narkoransakelser». VG (på norsk). Besøkt 14. august 2021. «Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) kan ha påvirket ransakingspraksisen i politiet, frykter lederen i Advokatforeningen. Han ber justisdepartementet gå praksisen i sømmene.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (13. august 2021). «Mener NNPF kan ha lært politifolk feil om ransaking». NRK (på norsk). Besøkt 14. august 2021. «NNPF har ingen formell tilknytning til politiet. Fem politidistrikt ble likevel bedt av Politidirektoratet om å låne ut sine ansatte gratis til NNPF for å utvikle kursene som ble avholdt i hele landet.»
- ^ Ording, Oda (15. mars 2023). «Polititopp beklager:- Jeg husker ikke». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2023.
- ^ «– Nødvendig å trekke en soleklar skillelinje». www.universitas.no. 15. september 2021. Besøkt 22. januar 2023.
- ^ «Lektor varsler om tette bånd til omstridt narkotikaforening». www.vg.no. 27. juli 2021. Besøkt 22. januar 2023.
- ^ Universitas, 19, januar 2023.
- ^ «Morgenbladet». Nasjonalbiblioteket (på norsk). 12. november 1991. Besøkt 26. august 2022.
- ^ «Motgift». Nasjonalbiblioteket (på norsk). Oslo: Norsk narkotikapolitiforening. 25 (2). 2016. ISSN 1502-0045.
- ^ Hagfors, Oda Ording, Caisa Linea (7. juli 2022). «Borer i Riksadvokatens rusforeningsmedlemskap». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. august 2022.
- ^ Andersen, Elise Rønnevig; Spets, Kari (5. april 2022). «Riksadvokaten var medlem i Norsk Narkotikapolitiforening i 25 år». VG (på norsk). Besøkt 6. april 2022. «– Og jeg var medlem helt frem til det ble veldig tydelig for meg (i forbindelse med den rettspolitiske diskusjonen i kjølvannet av rusreformforslaget) at jeg slett ikke delte foreningens syn i ruspolitikken. Da sluttet jeg å betale min kontingent, og legger til grunn at foreningen ikke lenger har meg på medlemslisten. Utover å motta foreningens medlemsblad, har jeg i min medlemstid ikke vært «aktiv» eller deltatt på foreningens arrangementer, sier han til VG.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (22. januar 2023). «Mann tiltalt for krenking av NNPF-topper – involvert statsadvokat er selv medlem». NRK. Besøkt 22. januar 2023.
- ^ Mjaaland, Ola (25. november 2022). «Mann tiltalt for å ha «etterlyst» statsadvokat på plakater i Oslo». NRK. Besøkt 22. januar 2023.
- ^ Østebø, Ivar Benjamin (23. januar 2023). «NNPF-rettssak avvist: – Parodisk». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 23. januar 2023.
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (23. januar 2023). «I retten på grunn av NNPF-plakater: Mener saken må avvises». NRK. Besøkt 23. januar 2023.
- ^ «Statsadvokat var inhabil: – En parodi». www.vg.no. 23. januar 2023. Besøkt 23. januar 2023.
- ^ Heldahl, Vetle Ravn Viken, Even Hye T. Barka, Anders Lohne Fosse, Henrik (23. januar 2023). «Politiet fikk sak avvist: – Inhabil». Nettavisen (på norsk). Besøkt 24. januar 2023.
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (31. mars 2023). «Plakatsaken er henlagt». NRK. Besøkt 1. april 2023. «I innstillingen skrev politiet at plakatene kunne oppleves som ubehagelige, men at «plakatenes uttrykk, formål og kontekst fremstår likevel ikke å markert fravike ubehageligheter som kan oppstå i en tilspisset politisk debatt».»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom (25. juni 2021). «Forsvaret betaler medlemskap i omdiskutert rusorganisasjon – nå stanses praksisen». NRK (på norsk). Besøkt 25. juni 2021. «Jusprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Jan Fridthjof Bernt, er klar i talen: – Dette må være klart ulovlig. En statlig institusjon kan ikke benytte offentlige midler til å finansiere medlemskap i eller oppmuntre tilsatte til å støtte og engasjere seg en slik politisk organisasjon»
- ^ Hagfors, Oda Ording, Caisa Linea (11. oktober 2022). «Kjøper rus-kurs av omstridt forening». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 12. mars 2023.
- ^ NRK (14. oktober 2022). «Forsvaret trekker rus-kurs av omstridt forening». NRK. Besøkt 12. mars 2023.
- ^ Oterholm, Gard; Newth, Magnus (10. mai 2023). «Forsvarets narko-topp påsto støtte fra riksadvokaten – det avvises kontant (+)». www.dn.no. Besøkt 11. mai 2023.
- ^ Oterholm, Gard; Newth, Magnus (3. mars 2023). «Forsvarets narkotikagruppe sjekket vandel ulovlig: «Kontrollerte ca. 10.000 personer hvert år» (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 11. mai 2023.
- ^ Newth, Magnus; Oterholm, Gard (3. mars 2023). «Forsvarets narkotikagruppe legges ned». Dagens Næringsliv (på norsk). Besøkt 12. mai 2023. «Fra sommeren blir det militærpolitiet som skal jobbe med narkotika i Forsvaret.»
- ^ Oterholm, Gard; Newth, Magnus (5. mars 2023). «Forsvaret leter etter personer som er nektet tjeneste på feil grunnlag (+)». www.dn.no. Besøkt 11. mai 2023.
- ^ Ording, Oda; Hagfors, Caisa Linea (8. august 2021). «Behandlet klage om rolleblanding – var selv varamedlem i styret». VG (på norsk). Besøkt 14. august 2021. «– Etter min oppfatning er han som tidligere leder klart inhabil i saker som gjelder foreningen, sier professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.»
- ^ Thommessen, Julia Kirsebom; Zondag, Martin H.W. (7. juli 2021). «Varsler full gjennomgang av bånd mellom rusforening og politiet». NRK (på norsk). Besøkt 12. juli 2021. «Kritikere etterspurte en uavhengig gransking. Nå har Politidirektoratet bestemt seg for at granskingen av deres bånd til Norsk Narkotikapolitiforening skal gjøres eksternt.»
- ^ «Justisministeren overtar videre granskingen av Narkotikapolitiforeningen». ABC Nyheter (på norsk). NTB. 21. juli 2021. Besøkt 24. juli 2021. «– Det skal ikke herske tvil om at politiansatte kun utøver politimyndighet i kraft av sin stilling i politiet, og ikke som medlemmer i en frivillig organisasjon som NNPF. Det skal settes ned et utvalg som skal gjennomgå om det kan ha oppstått slik tvil, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).»
- ^ Hagfors, Caisa Linea; Sandnes, Ådne Husby (22. juli 2021). «Snur om gransking av omstridt politiforening». VG (på norsk). Besøkt 24. juli 2021. «Først ville politiet granske seg selv. Så ville de heller selv nedsette en ekstern granskningsgruppe. Nå snur politidirektøren helt, og ber justisdepartementet granske båndene til narkotikaforening.»
- ^ Slettholm, Andreas (16. mars 2022). «Politikerne har mistet kontrollen over narkotikapolitikken» (på norsk). Aftenposten. Besøkt 16. mars 2022. «Granskningen går ikke så bra for foreningen. Den har nektet å utlevere årsberetninger, regnskap og medlemsblader (!) til det offentlig oppnevnte utvalget. Angivelig på grunn av frykten for at andre skal få innsyn i disse opplysningene. Å motarbeide en slik offentlig granskning er så spesielt at det neppe finnes noen historisk parallell i Norge. Ikke kommer det til å lykkes heller. For det første kan utvalget skaffe seg informasjonen på annet vis. For det andre er det en omdømmemessig katastrofe å bedrive en slik obstruksjon.»
- ^ Ording, Oda; Hagfors, Caisa Linea (2. juli 2022). «Dette har ikke rusforeningen svart på». Dagbladet (på norsk). Besøkt 2. juli 2022.
- ^ Evanger, Geir (13. august 2021). «Svertekampanjen mot NNPF». NRK (på norsk). Besøkt 14. august 2021. «NNPF har i lang tid vært utsatt for en svertekampanje.»
- ^ «Politiet og narkotika: Overgrep, sensur og politisk innflytelse (signert)». Bøker | Seminarer | Helse & Selvutvikling. Lille Måne forlag. Besøkt 9. januar 2024.
- ^ Bjørøen, Henrik Lerstøl (24. juli 2023). «Et urovekkende innblikk i tre tiårs tyranni på rusfeltet». www.minerva.no. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ matiasbuestad (22. juni 2023). «Opprop for endring i norsk narkotikapolitikk - straff fungerer ikke!». Bøker | Seminarer | Helse & Selvutvikling. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ Jortveit, Ingrid Nergården (26. november 2021). «Ni medier ble felt og ni medier gikk fri på PFUs maratonmøte». Journalisten (på norsk). Besøkt 16. desember 2021. «En klagesak mot Nettavisen fremsto for mange som en prinsipielt viktig sak. Den handlet om journalister i dobbeltroller. I dette tilfellet en journalist som var medlem av Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) og som tidligere hadde deltatt aktivt i rusdebatten gjennom leserinnlegg og kronikker.»
- ^ «176/21». Norsk Presseforbund (på norsk). 24. november 2021. Besøkt 16. desember 2021. «Klager er en leser som reagerer på at opplysningen om journalistens medlemskap ikke gikk frem på publiseringstidspunktet.»
- ^ Bjerke, Siv Elisabeth (24. november 2021). «Nettavisen brøt god presseskikk». Nettavisen (på norsk). Besøkt 16. desember 2021. «Nettavisen avviser brudd på god presseskikk, men er enig i at informasjonen om journalisten burde vært med da artikkelen ble publisert. Avisen opplyser at en «disclaimer» ble lagt inn så snart redaksjonen ble klar over leserreaksjonene. Nettavisen forklarer at opplysningen først ikke ble tatt med fordi redaksjonen oppfattet at de ulike medlemskapene nøytraliserte hverandre. Slik Nettavisen ser det, kan journalisten formelt sett heller ikke anses som inhabil fordi eventuelle bindinger eller lojaliteter da måtte gå til alle organisasjonene. Nettavisen ser likevel at det i dette tilfellet kunne «føre til spekulasjoner om inhabilitet».»
- ^ Professor Anne-Mette Magnussen skal lede utvalget om rolleforståelse i politiet regjeringen.no pressemelding 16.09.2021. Sitat: Justis- og beredskapsdepartementet nedsetter et utvalg som skal vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til den private organisasjonen Norsk narkotikapolitiforening (NNPF).
- ^ Utvalget om rolleforståelse i politiet regjeringen.no Sitat: Utredningen ble levert 11. januar 2023.
- ^ Rolleforståelseutvalgets rapport er levert regjeringen.no Pressemelding 11.01.2023 sitat:Rapporten er enstemmig og det er utvalgets oppfatning at det ikke i tilstrekkelig grad har vært skilt mellom rollen som politi, og rollen som medlem av NNPF. Forholdet mellom politiet og NNPF har vært tett og NNPF har drevet kompetanseheving av politiet, narkotikaforebygging og narkotikapolitisk virksomhet i en og samme forening. Dette har skjedd med politiets aksept, oppmuntring og støtte.
- ^ «Politi og rolleforståelse: Forholdet mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening.». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 11. januar 2023. Besøkt 12. mai 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Norsk Narkotikapolitiforening – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Norsk narkotikaforebyggende forening» i Store norske leksikon
- (no) Norsk narkotikaforebyggende forening på Facebook
- (no) Norsk narkotikaforebyggende forening på Instagram