Hopp til innhold

Politireformen i Norge 2015

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Politireformen i Norge 2015 var en reform av Politi- og lensmannsetaten som ble presentert 31. mai 2015 av Erna Solbergs regjering, med støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.

Inntil juni 2020 ble reformen av partiene som støtter den omtalt som «nærpolitireformen»,[1] og har av motstandere vært omtalt som «fjernpolitireformen».[2]

Reformen hadde som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid.[3] Reformen ble ikraftsatt 1. januar 2016.[4] Som en del av reformen ble antall UP-distrikter redusert fra ni til fem.[4]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Stoltenberg II-regjeringen nedsatte 8. november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi, og 19. juni 2013 overleverte utvalget en utredning til daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Utvalget anbefalte at det ble gjennomført to reformer i politiet; en strukturreform og en kvalitetsreform.

Strukturreformen skulle ha som formål å styrke politiets innsats mot kjerneoppgavene, blant annet ved å organisere politiet i seks politidistrikter – mot tidligere 27 – og at økt bemanning kan tillate færre små tjenestesteder.[5]

Kvalitetsreformen skulle ha som formål å øke politiets innsats gjennom forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner, samt å utvikle et «kunnskapsbasert politi.»[5]

Endelig forslag

[rediger | rediger kilde]
Norges nye politidistrikter fra 2016

Utvalgets forslag om seks politidistrikter ble økt til tolv distrikter:

  1. Finnmark politidistrikt
  2. Troms politidistrikt
  3. Nordland politidistrikt
  4. Trøndelag politidistrikt (Nord- og Sør-Trøndelag)
  5. Møre og Romsdal politidistrikt
  6. Vest politidistrikt (Hordaland og Sogn og Fjordane)
  7. Sør-Vest politidistrikt
  8. Agder politidistrikt
  9. Sør-Øst politidistrikt (Buskerud, Telemark og Vestfold)
  10. Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum)
  11. Øst politidistrikt (Follo, Romerike og Østfold)
  12. Innlandet politidistrikt (Hedmark og Oppland)

I tillegg inneholdt forslaget følgende krav og endringer:[3][6]

  • 90 % av innbyggerne i hvert politidistrikt skal ikke ha mer enn 45 minutters kjøretid til et bemannet polititjenestested.
  • 95 % av alle anrop til nødnummeret 112 skal være besvart innen 20 sekunder.
  • Kriminalomsorgen overtar transporten av varetektsfanger.
  • Mattilsynet, ev. kommunene, tar seg av løse og farlige hunder.
  • Kommunene overtar ansvaret for godkjenning av brukthandler, samt forvaltning av hittegods.
  • Statens vegvesen overtar skiltmyndighet.
  • Helsemyndighetene får ansvaret for transport av psykisk syke.

Hovedseter

[rediger | rediger kilde]

Politidirektoratet fikk i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å beslutte hvor hovedsetene (også kalt administrasjonssted) i de nye politidistriktene skulle ligge. Direktoratets foreløpige forslag ble offentliggjort 5. oktober 2015, og etter en høringsrunde, og behandling av nærmere 250 høringssvar, kunngjorde direktoratet sin beslutning 16. desember 2015.[7]

Distriktenes funksjonelle struktur

[rediger | rediger kilde]

I februar 2016 besluttet justis- og beredskapsminister Anders Anundsen overordnet organisasjonsmodell for de nye politidistriktene, under henvisning til at det var viktig å gjennomføre reformen uten ytterligere opphold. I brevet som informerte politidistriktene om beslutningen, ble det fastsatt hvordan politidistriktene skulle organiseres:[8]

Politidistriktene Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Innlandet og Trøndelag

[rediger | rediger kilde]
  • Felles forebyggende enhet
  • Felles etterforskningsenhet
  • Felles operativ enhet
  • Felles påtaleenhet
  • Felles enhet for sivil rettspleie
  • Felles enhet for forvaltning

Brevet åpnet for at hvert av disse distriktene kunne slå sammen felles forebyggende enhet med felles etterforskningsenhet, samt felles enhet for sivil rettspleie med felles enhet for forvaltning, så fremt det ble enighet om dette i lokale forhandlinger innen 15. mars 2016.[9]

Politidistriktene Agder, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark

[rediger | rediger kilde]
  • Felles forebyggings- og etterforskningsenhet
  • Felles operativ enhet
  • Felles påtaleenhet
  • Felles enhet for forvaltning og sivil rettspleie

Brevet åpnet for at hvert av disse distriktene kunne dele opp felles forebyggings- og etterforskningsenhet i to separate enheter, og likeledes dele opp felles enhet for forvaltning og sivil rettspleie i to separate enheter, så fremt det ble enighet om dette i lokale forhandlinger innen 15. mars 2016.[9]

Unntak for Oslo politidistrikt

[rediger | rediger kilde]

Oslo politidistrikt var ikke omfattet av beslutningen, fordi Oslo hadde vesentlig annerledes utfordringer enn de øvrige politidistriktene, og derfor ville bli behandlet som en egen sak.[9]

Tjenestesteder

[rediger | rediger kilde]

Politidirektoratet vedtok at 127 tjenestesteder skulle legges ned, og 7 nye opprettes. Da reformen var endelig gjennomført, hadde etaten totalt 221 fysiske tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer).[10]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Politireformen ble kritisert av både politikere og polititjenestemenn.[11] Faktisk.no gjennomgikk reformen og konkluderte med at både politi og befolkning var misfornøyd med resultatet.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nykvist, Kato (23. juni 2020). «Nå har de fjernet «nær» i nærpolitireformen». adressa.no (på norsk). Besøkt 14. juli 2023. 
  2. ^ «Fjernpolitireformen», i Lensmannsbladet 2/2015 side 32
  3. ^ a b Brekke, Anders (31. mai 2015). «Enighet om politireformen». NRK. Besøkt 14. juli 2023. 
  4. ^ a b Utrykningspolitiet (9. desember 2015). «Tilpasning av UP-distriktene». Arkivert fra originalen 11. desember 2015. Besøkt 10. desember 2015. 
  5. ^ a b «Politianalysen overlevert til Faremo». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 19. juni 2013. Besøkt 14. juli 2023. 
  6. ^ «Videreutvikling av politiet». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 25. juni 2020. Besøkt 14. juli 2023. 
  7. ^ Pressemelding Arkivert 16. desember 2015 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 17. februar 2016. Besøkt 14. juli 2023. 
  9. ^ a b c Justisminister Anders Anundsen (17. februar 2016). «Overordnet organisasjonsmodell i politidistriktene - Beslutning (brev)» (PDF). Justis- og beredskapsdepartementet. Besøkt 14. juli 2023. 
  10. ^ Lederartikkel, Dagbladet (14. januar 2017). «Dette er ikke noe nærpoliti». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. juli 2023. 
  11. ^ «Politireformen får skarp kritikk. Her er hva justisministeren kan gjøre for å få blomster.». www.aftenposten.no. 30. april 2019. Besøkt 19. desember 2023. 
  12. ^ «Hva er konsekvensene av politireformen?». www.faktisk.no (på norsk). Besøkt 19. desember 2023. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Politireformen_i_Norge_2015&oldid=24136520»