Jacob Brønnum Scavenius Estrup
| Jacob Brønnum Scavenius Estrup | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Peter Elfelt/Det Kongelige Bibliotek | |||
| Født | 16. apr. 1825[1] Sorø[2] | ||
| Død | 24. des. 1913[1] (88 år) Kongsdal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, grunneier | ||
| Embete |
| ||
| Far | Hector Frederik Janson Estrup[3] | ||
| Parti | Højre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Undløse kirke[4] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1878)[5] Dannebrogordenens hederstegn (1877)[5] Storkors av Dannebrogordenen (1869)[5] | ||
Jacob Brønnum Scavenius Estrup (1825–1913) var en dansk godseier og høyrepolitiker som var Danmarks konseilspresident (statsminister) fra 1875 til 1894. Han er dermed Danmarks lengst sittende regjeringsleder. Han var finansminister i en periode før han ble konseilspresident.
Han var en sterk motstander av alminnelig stemmerett (spesielt for kvinner) og han var motstander av parlamentarisme. I sine 19 år som statsminister (mellom 1875 og 1894) hadde Estrup aldri rent flertall i det danske parlamentet, men han styrte i stedet ved hjelp av midlertidige lover som ble fortløpende utstedt av Landstinget. I 1901 ble det innført parlamentarisme i Danmark da (kong Christian IX) utnevnte den første, liberale regjeringen.
J.B.S. Estrup var en svært kontroversiell figur i Danmarks politiske historie, og huskes i dag som den politikeren som oftest var negativ til politiske reformer. Estrups store, politiske milepæl var byggingen av Københavns befestning, som også var den primære snublesteinen for mange av de mer liberale politikerne. Estrups regjering huskes også i forbindelse med Københavns frihavn og en del jernbaneanlegg.
Den 21. oktober 1885 gjennomførte den unge typografen Julius Rasmussen et mislykket attentat på kansellipresident Estrup. Rasmussen forsøkte å drepe Estrup på åpen gate utenfor Estrups hjem i Toldbodvej 34 (nå endret til Esplanaden) i København, der blant andre Frederik VIs tidligere elskerinne fru Dannemand hadde bodd. Attentatet mislyktes fordi den første kulen prellet av på en frakkeknapp, mens den neste boret seg inn i porten der kulehullet i lengre tid var synlig. Estrup selv var påfallende uberørt av episoden og kledde seg uten videre om for å gå i middagsbesøk. Folk undret seg også over hva knappen kunne vært lagd av når den klarte å motstå en kule. Ikke minst kom attentatet svært beleilig som begrunnelse for å opprette hans forhatte «blå gendarmer», et etterretningskorps som tjente Estrups interesser. Like beleilig for Estrup var det kanskje at Rasmussen tok sitt liv i fengselet.[6]
I 1881 ble Estrups datter, Magdalena, gift med greven Christian Frederik Moltke Bregentved som var en av Danmarks største grunneiere, en svært rik greve og medlem av den danske adelen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id estrup-jacob-bronnum-scavenius[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эструп Якоб Брённум Скавениус, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon-ID J.B.S._Estrup, besøkt 18. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rudolf Broby-Johansen: Det gamle København (s. 34), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Danmarks statsministre 1848–1901 | ||
|---|---|---|
Adam Wilhelm Moltke (1848–52) · Christian Albrecht Bluhme (1852–53) · Anders Sandøe Ørsted (1853–54) · Peter Georg Bang (1954–56) · Carl Christopher Georg Andræ (1856–57) · C.C. Hall (1857–59) · Carl Eduard Rotwitt (1859–60) · C.C. Hall (1860–63) · Ditlev Gothard Monrad (1863–64) · Christian Albrecht Bluhme (1864–65) · Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1865–70) · Ludvig Holstein-Holsteinborg (1870–74) · Christen Fonnesbech (1874–75) · Jacob Brønnum Scavenius Estrup (1875–94) · Tage Reedtz-Thott (1894–97) · H.E. Hørring (1897–1900) · Hannibal Sehested (1900–01) |  | |