Hopp til innhold

Rudolf Broby-Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Broby-Johansen
Født25. nov. 1900[1]Rediger på Wikidata
Aalborg[2]
Død9. aug. 1987[1]Rediger på Wikidata (86 år)
København
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, kunsthistoriker, journalist, kunstlærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserÆresdoktor ved Odense Universitet (1985)[2]
PH-prisen (1984)[2]
LOs kulturpris (1980)[2]
Holberg-medaljen (1970)[3]

Rudolf Kristian Albert Broby-Johansen, oftest omtalt som Broby-Johansen (1900–1987) var en dansk kommunistisk kunstpedagog, forfatter, skribent og kulturdebattant, sønn av slottsgartner og blikkenslager Rasmus Johansen (1872–1913) og budeie Anna Andersdatter (1864–1943).[4]

I årene 1932-35 utga han sitt eget tidsskrift, Frem, sammen med avisen Information regnet som noe av det beste fra 1930-årenes danske marxisme; som forlag samarbeidet Frem med den norske gruppen Mot Dag der Broby-Johansen var medlem.[5]

Selv hevdet han at han verken hadde noen eksamen eller fast arbeid «før jeg ble statslønnet dansk forfatter i 1956». Han vokste opp i landsbyen Lunde på Fyn og gikk på indremisjonens gymnas, en kostskole i HaslevSjælland, før han ga seg i kast med voksenlivet som frilans-skribent.[6] Foreldrene var fattige, og faren hans ble tidlig syk, så sønnen måtte bidra ved å gå rundt og spille fiolin for bøndene. Etter farens død rundt 1911 var det at familien flyttet til Haslev, der moren fikk arbeid på en gård. Som tenåring ville Broby-Johansen bli dikter, og debuterte i 1920 med et lite prosastykke i tidsskriftet Klinte. Samme året var han medstifter av Kommunistisk Studenterfraktion som formann.[7]

Forfatter, rettssak og skandale

[rediger | rediger kilde]

I 1922 fulgte diktsamlingen Blod, 16 dikt som forskrekket samtiden med sin råskap, men siden er anerkjent som startskuddet på dansk modernisme. På grunn av Blod ble Broby-Johansen anklaget for og funnet skyldig i usedelighet. Han anket dommen fordi han mente den var for mild. I sin forsvarstale uttalte han i rettssalen at et nåtidsmenneske «som ikke er for feig eller imbesil til å se sin samtid i øynene», burde fokusere tankene på de pågående «militære millionmord» og «kapitalens sjelelige milliardmord».[8] Fem dager etter at Blod var utgitt, prøvde justisdepartementet å ta beslag i opplaget, men 621 av 700 eksemplarer var alt i omløp. Boten på kr 300, subsidiært 14 dagers fengsel, ble i landsretten gjort betinget; men først i 1968 ble Blod gjenutgitt.[9]

Broby-Johansen ble tidlig enkemann, da hans første kone. Karen Bjarnov (1901-27), døde ung.[10] I 1926 oppfordret han folk til å stemme på Socialdemokratiet fremfor kommunistene, og ble deretter ekskludert av DKP, det danske kommunistpartiet. Høsten 1928 presenterte han den første danske utgaven av det franske bladet Monde, men politikeren Arne Munch-Petersen (1904-40)[11] fra DKP kontrollerte bladets innhold. I en generalforsamling i desember 1929 seiret likevel styret med Broby-Johansen som formann. DKP befant seg i dyp krise, og i 1932 endret Monde navn til Plan og ble et rent partiorgan med forfatterne Hans Kirk og Hans Scherfig i redaksjonen. I 1931 tiltok angrepene på Broby-Johansen fra kommunistisk hold, og Arbejderbladet skrev: «Stinkdyret Brob Johansen opptrer igjen. Marodøren (dvs. «desertøren») opptrer kun i situasjoner hvor det er avgjørende for Socialdemokratiet å skape forvirring i arbeiderklassen!» Utover i 1930-årene, under Moskva-prosessene, ble Broby-Johansen kalt både «trotskist» og «nazist» av kommunistene.[12]

Da Frem la ned i 1935, gikk Broby-Johansen i stedet inn i den rollen som kunstformidler han skulle bli så kjent for. Han regnet fremskritt som en naturlov, der alt gradvis finner sin rette plass. Særlig kjent er han for en rekke populære fagbøker der han fra et sosiologisk og marxistisk utgangspunkt formidlet kunst og kulturhistorie for «vanlige folk». Hans utgangspunkt var at alle kan se på bilder,[13] som da han i 1948 utga Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker om hvordan kalkmaleriene skulle tolkes.

Broby-Johansen giftet seg for andre gang i 1937 i Riga med Aina Pogina (1912-2000) som var født i Irkutsk.[14] Året etter utga hun en samling av 22 latviske dainas (folkeviser).[15] Han ligger gravlagt på Lunde kirkegård på Fyn.[16]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Lista viser bøker som er utgitt på norsk. Mange av bøkene ble også oversatt til svensk.

  • 1932: Kunst og klasse.
  • 1947: Hverdagskunst – verdenskunst: en oversikt over stilutviklingen i Europa (også utgitt i 1978).
  • 1948: Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker.
  • 1954: Kropp og klær.
  • 1962: Den lille Æsop: 59 av de gamle dyrefabler.
  • Vi ser på kunst fra oldtiden.
  • 1975: Svart på hvitt: en politisk billedbok.
  • 1970: Kunstordbok.
  • 1978: Ismene: modernismens kunsthistorie i 175 bilder.
  • 1982: Sort og rødt: 64 grafiske glimt.
  • 1990: Gledens kunst.
  • 1993: Sportens kunst.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118857231, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Litteraturpriser.dk, www.litteraturpriser.dk, besøkt 19. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [1]
  5. ^ «Broby Johansen», leksikon.org
  6. ^ «Broby-Johansen», Dansk biografisk leksikon]
  7. ^ «Broby Johansen», leksikon.org
  8. ^ «Broby-Johansen, Rudolf - Blod | Litteratursiden». litteratursiden.dk (på dansk). Besøkt 30. januar 2025. 
  9. ^ «Broby Johansen», leksikon.org
  10. ^ Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [2]
  11. ^ Dam, Poul; Harding, Merete: «Arne Munch-Petersen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [3]
  12. ^ «Broby Johansen», leksikon.org
  13. ^ «Broby Johansen», leksikon.org
  14. ^ Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [4]
  15. ^ Aina Pogina Johansen: 22 dainas
  16. ^ «R. Broby-Johansen», gravsted.dk

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]