Ivo Fürer
| Ivo Fürer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr. 1930[1] Gossau | ||
| Død | 12. juli 2022[2] (92 år) Gossau[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1995–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Jakob Andreas Ivo Fürer (født 20. april 1930 i Gossau i kantonen Sankt Gallen i Sveits, død 12. juli 2022 samme sted) var en sveitsisk geistlig som fra 1995 til 2005 var katolsk biskop av Sankt Gallen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fürer studerte katolsk teologi ved Universitetet i Innsbruck og kanonisk rett ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Han tok doktorgraden i kirkerett der i 1957.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i 1954 i Stiftskirche St. Gallen. Fra 1958 til 1963 var han vikar i Herisau og fra 1963 til 1967 vikar i Altstätten. Fra 1967 var han biskopens sekretær, og fra 1969 biskoppelig vikar i St. Gallen. I 1972 ble han president for den sveitsisk og diøcesane synode, fra 1977 til 1995 generalsekretær for Rådet for europeiske bispekonferanser. I 1991 ble han valgt til domdekan.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 28. mars 1995 ble Fürer valgt til biskop av St. Gallen, og den 29. mars 1995 ble valget bekreftet av pave Johannes Paul II. Han ble bispeviet av sin forgjenger, biskop Otmar Mäder i juni 1995. Medkonsekrator var biskopene Henri Salina, abbed av Saint-Maurice, og Karl Lehmann, biskop av Mainz.
Han var vertskap[3] og sammen med kardinal Carlo Maria Martini S.J. av Milano initiativtaker for den såkalte Sankt Gallen-gruppen, en engere krets europeiske likesinnede reformorienterte kirkeledere som møttes hver januar fra 1996 og en rekke år fremover i eller nær Sankt Gallen for diskusjon av kirkelige spørsmål. Biskop Fürer har sagt at den siste gang de møttes var i 2006.[4]
Hans avskjedssøknad ved hans 78-årsdag ble innvilget 16. oktober 2005 av pave Benedikt XVI.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster (1880-1954) *1929
- Kardinal Gustavo Testa (1886-1969) *1934
- Biskop Joseph Hasler (1900-1985) *1957
- Biskop Otmar Mäder (1921-2003) *1976
- Biskop Ivo Fürer (1930- ) *1995[5]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Die Eigentümer der st.-gallischen Bistumsfonds und der aus Kirchengut hervorgegangenen Fonds des kath. Konfessionsteils des Kantons St. Gallen, Menziken, Herisau 1960, OCLC 1035971574 (Dissertation, Pontificia Università Gregoriana 1957).
- Die Bischofskonferenz. Theologischer und juridischer Status, Patmos, Düsseldorf 1989, ISBN 3-491-77774-7, utgitt av Hubert Müller og Hermann J. Pottmeyer.
- med Michael Fuss, Kurt Koch, Franz König og Guido Vergauwen: Neuevangelisierung Europas. Chancen und Versuchungen, St. Paul AG Universitätsverlag, Freiburg im Üechtland 1993, ISBN 3-7228-0318-7
- Die Entwicklung Europas fordert die Kirchen heraus. Die Tätigkeit des Rates der Europäischen Bischofskonferenzen (CCEE) von seiner Gründung 1971 bis 1996. Matthias-Grünewald Verlag, Ostfildern 2018, ISBN 3-7867-3164-0.
- Kirche im Wandel der Zeit. Konzil, Synode 72 und die Zusammenarbeit der Bischöfe Europas. Theologischer Verlag Zürich, Zürich 2018, ISBN 3-290-20168-6.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 042716, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.vaticannews.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Aktuelles» (på tysk). Bistum St. Gallen. 30. september 2015. Besøkt 16. august 2017. Bispedømmet presenterer et arkiv over sine pressemeldinger. Det gjelder pressemeldingen «"Sensationsmeldung?»" datert 30. september 2015 og derunder er det en lenke til Fürers uttalelse «Erklärungen von em. Bischof Ivo Fürer».
- ^ «Smoking gun? Pope Francis' critics cite new book in questioning his papacy». The Washington Post. 5. desember 2014. Besøkt 5. desember 2014.
- ^ catholic-hierarchy.org furer, lest 31. oktober 2021
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Franz Xaver Bischof: «Ivo Fürer» i Historisches Lexikon der Schweiz
- Josef Osterwalder: Dem Volk Gottes dienen: Ivo Fürer, Bischof und Weggefährte, Verlag am Klosterhof St. Gallen 2005, ISBN 3-906616-69-X