Ingrid Aarset
| Ingrid Aarset | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1958[1] Bergen[2] | ||
| Beskjeftigelse | Tekstilkunstner, kunsthåndverker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Off. nettsted | www | ||
Ingrid Aarset (født 1958) er en norsk tekstilkunstner.[3] Hun ble innkjøpt av Nasjonalmuseet i 2013 og 2016, og er representert med fem verk i samlingen.[4] Aarset har hatt utsmykningsoppdrag for det offentlige og for næringslivet i Norge. Hun har hatt separatutstillinger og deltatt i kollektivutstillinger.[5]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Hun er utdannet ved Statens Høyskole for Kunsthåndverk og design i Bergen (1982–1987), og Middlesex Polytechnic i «Constructured Tekstiles» i London (1986). I tillegg har hun grunnfag i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (1985/86) (1996).[5] Hun var også på en lengre studiereise i Vest-Afrika, som skulle gi inspirasjon til fargebruk og mønstringer i hennes første arbeider.[6] Etter endt studieopphold reiste hun tilbake til London og satte seg inn i moderne, datastyrte strikkemaskiner, og kom for første gang i kontakt med dataassistert design. Bruken av digitale verktøy og en sterk vekt på håndverksmessige kvaliteter skulle følge henne videre.[6]
Liv og kunstnerisk praksis
[rediger | rediger kilde]Aarset ble født i Bergen, men fra hun var fem til atten år gammel, vokste hun opp i Halden.[7] Hennes fascinasjon for tekstiler ble utviklet i ung alder.[8] I barndommen hadde hun alltid et prosjekt i hendene sammen med familien. Tekstilarbeidene ble for Aarset en beroligende effekt som skapte et driv til å gjøre noe ubrukbart til brukbart, men også behovet for å utsmykke, forskjønne og flykte.[8]
Fram til tusenårsskiftet jobbet Aarset med unike klær i strikkede stoffer med gjennomskinnelige mønstringer.[9] Om dette sa hun selv: «Det dreier seg mye om tekstur, eller stofflighet. Jeg strikker på strikkemaskin, ull og lin eller ull og viscose. Etter endt strikking spenner jeg stoffene opp på stofftrykkbordet og «maler» mønstrene på stoffene med en pasta som etser vekk den ene fiberkvaliteten. Derfor er stoffene gjennomskinnelige der bare den ene fiberkvaliteten står igjen.»[10] Disse arbeidene ble vist på Årsutstillingen i flere år fra 1986 og utover.[7] Hun henter idéer fra kjente mønstre, som for eksempel papirklipp og orientalske arabesker. Generelt er hun inspirert til å bruke mønstre med historier fra ulike tider.[11]
På 2000-tallet startet Aarset å utforske digitale hjelpemidler i sin tekstilkunst, med tekstiler hvor motivene er tegnet for hånd og deretter digitalisert. Neste stadium i prosessen er tilskjæring med en laserkutter, enten i preparert kraftig bomull, eller i dacron, som er stabilisert polyester.[12] Til tross for det maskinelle i tilvirkningsprosessen bevarer Aarset sitt kunstneriske særpreg. Motsetningen mellom de harde, strenge laserkuttene, og de myke, organiske formene, er typisk for Aarsets arbeider på 2010-tallet og fremover.[12] Det er en tredimensjonal tilnærming til tekstildesign i hennes serie Dype blonder.[13] Hun trekker inspirasjon, utforsker, og tolker tekstilmønstre avbildet i renessansemalerier, som for eksempel Hans Holbeins Ambassadørene (1533). Ved å bruke ikonografi fra renessansens malerier tar Aarset i disse verkene for seg forholdet mellom maleri og skulptur, og løser opp grensene mellom disse tradisjonene.[14] Hovedaspektene i arbeidene hennes er mønster og repetisjon. Det er flerlagdelte paneler, som etterligner blonder og trekker assosiasjoner til papirskjæringskunst.[14][15]
I 2022 deltok hun i et kunstnerisk samarbeidsprosjekt på friscenen Cornerstone i Bergen, der scenekunst, installasjon og samtidsopera var likeverdige kunstuttrykk i prosjektet «Livias rom».[16] Aarset skapte store pannåer som dannet rammen for Lene Therese Teigens nyskrevne operaverk om Livia Drusilla, den romerske keiser Augustus' gemalinne og mektige rådgiver.[16] Aarsets tekstilkunst til allkunstprosjektet på Cornerstone scene ble utgangspunkt for separatutstillingen «Hagerom» på Tekstilmuseet på Salhus i 2023.[15]
Utsmykninger og oppdrag
[rediger | rediger kilde]Aarset har hatt flere utsmykningsoppdrag, blant annet for sykehus og pleiehjem rundt i landet.[17][18] Hun har også gjort tekstiloppdrag for ulike kirker. I 2013 utførte hun blant annet messehagel og øvrige tekstiler for Sandvikskirken i Bergen. I tillegg har hun gjort utsmykninger for Viking Ocean Cruises i 2018 og 2020.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ VIAF-ID 109145969925832250151[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ingrid Aarset, Førsteamanuensis, Kunsthåndverker, Tekstilkunstner», verkets språk bokmål, besøkt 13. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Profil». Ingrid Aarset. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ «Ingrid Aarset, Førsteamanuensis, Kunsthåndverker, Tekstilkunstner». Nasjonalmuseet. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ a b c «CV». Ingrid Aarset. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ a b «Kunstnerbiografier». TECH-STILES. SKALD. 2012. s. 106.
- ^ a b Ottersen, Øyvind (5. mai 1999). «Ingrid aarset i Kunstnerforbundet». Halden Arbeiderblad.
- ^ a b Ingrid Aarset (2013). «Ingrid Aarset: Utstillingskatalog 2013 : Om begeistring som drivkraft» (PDF). Ingrid Aarset. Besøkt 1. august 2024.
- ^ «Ingrid Aarset». Treklang : en vandreutstilling produsert av SKIM og Nordnorsk kunstnersentrum. Nordnorsk kunstnersentrum. 1995. s. 22–23. ISBN 8299245117. «Hennes spesialfelt er maskinstrikkede sjal, men hun utfører også annen type bekledning som kjoler og jakker.»
- ^ «Ingrid Aarsets «Klær» på FORMAT, 16.3 - 6.4.» (pressemelding). 14. mars 1993.
- ^ Ågotnes Eiklid, Abelone (10. april 2008). «Kreativ kunst». Hallingdølen. s. 36.
- ^ a b Monica Holmen. «Ingrid Aarset katalog : Bakteppet» (PDF). Ingrid Aarset.
- ^ «Portfolio». Ingrid Aarset. Besøkt 10. juni 2024.
- ^ a b «Ingrid Aarset: Assimilering av renessansen». TECH-STILES. SKALD. 2012. s. 38–39.
- ^ a b «Utstilling: Ingrid Aarset». muho.no (på norsk). Tekstilindustrimuseet (Salhus). 2023. Besøkt 18. august 2024. «Aarset kombinerer tradisjonelt handverk med nyare teknologi: teiknar for hand, bearbeidar motiva digitalt, fargar, maler og laminerer stoffa for hand, for så å laserskjere i materialet. Felles tema for prosjekta hennar er organiske mønster og ornamentikk med fokus på tekstur og taktilitet. Bak alle arbeida ligg det ei undersøking av linje og form, overflate, lys og skugge.»
- ^ a b «LIVIAS ROM av Lene Therese Teigen» (på norsk). Cornerstone. 2022. Besøkt 18. august 2024. «I LIVIAS ROM møtes fiksjonelle og historiske karakterer i et allkunstverk som sammenblander fortid og nåtid. Med Romertiden som historisk bakteppe tegnes et bilde av Livia Drusilla, som var en sentral rådgiver for ektemannen Keiser Augustus, og utfordret grensene for hva en kvinne kunne tillate seg å gjøre. Med ønske om å nylese historien, og fremstillingen av mektige kvinner fra nye perspektiv, settes Livia og kvinnene rundt henne under lupen. Scenekunst, installasjon og samtidsopera forenes i en unik, sanselig opplevelse der tiden er utvidet. [---] LIVIAS ROM har utspring i Bergen og Roma, og involverer aktører fra Norge, Sverige, Island og Danmark. Forestillingen skapes med tekstilkunst av Ingrid Aarset, nykomponert musikk av Thuridur Jonsdottir, live musikere, og utøverne Ameli Isungset Agbota, Sverre Breivik (Metteson), Idun Vik, Lisa Bysheim og Tiril Pharo. Tekst og regi er ved anerkjente Lene Therese Teigen.»
- ^ ««Lystige løvetenner» er offisielt overrakt til Randaberg helsesenter». www.randaberg.kommune.no (på norsk). 4. mai 2022. Besøkt 1. august 2024. «Tirsdag 3. mai ble det markert at kommunen fikk et flott kunstverk fra Randaberg helselag til det nye Randaberg helsesenter. I mars 2018 tok Reidun Sirevaag, den gang leder i Randaberg helselag, kontakt med virksomhetsleder Ann Kristin Schmidt Thomson i Randaberg kommune, for å fortelle at helselaget ville gi en gave til det nye Randaberg sykehjem. | Gaven som helselaget tok initiativ til, ble tekstilkunsten "Lystige løvetenner», laget av bergenskunstneren Ingrid Aarset (64). Kunstverket er i et lett plastmateriale, der både farge og utforming symboliserer den grønne landsbyen.»
- ^ Færder kommune. «KUNST Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter» (PDF). pdf. «INGRID AARSET: ”Skogens ro” er plassert i seremonirommet i underetasjen. | «På grunnlag av at arbeidet skulle være konfesjonsløst valgte jeg eiketreet som utgangspunkt for idé og motiv. Eika sies å være et symbol for livskraft, utholdenhet og styrke». Kunstner Ingrid Aarset. | Ingrid Aarset har utarbeidet en ornamentikk bestående av eikeblader. Deler av trestammen, ikke bare bladene, er synlig i mønstret. Dette skaper vertikale linjer som bryter det organiske mylderet av blader.»