Ingebrigtsenbukta
Ingebrigtsenbukta | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | bukt | ||
Lengde | 4 km | ||
Posisjon | |||
![]() Ingebrigtsenbukta 77°33′N 15°04′Ø |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/87/Bones.Bamsebu.jpg/250px-Bones.Bamsebu.jpg)
Ingebrigtsenbukta er en 4 km lang bukt på sørkysten av Van Keulenfjorden på det sentrale Spitsbergen på Svalbard. Det tilhører landskapet Wedel Jarlsberg Land. Bukta avgrenses av Kapp Toscana mot bukta Bourbonhamna (og videre Fleur de Lyshamna) i vest, og Ålesundneset mot Levinbukta i øst. I sør er det en bred kystslette som skråner jevnt mot Aldegondaberget (596 m) og Foldaksla (903 m). Fra disse løper en rekke nærliggende bekker, og det er ingen øyer eller andre vern mot fjorden i nord.
Ingebrigtsenbukta er en sørøstlig del av Ahlstrandhalvøya, har rike kulturminner, og er kjent for Kvitfiskstranda - ei strand med anslagsvis 550 skjelett etter kvithval som minner om den unike fangststasjonen for denne hvalarten her. Her ligger store båter opp-ned, de har vært brukt i hvalfangsten.
Regnet fra vest til øst er kulturminnene og severdighetene:[1]
- Bamsebu på Kapp Toscana, hovedhus reist av Ingvald Svendsen omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, den eneste av sitt slag på Svalbard - og muligens flyttet fra Camp 2 på Lægerneset i østre Recherchefjorden. Dette har i etterkrigstiden vært den eneste private hytta i Sør-Spitsbergen nasjonalpark, med to mindre hytter:
- «Kjeftausa» på østkysten av Kapp Toscana, reist av en hvelvet hvalbåt omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, like ved siden av Bamsebu.
- «Skarpsyn» på østkysten av Kapp Toscana, hytte reist omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, muligens basert på en eldre hytte, og brukt av Ingvald Svendsen både til kvithval- og generell pelsdyrfangst i mellomkrigstiden. Her lå også et stillas til tørking av selkjøtt.
- Russisk pomor-stasjon fra 1700-tallet, hustufte bevart 2 km vest for Ålesundneset
- Camp Violet, engelsk sommerhus oppført i mellomkrigstiden av Northern Exploration Company for Ernest Mandfield. Huset ligger ved en elvevifte, og 120 meter fra kystlinjen. Overtatt av Staten i 1932. Her fant Orvin i 1936 rester av ærfugldun som var sanket inn av Svendsens mannskaper på kvitfiskstasjonen lenger vest.
Alle disse basene ble brukt av norske fangstmenn i mellomkrigstiden, og tilhørte da fangstfelt 5 (Midterhuken).
Området ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 52-54.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ingebrigtsenbukta Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Bamsebu, anleggets beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnesøk.
- Russisk hustuft vest for Ålesundneset, beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnesøk.
- Ahlstrandhalvøya Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine., med beskrivelse av Kvithvalstrendene, Norsk polarinstitutt: Cruisehåndbok for Svalbard.