Kong Karls land
| Kong Karls land | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Polhavet | ||
| Øygruppe / del av | Svalbard | ||
| Areal | 332 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Kong Karls Land 78°45′N 28°30′Ø | |||
Kong Karls land er en øygruppe som utgjør en del av Svalbard. Øygruppen ligger i Barentshavet sørøst for Nordaustlandet. Øygruppen består av de tre øyene (fra vest mot øst) Svenskøya, Kongsøya og Abeløya samt en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Det samlede arealet er 341,2 km². Den største av øyene er Kongsøya med sine 191 km².[trenger referanse]
Erik Eriksen (skipper) oppdaget øygruppen i 1853 fra et fjell på Edgeøya. Eriksen gikk i land på øygruppa som første mann den 27. juli 1859. Kong Karls land er et viktig hiområde for isbjørn. Kong Karls land er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat. Som i naturreservatet for øvrig er det ferdselsforbud på og nær øyene hele året.[1]
Mellom Svenskeøya og Kongsøya går Rivalensundet.
Området er et svært viktig habitat for isbjørn. Det er ferdselsforbud på øya hele året, inkludert en 500 meter lang sone ut i sjøen regnet ved lavvann.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Forskrift om ferdselsforbud på Kong Karls Land
- ^ Verneområder med ferdselsforbud[død lenke] – brosjyre fra Sysselmannen, 2010. (PDF)