Ida Saxton McKinley
| Ida Saxton McKinley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juni 1847[1][2][3][4] Canton[2] | ||
| Død | 26. mai 1907[1][2][3][4] (59 år) Canton[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, president | ||
| Ektefelle | William McKinley (1871–1901) (avslutningsårsak: ektefelles død)[5] | ||
| Far | James Asbury Saxton[6] | ||
| Mor | Kate Dewalt[6] | ||
| Barn | Katherine McKinley[7] Ida McKinley[7] | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| USAs førstedame | |||
| 4. mars 1897–14. september 1901 | |||
| President | William McKinley | ||
| Forgjenger | Frances Folsom Cleveland | ||
| Etterfølger | Edith Roosevelt | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ida Saxton McKinley (født 8. juni 1847 i Canton i Ohio, død 26. mai 1907 samme sted) var USAs førstedame fra 1897 til 1901, så lenge hennes ektemann William McKinley var president. Hun var også førstedame da McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av bankier James Saxton og hustru Katherine DeWalt. Barndomshjemmet hennes, hvor hun også bodde i noen år med ektemannen, er bevart i sin opprinnelige viktorianske stil, og åpnet som et museum i 1998. Hun gikk på Brookes pikepensjonat i Media i Pennsylvania.
Hun arbeidet som bankkasserer for faren før hun ble gift, en stilling som på den tiden pleide å være forbeholdt menn.
Hun ble beskrevet som en «sjarmerende og svært attraktiv kvinne» på den tiden hun møtte den fire år eldre William McKinley, som var advokat og veteran fra borgerkrigen og bodde i Canton.[8] De skal ha møttes første gang på en piknik i 1867 og blitt et par etter at hun kom hjem fra sin dannelsesreise til Europa i 1869.[9]
Ekteskap, etterhvert «First Lady»
[rediger | rediger kilde]Ida og William McKinley giftet seg i januar 1871. Deres første barn, Katherine, ble født på juledagen i 1871. En andre datter, Ida, ble født i 1873, men døde samme år. Hun ble dypt deprimert, og hennes skrøpelige helse ble forverret. To år senere døde Katherine av tyfoidfeber. Ida kom aldri over døtrenes død, og ekteparet fikk ingen flere barn. Hun utviklet også årebetennelse og epilepsi på denne tiden.
McKinley forble en trofast ektemann med omtanke for hustruens medisinske og følelsesmessige behov resten av sitt liv.[10][11][12] Han håndterte tålmodig og hensynsfullt hustruens anfall og raseriutbrudd.[8]
Hun var ikke til stede da William McKinley ble skutt av en anarkistisk attentatmann under Verdensutstillingen i Buffalo i 1901, men var hos ham under hele dødsleiet. Mange forventet at Ida ikke ville overleve ektemannen særlig lenge. En venn av familien sa idet McKinley lå døende, at de burde være forberedt på en dobbel begravelse. Selv om Ida hadde mistet livsgleden, skjedde ikke det. Hun fulgte kisten på toget, men var for svak til å stille i bisettelsen.
Hun ble værende i Canton resten av sitt liv, og døde den 26. mai 1907, 59 år gammel.[13] Hun døde bare noen måneder før det store gravminnet i marmor over ektemannen ble avduket av president Roosevelt. William og Ida McKinley er gravlagt der sammen med sine to døtre, på en ås med utsikt over Canton.[14][15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ida McKinley, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ida-McKinley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055024433, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Ida Saxton Mckinley, GeneaStar person-ID idasaxtoni[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Ida Saxton, The Peerage person ID p32343.htm#i323424, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32343.htm#i323424, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lahlum, Hans Olav (2012). Presidentene: Fra George Washington til Barack Obama (på norsk) (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm. s. 273. ISBN 978-82-02-39559-9.
- ^ Belden, Henry S. (1985). Grand Tour of Ida Saxton McKinley and Sister Mary Saxton Barber 1869 (på engelsk). Canton.
- ^ Edge, ELaura Bufano (2007). William McKinley (på engelsk). Twenty-First Century Books. s. 112. ISBN 978-0-8225-1508-1.
- ^ Morgan, H. Wayne (2003). William McKinley and His America (på engelsk) (2 utg.). The Kent State University Press. s. 37–39. ISBN 978-0-87338-765-1.
- ^ Leech, Margaret (1959). In the Days of McKinley. New York: Harper and Brothers. s. 16–20.
- ^ Miller, Scott (2011). The President and the Assassin (på engelsk). New York: Random House. s. 348. ISBN 978-1-4000-6752-7.
- ^ McElroy, Richard L. (1996). William McKinley and Our America (på engelsk). Canton: Stark County Historical Society. s. 189–193. ISBN 978-0-9634712-1-5.
- ^ Morgan, H. Wayne (2003). William McKinley and His America (på engelsk) (2 utg.). The Kent State University Press. s. 406. ISBN 978-0-87338-765-1.
