Hopp til innhold

Letitia Christian Tyler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Letitia Christian Tyler
FødtLetitia Christian
12. nov. 1790[1][2]Rediger på Wikidata
New Kent County
Død10. sep. 1842[1][2]Rediger på Wikidata (51 år)
Det hvite hus[3]
BeskjeftigelsePolitiker, president Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleJohn Tyler (1813–1842) (avslutningsårsak: personens død)[4]
Barn
8 oppføringer
Robert Tyler[5]
John Tyler, Jr.[5]
Letitia Tyler Semple[5]
Elizabeth Tyler[5]
Mary Tyler[5]
Ann Contesse Tyler[5]
Alice Tyler[5]
Tazewell Tyler[5]
NasjonalitetUSA
Signatur
Letitia Christian Tylers signatur
Letitia Christian Tyler på Commons

Letitia Tyler, født Christian (1790–1842) var USAs førstedame fra 1841 til 1842, som president John Tylers første kone. De to møttes i 1808 og giftet seg i 1813. Hun administrerte plantasjen deres i Virginia mens mannen utviklet sin politiske karriere i delstatshovedstaden og i Washington D.C. Hun flyttet bare med ham den tiden han var guvernør i Virginia. i 1839 fikk hun et hjerneslag som gjorde henne ufør for resten av livet.

Mannen hennes ble visepresident i 1841. President William Henry Harrison døde måneden etter, og mannen hennes rykket da opp til å bli president. Letitia Tyler var ikke i stand til å utføre pliktene som førstedame på grunn av dårlig helse, så hun delegerte oppgavene til svigerdatteren Priscilla Cooper Tyler. Tyler døde da hun fikk et hjerneslag nummer to i 1842, og ble den første personen som døde mens hun var førstedame i USA. Tyler spilte praktisk talt ingen rolle i ektemannens presidentperiode, men opprettholdt et positivt rykte blant det amerikanske folket.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Letitia Christian ble født 12. november 1790 på Cedar Grove-plantasjen i New Kent County, Virginia. Hun var det syvende barnet[6]  til de velstående plantasjeeierne Mary og Robert Christian,[7]  som hadde god kontakt med nasjonens politiske elite, inkludert president George Washington.[8] Hun ble oppdratt som en dypt troende i den episkopale kirke, og hun fulgte nøye tidens normer knyttet til fromhet og kyskhet.[9]  Hun fikk ingen formell utdannelse, men hun fikk opplæring i hvordan hun skulle oppføre seg og leve som husfrue på en sørstatsplantasje.[10]

Familiene Christian og Tyler kjente hverandre, og Letitia Christian møtte John Tyler da han var på besøk i 1808. Han gjorde kur til henne i fem år og stoppet ofte hjemme hos Tyler for å besøke henne, når han reiste til delstatshovedstaden. Christians far motsatte seg Tyler av politiske årsaker, ettersom Tyler var tilhenger av Thomas Jefferson.[8]

Ekteskap og familie

[rediger | rediger kilde]

Letitia Christian og John Tyler giftet seg i Cedar Grove 29. mars 1813. Etter bryllupet bodde de i sitt hjem Mons-Sacer, bygget på Tyler-familiens land i Greenway Plantation. Begge foreldrene til Letitia døde kort tid etter bryllupet, og etterlot henne en stor arv.[8] Hun var mye alene etter bryllupet, ettersom ektemannen var blitt kalt ut til å tjene i krigen i 1812. To år senere solgte de Mons-Sacer og bygde Woodburn-huset i nærheten, før de til slutt kjøpte hele Greenway-plantasjen i 1821.[7] Letitia og John Tyler fikk ni barn, hvorav syv overlevde barndommen: Mary i 1815, Robert i 1816, John III i 1819, Letitia i 1821, Elizabeth i 1823, Alice i 1827 og Tazewell i 1830. Datteren Anne døde i spedbarnsalderen i 1825, og et niende barn døde ved fødselen.[11]

Tylers slet med økonomien gjennom hele ekteskapet, ettersom utgiftene med å oppdra flere barn og delta i de sosiale evenementene politikken krevde, overgikk all arv de hadde mottatt. Tyler unngikk rampelyset under ektemannens politiske oppgang. Hun foretrakk hjemlige ansvarsområder fremfor de offentlige.[10] Hun fikk ofte bistand fra slektninger og innleide hjelpere.[12] Hennes ledelse av plantasjen, og spesielt hennes evne til å overvåke de økonomiske forholdene, gjorde at mannen kunne være borte i lange perioder, slik at hans politiske karriere kunne utvikle seg.[9]  Å lede plantasjen innebar også å administrere slavene deres, og sørge for mat og klær til dem.[7]  Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon som viser hvordan Tyler så på slaveri generelt eller på at ektemannen selv eide slaver.[12]

Tyler fulgte med ektemannen i den tiden han fungerte som guvernør i Virginia. Som guvernørens kone fungerte hun som vertinne i statens hovedstad, Richmond.[7]  Til tross for at ektemannen ønsket det, ble hun ikke med ham til Washington da han ble valgt inn i USAs kongress.[8]  Hun valgte å bli i Virginia, siden plantasjen trengte hennes ledelse og hun ikke ønsket å leve under de dårlige forholdene som ble tilbudt i Washington D.C.[10] Hun fulgte mannen sin til Washington bare én gang, vinteren 1828–1829.[7] 

Tylers helse var dårlig gjennom hele livet, og deres eldste barn, Mary, var ansvarlig for å pleie og se til henne når John var borte. Tylers helse ble forverret av belastningen fra flere graviditeter og byrden av at mannen hennes ofte var borte. I 1827 var hennes dårlige helse blitt konstant, og hun ble plaget av regelmessig hodepine. Det ble gjort forsøk på å behandle sykdommen hennes med turer til Greenbrier-kilden.[12] 

Familien Tyler flyttet til Williamsburg, Virginia i 1837.[7] I 1839 fikk Tyler et hjerneslag som gjorde henne ufør, og helsen hennes ble dårligere i løpet av de følgende årene.[10] Mesteparten av tiden etter hjerneslaget brukte hun til å lese Bibelen og bønneboken sin.[7] På dette tidspunktet i livet var dette de eneste to bøkene hun ville lese.[9] Hun fortsatte imidlertid å føre tilsyn med saker på plantasjen. Etter at sønnen Robert giftet seg, utviklet Tyler et nært bånd med svigerdatteren Priscilla Cooper Tyler.[7]

USAs førstedame

[rediger | rediger kilde]

President William Henry Harrisons plutselige død i 1841 førte til at John Tyler ble USAs president. Letitia Tylers helse gjorde det umulig for henne å administrere Det hvite hus, og hun reiste ikke umiddelbart til Washington med resten av familien. Da hun ankom, oppholdt hun seg i rullestol i boligdelen ovenpå i Det hvite hus,[7]  der hun fortsatte å bruke tiden på å lese Bibelen og bønneboken.[10] Hun kom ned én gang, for å delta i bryllupet til datteren Elizabeth i januar 1842.[13] Hun skal også ha vært i teatret minst én gang mens hun var førstedame. [14] 

Selv om hun beholdt myndighet over hvordan pliktene til førstedamen ble utført,[14]  delegerte Tyler ledelsen av Det hvite hus til datteren Letitia og overlot ansvaret som vertinne til svigerdatteren Priscilla.[10] Tyler var også rådgiver for ektemannen, som ofte diskuterte vanskelige spørsmål og avgjørelser med henne. Hun var godt bevandret i politiske saker og kunne diskutere dem i detalj med besøkende.[14]  Flere berømte gjester kom til Det hvite hus, som Charles Dickens og Washington Irving, ble noen ganger ønsket velkommen oppe for å møte henne.[7]

Tylers fysiske og mentale helse ble dårligere fra 1842.[7] Hun fikk enda et slag den 9. september 1842 – og døde dagen etter, den 10. september[10] Døden kom som et sjokk for Tyler-familien, som trodde helsen hennes hadde stabilisert seg.[15] 

Letitia Christian Tyler var den første kvinnen som døde mens hun tjente som førstedame i USA.[10] Hun døde da hun var 51 år, og er fortsatt (pr. 2024) den amerikanske førstedamen som har levd kortest.[16] Begravelsen ble mye omtalt i pressen, og kisten hennes lå på lit de parade i the East Room i Det hvite hus. Deretter bar en prosesjon kisten bort.[14] Tyler ble gravlagt på familiens eiendom i Cedar Grove, og Det hvite hus var i en sørgeperiode dekorert i svart.[10]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Tyler hadde liten innflytelse på ektemannens presidenrolle og -virke, ettersom hun kun tilbrakte tiden i boligdelen av Det hvite hus. Hun spilte heller ingen offentlig rolle, men hun opprettholdt et positivt rykte til tross for ektemannens vanskelige politiske situasjon.[7] Svigerdatteren Priscilla Cooper Tyler husket henne som «den mest uselviske personen du kan forestille deg. Til tross for hennes svært delikate helse, tar mor seg av og regulerer alle husholdningssaker og alt så stillferdig at du ikke kan si når hun gjør det.»[8]

Den første historikerens vurdering av Tylers periode som førstedame var Laura Holloway i 1870. Det eksisterer få primære kilder angående Tylers liv, de fleste kjente omtaler av henne finnes i brev mellom medlemmer av Tyler-familien. Ingen av Tylers egne brev eksisterer.[8] På grunn av hennes manglende evne til å tjene som førstedame, er Tyler blitt overskygget i nyere historiske analyser av hennes erstatter Priscilla Cooper Tyler og ektemannens andre kone, Julia Gardiner Tyler.[12] 

Tyler var en etterkommer av Manx-bosettere[17] i Virginia,[18] og hun pryder et minnefrimerke fra Isle of Man Post Office, utgitt 23. mai 2006, som en del av en serie som hedrer Manx-amerikanere.[19] Hun finnes også på en gullmynt og en bronsemedalje utstedt av United States Mint 2. juli 2009, som en del av en serie med minnemynter med portretter av USAs førstedamer.[20]

Siden 1982 har Siena College Research Institute med jevne mellomrom gjennomført undersøkelser der historikere blir bedt om å vurdere amerikanske førstedamer i henhold til en kumulativ poengsum på uavhengige kriterier for deres bakgrunn, verdi for landet, intelligens, mot, prestasjoner, integritet, lederskap, det å være sine egne kvinner, offentlig image og verdi for presidenten.[21] Det viste seg at historikere visste «nesten ingenting» om Tyler.[12] Hun er konsekvent blitt rangert, av historikere, som en av de nederste av førstedamene i disse undersøkelsene. Når det gjelder kumulativ vurdering, har Tyler blitt rangert slik:

  • 35. av 42 i 1982 [22]
  • 30. av 37 i 1993 [22]
  • 34. av 38 i 2003 [22]
  • 35. av 38 i 2008 [22]
  • 37. av 39 i 2014 [23]

I 2014-undersøkelsen ble Tyler og ektemannen rangert som det 36. av de 39 første par når det gjelder å være et «power couple».[24]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b The Peerage, oppført som Letitia Christian, The Peerage person ID p32308.htm#i323076, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Letitia Tyler, Find a Grave-ID 19597, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.whitehousehistory.org, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p32308.htm#i323076, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gould, Lewis L. American First Ladies: Their Lives and Their Legacy. Garland Publishing. ISBN 0-8153-1479-5. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k l Schneider, Dorothy; Schneider, Carl J. First Ladies: A Biographical Dictionary (3rd utg.). Facts on File. ISBN 978-1-4381-0815-5. 
  8. ^ a b c d e f Watson, Robert P. First Ladies of the United States: A Biographical Dictionary (på engelsk). Lynne Rienner Publishers. ISBN 978-1-62637-353-2. doi:10.1515/9781626373532. 
  9. ^ a b c Boller, Paul F. Presidential Wives. Oxford University Press. 
  10. ^ a b c d e f g h i Diller, Daniel C.; Robertson, Stephen L. The Presidents, First Ladies, and Vice Presidents: White House Biographies, 1789–2001. CQ Press. ISBN 978-1-56802-573-5. 
  11. ^ Gould, Lewis L. American First Ladies: Their Lives and Their Legacy. Garland Publishing. ISBN 0-8153-1479-5. 
  12. ^ a b c d e Leahy, Christopher J.; Leahy, Sharon Williams. «The Ladies of Tippecanoe, and Tyler Too». I Sibley. A Companion to First Ladies (på engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-73218-2. 
  13. ^ Lindsay, Rae (2001). The Presidents' First Ladies (på engelsk). R & R Writers / Agents, Inc. ISBN 9780965375337. Besøkt 17. november 2017. 
  14. ^ a b c d Anthony, Carl Sferrazza. First Ladies: The Saga of the Presidents' Wives and Their Power, 1789-1961 (på engelsk). William Morrow and Company. ISBN 9780688112721. 
  15. ^ Deppisch, Ludwig M. The Health of the First Ladies: Medical Histories from Martha Washington to Michelle Obama (på engelsk). McFarland. ISBN 978-0-7864-7436-3. 
  16. ^ Strock, Ian Randal. Ranking the First Ladies. Carrel Books. ISBN 9781631440601. 
  17. ^ Innvandrere med bakgrunn fra Isle of Man
  18. ^ «The Manx in American History». 
  19. ^ «- Isle of Man Post Office Website». Arkivert fra originalen 20. mai 2009. 
  20. ^ «2009 Letitia Tyler First Spouse Gold Coin | US Mint Release Information, Price, Mintage». Arkivert fra originalen 9. januar 2011. Besøkt 8. desember 2010. 
  21. ^ «Eleanor Roosevelt Retains Top Spot as America's Best First Lady Michelle Obama Enters Study as 5th, Hillary Clinton Drops to 6th Clinton Seen First Lady Most as Presidential Material; Laura Bush, Pat Nixon, Mamie Eisenhower, Bess Truman Could Have Done More in Office Eleanor & FDR Top Power Couple; Mary Drags Lincolns Down in the Ratings» (PDF). Siena Research Institute. Besøkt 16. mai 2022. 
  22. ^ a b c d «Ranking America's First Ladies Eleanor Roosevelt Still #1 Abigail Adams Regains 2nd Place Hillary moves from 5 th to 4 th; Jackie Kennedy from 4th to 3rd Mary Todd Lincoln Remains in 36th» (PDF). Siena Research Institute. Besøkt 16. mai 2022. 
  23. ^ «Siena College Research Institute/C-SPAN Study of the First Ladies of the United States 2014 FirstLadies2014_Full Rankings.xls» (PDF). Siena College Research Institute/C-SPAN. Besøkt 21. oktober 2022. 
  24. ^ «2014 Power Couple Score» (PDF). Siena Research Institute/C-SPAN Study of the First Ladies of the United States. Besøkt 9. oktober 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Letitia_Christian_Tyler&oldid=24349069»