Hvitvinger

Hvitvinger
	stor kålsommerfugl (Pieris brassicae), hann
	Nomenklatur
	Pieridae; Duponchel, 1832
	Populærnavn
	hvitvinger
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Overfamilie	Dagsommerfugler
	Økologi
Antall arter:	1 200 i verden; 57 i Europa; 13 i Norge
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
	Inndelt i
	Pseudopontiinae; Dismorphiinae; Coliadinae; Pierinae;

Hvitvinger (Pieridae) er en familie med dagaktive, vanligvis hvite, men også gule og grønne dagsommerfugler. Flere av artene har markerte farger i svart, gult og rødt.

De langt fleste artene lever i varme tropiske og subtropiske strøk, mens andre arter er tilknyttet høyfjellet og et langt tøffere klima, slik som polargulvinge, som i Norge er funnet bare i indre Troms. Av de 1 200 artene i verden^[1] er 13 funnet i Norge. Flere av dem tilhører våre vanligste sommerfugler.

Hvitvinger har larver som lever på ulike planter og urter. Noen arter er skadedyr i jordbruket, slik som liten og stor kålsommerfugl.

Utseende

Det som systematisk skiller hvitvinger fra andre dagsommerfugler er antall greiner på radialåren i vingen. Den har tre eller fire greiner, i mer sjeldne tilfeller også fem greiner. Leggen på framfoten har kloleddet, og er ikke tilbakedannet slik som hos blant annet flikvingene og noen glansvinger.

Hos hvitvinger er kjønnene vanligvis litt ulik hverandre. De fleste artene har en lys vingeoverside, enten hvit eller mer gul-grønn. Ofte finnes en mørkere flekk i vingespissen. Vingeundersiden varierer ganske mye. Artene i slekten Delias har kraftige svarte, røde og gule farger, mens andre arter kan ha helt hvit vingeunderside.

Hvitvinger har en tredelt kropp, hode, brystparti og bakkropp. Brystpartiet består av tre ledd som er kompakt sammenvokst. Her finnes fire vinger og seks bein. Et par bein på hvert av de tre brystsegmentene. Brystpartiets indre organer består for det meste av vingenes muskulatur.

I hodet, men også i resten av kroppen finnes sanseorganer og nervesystemet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen, hos de voksne (imago) er omformet til en lang sugesnabel. Denne er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Sugesnabelen gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde. De store fasettøynene gir sommerfuglen et godt syn. Fasettøyne er sammensatt av flere enkeltøyne, og tilsammen gir de et skarpt og klart bilde. Antennene er utstyrt med sanseorgan som registrerer lukter, som lukten av det motsatte kjønn (seksualferomoner), nektarrike blomster og de plantearter sommerfuglens larver lever på.

På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Vingens membran er tett besatt med små skjell i ulike farger. Fargene framstår på grunn av vingeskjellets farge eller fordi lyset brytes i overflaten. Langs ytterranden finnes fine hår.

Vingespennet er mellom 34 og 77 millimeter hos de nordiske artene.

Indre organer

Bakkroppens indre organer hos sommerfugler består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrettsorganer. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet, kalt stigma. I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. Sommerfugler har ikke blod, men en blodvæske som sirkulerer i kroppen, den pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Egg

Eggenes fasong og overflate varierer mellom de ulike artene. De fleste egg har en eller annen rund avlang form, ofte som en konkav tønneform. Vanligvis har eggene et fint punktert mønster, eller lengderibber. De fleste er omtrent 1 - 2 millimeter brede. Nylig lagte egg er blå-grønne, mens de etterhvert endrer farge til mer gult eller rødt.

Larvene

Larvene ånder gjennom små åpninger langs kroppens sider, som gir luft til trakéene. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Enkelte larver slipper avføringen rett ned, mens andre kan skyte den fra seg.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde.

Puppen ender i én spiss ende, ikke to som hos svalestjerter. Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder.

Levevis

Hvitvinger finnes i ulike leveområder (habitater), fra frodige enger, hager og åkre til åpen skog eller myrområder. De kan også treffes i fjellet. Flere arter har tendens til å migrere, blant andre stor kålsommerfugl (Pieris brassicae), liten kålsommerfugl (Pieris rapae), vandrehvitvinge (Pontia daplidice), vandregulvinge (Colias croceus) og de store, hvite artene Catopsilia florella i Afrika og Ascia monuste i Amerika.

Enkelte arter kan opptre med flere generasjoner hver sommer, mens andre kun klarer en generasjon. De overvintrer i puppestadiet, som egg, larve, eller voksen (imago). Sitronsommerfuglen overvintrer som voksen og er blant de første sommerfuglene som viser seg om våren.

Om natten og i overskyet vær hviler vanligvis dagsommerfuglene, men kålsommerfuglene er ofte på vingene tidligere på morgenen og senere på kvelden enn de fleste andre dagsommerfugler. Vingene holdes sammenlagt opp eller ut fra kroppen. Men straks solen skinner, er de på vingene.

Forplantning

Paring skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hunnen, mens hannen blir hengende passivt. Eggene legges direkte på larvens næringsplanten, enkeltvis eller i grupper.

Larvene

Larvene lever av planter som de spiser. De finnes på både planter, urter, løvtrær og busker.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Larven har puppestadiet i sin egen noe ubeskyttede hud. Larvens bøyelige og myke kropp å omdannes til en puppe med et hardt skall. Når puppenhuden er hard begynner omdanningen fra larve til den voksne insektet. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering (metamorfose) skjer og dyret bygges opp igjen. Noen arter har pupper som får samme farge som omgivelsene. De kan bli både grønne eller brune. Puppeperioden varierer etter temperaturen. De fleste hvitvinger har et puppestadium på mellom to til fire uker.

Sårbarhet

Nesten ingen av hvitvingene er sårbare arter, på IUCNs rødliste er bare 3 arter oppført.^[2] Ingen arter er oppført på Norsk rødliste for arter.

Skadedyr

Noen arter, særlig kålsommerfuglene i delgruppen Pierinae, er alvorlige skadedyr på kål- og erteblomster.

Bildegalleri

liten kålsommerfugl.
Foto: Alvesgaspa
Eurema hecabe
Foto: Opencage
Underarten Belenois java teutonia.
Foto: TTaylor
Pareronia valeria
Foto: Ravi Vaidyanathan
Artene i gruppen Anthocharidini har orange farge i spissen av framvingene.
Foto: Rahul K. Natu
Ikke alle hvitvinger er hvite, noen arter har sterke farger på vingeundersiden, som hos Delias aglaia
Foto: Vijaybarve
Eggene legges direkte på larvens næringsplanten, enkeltvis eller i grupper. Delias eucharis.
Foto: VirenVaz
Foto: Ravi Vaidyanathan
Særlig unge larvene lever ofte i grupper. Delias eucharis.
Larven. Eurema hecabe
Larve. Stor kålsommerfugl.
Puppen er festet til underlaget i analenden, og står oppreist, hengende i et magebelte. Stor kålsommerfugl.
Foto: James K. Lindsey

Systematisk inndeling med noen arter

Denne oversikten har med kun noen av de 1 200 artene som er registrert. Bare 13 er representert i Norge.

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familie hvitvinger (Pieridae)
    - delgruppe Coliadinae
      - "basal gruppe" – foreløpig ikke gitt eget navn
        slekten Kricogonia Reakirt, 1863 – 2 arter
        
        slekten Nathalis Boisduval, 1836 – 2 arter
      - stammen Euremini – ofte blir alle slektene bortsett fra Leucidia regnet til Eurema
        slekten Abaeis Hübner, 1819 – 2 arter, Amerika
        
        slekten Eurema Hübner, 1819 – 23 arter, Neotropisk, noen få arter i Sørøst-Asia
        
        slekten Leucidia Doubleday, 1847 – 2 arter
        
        slekten Pyrisitia Butler, 1870 – 11 arter
        
        slekten Terias Swainson, 1821 – 29 arter, for det meste Sørøst-Asia og Afrika
        
        Teriocolias zelia (Lucas, 1852) – Sør-Amerika
      - stammen Gonepterygini
        slekten Dercas Doubleday, 1847 – 5 arter, Sørøst-Asia
        
        slekten Gonepteryx Leach, 1815 – 8 arter
        Gonepteryx cleobule (Hübner 1830)
        
        Gonepteryx cleopatra (Linnaeus 1767)
        
        Gonepteryx farinosa (Zeller 1847)
        
        Gonepteryx maderensis Felder 1862
        
        Sitronsommerfugl – (Gonepteryx rhamni (Linnaeus 1758))
      - stammen Coliadini
        slekten Anteos Hübner, 1819 – 3 arter, Neotropisk
        
        slekten Aphrissa Butler, 1873 – 8 arter, Neotropisk
        
        slekten Catopsilia Hübner, 1819 – 6 arter, Afrika, Asia og Australia
        Catopsilia florella (Fabricius, 1775)
        
        slekten Colias Fabricius, 1807 – ca. 85 arter, tempererte områder på den nordlige halvkulen
        Colias alfacariensis Ribbe 1905
        
        Colias aurorina Herrich-Schäffer 1850
        
        Colias caucasica Staudinger 1871
        underart Colias caucasica balcanica Rebel 1901
        
        Colias chrysotheme (Esper 1781)
        
        Vandregulvinge – (Colias croceus (Fourcroy, 1785) )
        
        Colias erate (Esper 1805)
        
        Mjeltgulvinge – (Colias hecla Lefèbvre, 1836 )
        
        Colias hyale (Linnaeus 1758)
        
        Colias myrmidone (Esper 1781)
        
        Myrgulvinge – (Colias palaeno (Linnaeus, 1761) )
        
        Colias phicomone (Esper 1780)
        
        Colias tyche (Böber 1812)
        
        Polargulvinge – (Colias werdandi Zetterstedt 1840 )
        [Synonym: Colias nastes werdandi Zetterstedt 1840]
        
        slekten Phoebis Hübner, 1819 – 8 arter, Neotropisk
        
        slekten Prestonia Schaus, 1920 – bare én art
        
        slekten Rhabdodryas Godman & Salvin, 1889 – bare én art
        
        slekten Zerene Hübner, 1819 – før regnet til Colias, 2 arter i Nord-Amerika
      - usikker plassering
        slekten Gandaca Moore, 1906 – bare én art, Sørøst-Asia
    - delgruppe Dismorphiinae
      - slekt Dismorphia Hübner, 1816 – 29 arter, Neotropisk
      - slekt Enantia Hübner, 1819 – 9 arter, Neotropisk
      - slekt Leptidea Billberg, 1820 – eneste slekt i den palearktiske sone, 12 arter
        Skoghvitvinge – (Leptidea sinapis (Linnaeus, 1758) )
        
        Enghvitvinge – (Leptidea reali Reissinger, 1989 )
      - slekt Lieinix Gray, 1832 – 6 arter, Neotropisk
      - slekt Moschoneura Butler, 1870 – bare én art, Neotropisk
      - slekt Patia Klots, 1933 – 3 arter, Neotropisk
      - slekt Pseudopieris Godman & Salvin, 1890 – 2 arter, Neotropisk
    - delgruppe Pierinae
      - delgruppe / stamme Anthocharidini
        slekt Leptosia Hübner, 1818 – 7 arter i Afrika og én i Sørøst-Asia
        
        Eroessa chiliensis (Guérin-Méneville, 1830) – bare i Chile
        
        slekt Anthocharis Boisduval, Rambur, Duméril & Graslin, 1833 – 17 arter, Holarktis
        Aurorasommerfugl – (Anthocharis cardamines (Linnaeus, 1758) )
        
        slekt Euchloe Hübner, 1819 – 26 arter, Holarktis
        
        slekt Hesperocharis Felder, 1862 – 12 arter, Neotropisk
        
        slekt Zegris Boisduval, 1836 – 3 arter, den palearktiske sone
      - delgruppe / stamme Pierini
        gruppe Appiadina
        slekt Appias Hübner, 1819 – ca. 34 arter, tropiske
        
        Aoa affinis (Vollenhoven, 1865) – bare på Sulawesi
        
        slekt Saletara Distant, 1885 – 4 arter, Sørøst-Asia
        
        gruppe Aporiina
        slekt Aporia Hübner, [1819] – 30 arter i Asia og én i Europa:
        Hagtornsommerfugl – (Aporia crataegi (Linnaeus, 1758) )
        
        slekt Archonias (Hübner, 1825) – Neotropisk
        
        slekt Catasticta Butler, 1870 – ca. 90 arter, Neotropisk
        
        slekt Charonias Röber, 1908 – 2 arter, Neotropisk
        
        slekt Cepora Billberg, 1820 – ca. 20 arter, Sørøst-Asia og Australia
        
        slekt Delias Hübner, 1819 – en svært artsrik slekt med ca. 250 til dels ganske fargerike arter i Asia og Australia
        
        Eucheira socialis Westwood, 1834 – Mexico
        
        slekt Leodonta Butler, 1870 – 5 arter, Neotropisk
        
        slekt Leuciacria Rothschild & Jordan, 1905 – 2 arter, Ny-Guinea og New Ireland
        
        slekt Melete Swainson, 1831 – 6 arter, Neotropisk
        
        slekt Mylothris Hübner, 1819 – ca. 65 arter, Afrika
        
        slekt Neophasia Behr, 1869 – 2 arter, vestlige Nord-Amerika
        
        slekt Pereute Herrich-Schäffer, 1867 – 9 arter, Neotropisk
        
        slekt Prioneris Wallace, 1867 – 6 arter, Sørøst-Asia
        
        gruppe Pierina
        Mesapia peloria (Hewitson, 1853) – Kina
        
        slekt Baltia Moore, 1878 – 3 arter, Himalaya og omkringliggende fjellområder
        
        Glennia pylotis (Godart, 1819) – bare i Brasil
        
        slekt Sinopieris Huang, 1995 – 6 arter, Tibet, Nepal og Kina
        
        slekt Pieris Schrank, 1801 – 32 arter, Holarktis
        Stor kålsommerfugl – (Pieris brassicae (Linnaeus, 1758) )
        
        Rapssommerfugl – (Pieris napi (Linnaeus, 1758) )
        
        Liten kålsommerfugl – (Pieris rapae (Linnaeus, 1758) )
        
        slekt Pontia Fabricius, 1807 – 12 arter, Holarktisk
        Vandrehvitvinge – (Pontia daplidice (Linnaeus, 1758) )
        
        slekt Leptophobia Butler, 1870 – 20 arter, Neotropisk
        
        Reliquia santamarta Ackery, 1975 – bare i Colombia
        
        slekt Tatochila Butler, 1870 – 11 arter, Sør-Amerika
        
        Theochila maenacte (Boisduval, 1836) – Sør-Amerika
        
        slekt Hypsochila Ureta, 1955 – 7 arter, Sør-Amerika
        
        slekt Piercolias Grote, 1903 – 3 arter, Peru og Bolivia
        
        slekt Pierphulia Field, 1958 – 3 arter, Sør-Amerika
        
        slekt Infraphulia Field, 1958 – 3 arter, Sør-Amerika
        
        slekt Phulia Herrich-Schäffer, 1867 – 4 arter, Sør-Amerika
        
        slekt Itaballia Kaye, 1904 – 3 arter, Neotropisk
        
        Pieriballia viardi (Boisduval, 1836) – Neotropisk
        
        slekt Perrhybris Hübner, 1819 – 3 arter, Neotropisk
        
        Ascia monuste (Linnaeus, 1764) – varme områder i Amerika
        
        slekt Ganyra Billberg, 1820 – 3 arter, Neotropisk
        
        Pinacopteryx eriphia (Godart, 1819) – Afrika
        
        Phrissura aegis (C. & R. Felder, 1861) – Sørøst-Asia
        
        slekt Ixias Hübner, 1819 – 10 arter, sørlige Asia
        
        slekt Mathania Oberthür, 1890 – 5 arter, Sør-Amerika
        
        slekt Elodina C. & R. Felder, 1865 – ca. 30 arter, Australia, Ny-Guinea, Ny-Caledonia og Sulawesi
        
        gruppe uten navn
        slekt Belenois Hübner, 1819 – 28 arter, Afrika, Asia og Australia
        
        slekt Dixeia Talbot, 1932 – 11 arter, Afrika
      - delgruppe / stamme Colotini – ikke i Norge
        slekt Hebomoia Hübner, 1819 – 2 arter, Asia
        
        slekt Colotis Hübner, 1819 – ca. 50 arter, de aller fleste i Afrika, én europeisk art
        
        Calopieris eulimene (Klug, 1829) – nordøstlige Afrika og Arabia
        
        slekt Eronia Hübner, 1823 – 2 arter, Afrika
        
        slekt Nepheronia Butler, 1870 – 4 arter, Afrika
        
        slekt Pareronia Bingham, 1907 – 13 arter, Sørøst-Asia
    - delgruppe Pseudopontiinae – ikke i Norge
      - slekt Pseudopontia Plötz, 1870 – eneste slekt i delgruppen, ikke i Europa

Referanser

^ Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005.
^ www.iucnredlist.org/search/ Pieridae (Søkedato: 29. november 2007)

Litteratur

Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

(en) Hvitvinger i Encyclopedia of Life
(en) Hvitvinger i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hvitvinger hos Artsdatabanken
(sv) Hvitvinger hos Dyntaxa
(en) Hvitvinger hos Fauna Europaea
(en) Hvitvinger hos Fossilworks
(en) Hvitvinger hos ITIS
(en) Hvitvinger hos NCBI
(en) Kategori:Pieridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pieridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Hvitvinger – Pieridae – http://www.nic.funet.fi/
Norges sommerfugler – Hvitvinger
www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Brower, Andrew V. Z. 2006. Pieridae. Version 04 October 2006 (under construction). in The Tree of Life Web Project, [1]
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

[1] Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005.

[2] www.iucnredlist.org/search/ Pieridae (Søkedato: 29. november 2007)

[1]

[2]

v d r Hvitvinger — Pieridae
Underfamilier:	Coliadinae · Dismorphiinae · Pierinae · Pseudopontiinae
Hvitvinger i Norge
Coliadinae (norske arter)	Mjeltgulvinge · Polargulvinge · Myrgulvinge · Vandregulvinge · Sitronsommerfugl
Dismorphiinae (norske arter)	Skoghvitvinge · Enghvitvinge
Pierinae (norske arter)	Aurorasommerfugl · Hagtornsommerfugl · Stor kålsommerfugl · Liten kålsommerfugl · Rapssommerfugl · Vandrehvitvinge
Kategori