Huaqing Chi
Huaqing Chi (kinesisk: 华清池) er en varm kilde i Kina. Den ligger om lag 25 km øst for Xi'an i bydistriktet Lintong i provinsen Shaanxi, i den sentrale delen av landet, 900 km sørvest for hovedstaden Beijing. Huaqing Chi ligger 599 meter over havet, ved nordre del av Li-fjellene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Disse varme kildene er omtalt i dokumentert historie siden nesten 1000 f.Kr., fordi flere konger og keisere bygde palasser ger. Blant dem var kong You av Zhou-dynastiet og keiser Qin Shi Huang av Qin-dynastiet. En utvidet versjon ble bygd av keiser Wu Han under Handynastiet.
Under Tang-keiserne Taizong og Xuanzong ble palasstrukturen her ombygd (ferdig 723) og gitt navnet Huaqingpalasset. Men i forbindelse med An Lushan-opprøret ble det gjort stor skade på anlegget.
Huaqings varme kulper er blitt udødeliggjort i kinesisk diktning, som for eksempel i Bai Juyis dikt Song of Everlasting Regret som tar for seg Xuanzong og Yang:
- On a cold spring day, he bestowed upon her the honor of bathing with him at the Huaqing pools,
- According to legend, this is the pool that was used by Yang Guifei and the emperor.
- The waters of the hot springs were smooth, and washed over her pale white skin.
- The palace maids helped her to leave the pool, because she was too delicate and lacked strength.
- This was when she began to receive the emperor's advances.
Dette var også åstedet for den historisk interessante Xi'an-episoden i desember 1936 ved disse varme kildene. Det var her som Zhang Xueliang kidnappet Chiang Kai-shek og tvang Chiang til å inngå en allianse med Kinas kommunistiske parti mot det japanske rike.[1]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Guifeidammen (貴妃湯).
-
Lianhuadammen (蓮花湯).
-
Statue av Yang Guifei.
-
Huaqing Chi.
-
Huaqing Vhi med kunstig lotus.
-
Guifeikilden (Fruekilden).
-
Feishuanghallen (Den driftende frosts hall).
-
Fru Yangs dam, versjon rekonstrert i Qing, seneere brukt av Chiang Kai-shek.
-
Statue av Fru Yang kommende ut av badet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alexander Pantsov of Steven I. Levine, Mao: The Real Story (New York: Simon & Schuster, 2012), ss. 299-304.