Hopp til innhold

Zhang Xueliang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhāng Xuéliáng
張學良
Født3. juni 1901Rediger på Wikidata
Haicheng[1]
Død15. okt. 2001Rediger på Wikidata (100 år)
Honolulu[2]
BeskjeftigelseStatsmann, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedJilinuniversitetet
EktefelleYu Fengzi
Zhao Yidi
FarZhang Zuolin[3]
SøskenZhang Xueming
Zhang Xuesi
Zhang Xuesen
PartiKuomintang
NasjonalitetTaiwan
Republikken Kina
GravlagtHawaii
Medlem avSociety for the Study of Chinese Architecture
Fengtianklikken
Utmerkelser100位为新中国成立作出突出贡献的英雄模范人物
Mandsjurias krigsherre
4. juni 19284. januar 1929
ForgjengerZhang Zuolin
EtterfølgerIngen

Zhang Xueliang (tradisjonell kinesisk: 張學良; forenklet kinesisk: 张学良; pinyin: Zhāng Xuéliáng; W.-G.: Chang Hsüeh-liang; født 3. juni 1901 i fylket Haicheng i Liaoning i Kina, død 15. oktober 2001 i Honolulu i USA) var en kinesisk general og krigsherre. Zhang Xueliang, kalt Den unge marskalk (少帥; Shàoshī), ble Mandsjuria og store deler av Nord-Kinas effektive hersker etter at japanerne myrdet faren Zhang Zuolin 4. juni 1928. Som en av mennene bak Xi'an-episoden tilbrakte Zhang over 50 år i husarrest, men blir i dag regnet av Folkerepublikken Kina som en patriotisk helt.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Zhang Xueliang ble undervist av privatlærere, og han følte seg vel – annerledes enn faren gjorde – i vestlige menneskers selskap. Zhang Xueliang gikk på Fengtian-militærakademiet, og nle offiser.

Han ble oberst i Fengtian-armeen og i 1919 sjef for farens livvakt. I 1921 ble han sendt til Japan for å observere militærøvelser. Der utviklet han en særlig interesse for gylvemaskiner. Senere bygde han opp Fengtian-armeens luftvåpenkorps, som i 1920-årene hyppig ble satt inn i kampene i områder rundt den kinesiske mur.

I 1922 ble han forfremmet til generalmajor og kommanderte en styrke av armés styrke; to år etter ble han også øverstkommanderende for luftstridskreftene.

Krigsherre

[rediger | rediger kilde]

Etter at faren ble drept av offiserer fra den japanske Kwantunghæren i 1928, overtok han hans stilling som militærguvernør og diktator over Mandsjuria, med Mukden som residensby. Han var da Mandsjurias viktigste krigsherre. I desember samme år sluttet han seg til Guomindang.

Til forskjell fra faren var han mindre tilbøyelig til å gå Japans ærende og lot i 1928 tilslutte Mandsjuria til det nye republikanske Kina styrt fra Nanjing og ble medlem av rikets høyeste råd. I 1931 ble Mandsjuria invadert av Japan, og Zhang ble tvunget av Chiang Kai-shek til å oppgi landet uten motstand.

Fangenskap: Han fikk i oppdrag å knuse kommunistene i nordvestre Kina, men valgte i stedet å samarbeide med dem for å drive japanerne ut av Kina, og lot i 1936 Chiang Kai-shek ta til fange - den såkalte Xi'an-episoden - for å tvinge ham til strid mot Japan. Etter at Chiang Kai-shek ble satt fri lot han Zhang arrestere.

Da Republikken Kina ble evakuert, ble Zhang tatt med til Taiwan, der han fortsatt ble holdt i husarrest, nå i en villa i Taibeis nordlige forsteder. Han brukte tiden til å studere Ming-dynastiets dikterkunst.

Først i 1990, etter Chiangs sønn og etterfølger Chiang Ching-kuos død, fikk han friheten tilbake. Etter løslatelsen utvandret han i 1993 til HonoluluHawaii. Han ble gjentatte ganger invitert til Folkerepublikken Kina, men avbøyde fordi han erklærte seg nøytral i forhold til kommunistene og Guomindang. Han døde i 2001 i De forente stater, 100 år gammel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Who's Who in China, 3rd edition, side(r) 37, «General Chang Hsueh-liang was born at Hai-chen, Fengtien province, in 1898.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who's Who in China, 3rd edition, side(r) 37, «In July 1919, General Chang was appointed Commander of the Body Guards of the Tuchun of Fengtien, who was no other person than Marshal Chang Tso-lin, his father.»[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Boorman Howard L., Howard Richard C., red. (1967–1979). Biographical dictionary of republican China (på eng). New York: Columbia U.P. 
  • Jung Chang & Jon Halliday: Mao. Das Leben eines Mannes, das Schicksal eines Volkes. Blessing, München 2005, ISBN 3-89667-200-2
  • Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Bind 1: 1911 - 1949. Longtai, Giessen (i. e.) Heuchelheim 2009, ISBN 978-3-938946-14-5.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]