Holmen stavkirke (Sigdal)
| Holmen stavkirke Holmen gamle kirke | |||
|---|---|---|---|
 Holmen gamle kirke | |||
| Område | Sigdal kommune | ||
| Plassering | Holmen prestegård | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Prosti | Tverrdalene (treding)[1] | ||
| Byggeår | før cirka 1370 | ||
| Endringer | skip og kor ombygd og utvidet med lafteverk i 1620-årene, ombygd til korskirke i 1720-årene, revet i 1855. | ||
| Kirkegård | ja, med leggplass (i bruk fram til 1890) | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | stavverk og lafteverk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Takrytter | ja, over skipet | ||
| Skip | opprinnelig treskipet med hevet midtrom | ||
| Beliggenhet | |||
 Holmen stavkirke 60°03′00″N 9°38′20″Ø | |||
Holmen stavkirke eller Holmen gamle kirke (Sigdal stavkirke) var opprinnelig en treskipet stavkirke med hevet midtrom,[2] altså en liten basilika i treverk.[1] Kirken sto tett på tunet til gården Holmen (gnr. 36), som avsto grunnen til kirken og ble prestesete for sognepresten i bygda. Derfor ble den etter vært helst kjent under navnet Holmen prestegård, slik den også nevnes av biskop Jens Nilssøn under hans visitas der i 1595 (JN 353).[3]. I dag kjenner vi stedet som Prestfoss i Sigdal i Buskerud.
Stavkirken sto cirka 500 meter nordøst for nye Holmen kirke, som ble reist i årene 1850–1853. Den sterkt ombygde stavkirken ble revet i 1855. Deler fra den ble blant annet brukt til å reise en stall ved den nye kirken, men også stallen er nå revet. Tre mindre deler av stavkirkeplanker skal befinne seg ved Sigdal Museum.
Historien
[rediger | rediger kilde]Tverrdalene lå i Eidsivatingslagen og ble lagt til Hamar bispedømme da dette ble skilt ut fra det opprinnelige Oslo bispedømme i forbindelse med opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152/1153. Stavkirkens nøyaktige alder er ukjent, men den må ha blitt reist før år 1370, for da nevnes kirken «a Holmemi» i et middelalderbrev (DN VIII nr. 257).[3] Både kirken og prestegården nevnes av biskop Jens Nilssøn i 1595 (JN 353).[3] Biskopen forteller blant annet at det ligger to annekser til hovedkirken, hvorav ett i Krødsherad (Krøsherrit) og ett i Eggedal (Eggedall). Han beskrev videre kirken på Holmen som «en liten trekirke med omgang rundt». Det betyr at kirken hadde sval ved inngangen til 1600-tallet.
På 1500-tallet bar kirken takrytter med to klokker. Klokkeopphenget ble reparert 1625 og stavkirken ble omfattende endret utover på 1600-tallet. I forbindelse med en reparasjon i 1616 omtales skip og kor som adskilte bygningsledd.[2] Kirken antas å ha hatt rektangulært skip og smalere kor. Skipet ble forlenget mot vest med 10 alen (cirka 6,20 m) i 1628. Koret ble trolig revet omkring midten av 1600-tallet og erstattet med et tømret kor i samme bredde som skipet.[2] I 1651 blir det satt opp et nytt tårn i bindingsverk, omgitt av fire små spir (se Kaja Stubs tegning). Det nye koret har etter tegningen å dømme hatt samme høyde og bredde som skipet, som var blitt forlenget vestover i 1628. Under en besiktigelsen 1673 hadde kirken fortsatt svalganger, men disse var vekk i 1688.[2] Kirken ble utvidet til korskirke på 1700-tallet. I en besiktigelse i 1724 opplyses koret å være 7 alen (cirka 4,40 m) og skipet 20 alen langt og 10 alen bredt (Ca. 12,40 X 6,20 m).[2] En beskrivelse ført i pennen av sogneprest Jens Krogh Stub tyder på at de forskjellige delene ikke stod så godt til hverandre rent arkitektonisk. Den eneste kjente illustrasjon fra 1845 gjort av den gamle stavkirken er en tegning utført av prestedatteren Kaja Stub.
Av inventaret er altertavlen overført til Norsk Folkemuseum, mens prekestolen og døpefonten er i bruk i dagens kirke. Tavlen ble anskaffet til stavkirken i 1653, og det antas at det er den samme tavlen som Christopher Bildsnider utførte noe arbeid på i 1662,[2] og som ble malt i 1687. Den ble overmalt i 1727. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont med himlinger. «Norges kirker» gjør ikke rede for disse inventarstykkenes skjebne, men ser ut til å mene – med støtte i Roar Hauglid[4] – at det som faktisk ble overført, ble laget av Thomas Blix[5] bare 25 år senere.
Stavkirken ble etter hvert i dårlig stand, og den begynte å sige. På 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Dette tok litt tid, men dagens kirke ble innviet 9. november 1853 ca. 500 meter lenger vest, på den andre siden av prestegården og nærmere sentrum i Prestfoss.
Middelalderkirkegården var i bruk fram til 1890, og den holdes fremdeles i hevd. Et nytt gjerde ble satt opp rundt det meste av den gamle kirkegården i 1968, men det skal også finnes enkelte gravminner utenfor gjerdet.
Fotogalleri
[rediger | rediger kilde]Bruk pilene til å navigere i bildene eller klikk på knappen mellom pilene for oversikt over albumet (vises under bildet).
-
Her sto Holmen gamle kirke i sin tid, men den gamle stavkirken ble revet i 1855. Middelalderkirkegården er fredet. -
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. Collegium Medievale, 33, 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492
- ^ a b c d e f Sigrid Marie Christie, Håkon Christie Norges kirker: Sigdal kirke. NIKU/KA, publ. 2012
- ^ a b c Rygh, O. (Oluf) (1909). Falk, Hjalmar, red. Norske Gaardnavne: Sigdal herred: Sigdal sogn. Kristiania: Fabritius. s. 177.
- ^ Hauglid, Roar (1950). «Thomas Blix, en ikke-akademiker». Akantus. Mestrene i norsk treskurd. II. Oslo: Riksantikvariatet / Mittet & Co. s. 69-82.
- ^ Ellingsgard, Nils: «Thomas Blix» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. mars 2023 fra https://nbl.snl.no/Thomas_Blix
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Holmen gamle kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Holmen gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Jan Brendalsmo: Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 23
