Hopp til innhold

Hjertet av middelveien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hjertet av middelveien (devanāgarī: मध्यमकहृदयकारिका, sanskrit: madhyamakahŗdayakārikā) er en tekst av den indiske svātantrika- og madhyamakafilosofen Bhāviveka (500–578). Teksten finnes både på sanskrit og i en tibetansk oversettelse i Tengyur i den tibetanske buddhistiske kanon (Toh. 3855). Bhāviveka skrev selv en kommentar til teksten med den forkortede tittelen «flammen av argumenter» eller Tarkajvālā (टर्कज्वाला). Den fulle tittelen på sanskrit er madhyamakahŗdayavṛttitarkajvālā (मध्यमकहृदयवृत्तितर्कज्वाला). Den tibetanske tittelen er dbu ma'i snying po'i 'grel pa rtog ge 'bar ba (དབུ་མའི་སྙིང་པོའི་འགྲེལ་པ་རྟོག་གེ་འབར་བ་); også denne teksten er bevart i Tengyur (Toh. 3856).[1][2][3] Ingen av disse to tekstene er bevart på kinesisk i den kinesiske buddhistiske kanon.

Malcolm Eckel har beskrevet disse to tekstene som en «unik og autoritativ redegjørelse om de intellektuelle uenigheter som berørte det buddhistiske fellesskap i denne perioden».[4]

I femte kapittel av madhyamakahŗdayakārikā kritiserer Bhāviveka synspunktene til Asaṅga, Vasubandhu og Dignāga (480–540), og var også kritisk overfor synspunktene til hans samtidige, Dharmapāla av Nālandā (530–561). Bhāviveka argumenterte ut fra argumentet om tomhet (śūnyatā), mens Dharmapāla stod stødig på argumentet om de eksterne fenomenenes uavhengige ekistens (bhava).[5][6]

Selv om det tilsynelatende aldri fant sted noen åpen debatt mellom disse to skikkelsene, eksisterte kontroversen mellom dem.[5] På kinesisk brukes navnet kōngyǒu zhēnglùn (空有諍論) om debatten som fant sted i India fra det 5. til det 7. århundre mellom ledende skikkelser innenfor madhyamaka og yogācāra. Det fant også sted en heftig debatt av lignende karakter mellom Jñānaprabha (tomhet) og Śīlabhadra (529–645) (eksistens).[7]

Avhandlingen madhyamakahŗdayakārikā og kommentaren Tarkajvālā, er det tidligst kjente verk som i detalj gjennomgår de buddhistiske retningene śrāvakayāna og yogācāra, såvel som de filosofiske skolene sāṃkhya, vaiśeṣika, vedanta og mīmāṃsā. Se Olle Qvarnström (2016).[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata