Hjertesølje
Hjertesølje er en hjerteformet sølje. Små hjertesøljer kalles ofte hjertespretter. De fleste hjertesøljer er laget i sølv, men hjertesøljer har også vært laget i gull og i kobberlegeringer. De eldste hjertesøljene er støpt, men hjertesøljer kan også være skåret ut av plate eller laget i filigran. De har gjerne vedheng. Nyere hjertesøljer kan også være stanset ut av sølvblikk.
Hjertesøljer har ofte en krone og eller to motstående fugler på toppen. Både selve hjerteformen og de to fuglene kan ha vært kjærlighetssymboler, og hjertesøljer har nok ofte vært bruk som kjærlighetsgaver.[1]
Fra middelalderen er det kjent hjertesøljer i gull fra flere steder i Europa, og i Trondheim er det funnet en støpeform til hjertesølje i et brannlag som er datert mellom 1598 og 1681.[2] Hjertesøljer har vært brukt over hele landet. Det har vært store lokale variasjoner i form, og flere av de norske hjertesøljene har klare paralleller i hjertesøljer brukt i Sverige og i Nord-Tyskland.[3]. De færreste, eldre hjertesøljer er stemplet, og det kan tyde på at det har vært stor produksjon av slike søljer utover på bygdene.
-
Hjertesølje fra Heddal i Telemark. Søljen et støpt av sølv med tein av messing. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1996-0308. -
Hjertesølje i forgylt sølv. Søljen er skåret ut av en plate og påsatt dekor i filigran, en rød sten og hengende løv. Den er stemplet "13 1/3" og "55". Det siste står trolig for datering 1855. Øvrige stemler er utydelige. Slike søljer er det laget mage av i Bergen, og de er solgt både på bygdene på Vestlandet og til indere strøk på Østlandet. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1996-0266. -
Stor hjertesølje i sølv, skåret ut av plate og dekorert med forgylte løv. Denne typen har vært mye brukt øst i Agder, og denne har kommet fra Bygland. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1896-0769. -
Hjertesølje fra 1800-årene, støpt i en kobberlegering med gravert dekor. Den er kommet fra Soknedal i Sør-Trøndelag. Vi finner slike søljer i Soknedal og i nabobygdene, og de må være laget lokalt. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1927-1494.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
- Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
- Fossberg, Jorunn, (1971): Smykker: Middelalder. I Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd 16, spalte 278-286. Oslo.
- Noss, Aagot (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.
- Noss, Aagot (1970): «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten.» I Norsk Folkemuseumsårbok, By og bygd nr 22, s.11-52, Oslo. (Også publisert som vedlegg i opptrykk av Rikard Berge: Norsk bondesylv, 1975.)