Hopp til innhold

Hirohito av Japan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hirohito av Japan
Født29. apr. 1901Rediger på Wikidata
Akasaka Estate
Død7. jan. 1989Rediger på Wikidata (87 år)
Fukiage Gyoen
BeskjeftigelseMilitært personell, diplomat, marinbiolog, zoolog, monark, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGakushūin
EktefelleKōjun
FarYoshihito av Japan
MorTeimei
SøskenYasuhito Chichibu (familierelasjon: yngre bror)
Nobuhito Takamatsu (familierelasjon: yngre bror)
Takahito Mikasa (familierelasjon: yngre bror)
Barn
7 oppføringer
Shigeko Higashikuni
Sachiko
Kazuko Takatsukasa
Atsuko Ikeda
Akihito
Hitachi
Takako Shimazu
NasjonalitetJapan
GravlagtMusashi Imperial Graveyard
Medlem avRoyal Society (1971–)
Utmerkelser
25 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1928)[1]
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1982)[2]
Den hvite ørns orden
Storbånd av Paulowniablomstenes orden
Storbånd av Krysantemumsordenen
Andreasordenen
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Den gylne glentes orden
Annunziataordenen
Rajamitrabhornordenen
Hosebåndsordenen (1929)[3]
Order of the Crown
Serafimerordenen (1919)[4]
Elefantordenen
Order of Ojaswi Rajanya
Order of the Orchid Blossom
Kjede av Krysantemumsordenen
Sikatuna-ordenen
Den hellige skatts orden
Order of the Bath
Royal Victorian Order
Sydkorsordenen
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1942)[5]
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1923)[6]
Fellow of the Royal Society
Signatur
Hirohito av Japans signatur
Våpenskjold
Hirohito av Japans våpenskjold

Hirohito (19011989) var Japans keiser fra 25. desember 1926 frem til sin død.

Han ble regent i 1921 ettersom hans far, keiser Taisho, var svekket både kroppslig og åndelig.[7] Han ble keiser 25. desember 1926.[8]

Ved begynnelsen av hans styre var Japan allerede en stormakt. Den var verdens niende største økonomi, hadde verdens tredje største marineflåte, og var en av de fem faste medlemmer av Folkeforbundets råd. Hirohito var statsoverhode under Japans fortsatte militarisering, ekspansjon i Kina og senere under andre verdenskrig.

Hirohito var keiser under andre verdenskrig, da den japanske krigføringen la under seg store deler av Øst-Asia og Stillehavet, noe som har ledet til diskusjoner om hvor mye ansvar han selv hadde for det som skjedde. Mye av den politiske makten lå hos militærregjeringen (som nærmest kan sammenlignes med en junta). Hirohito hadde likevel innblikk i deres arbeid og planlegging, oftest uten å protestere. Hirohito ble i starten av sin regjeringstid regnet som guddommelig, men frasa seg sin guddommelighet 1. januar 1946. Da han døde, ble han etterfulgt av sin sønn Akihito.

Keisernavnet hans, Shōwa, betyr «opplyst fred». Som levende gud ble han brukt av militærstyret som et redskap for nasjonalismen. I Vesten blir han ofte ansett som en maktesløs marionettfigur, mens han i noen av Japans naboland anses som en person på linje med Mussolini og Hitler.[trenger referanse]

Selv om mange[hvem?] ønsket Hirohito dømt for krigsforbrytelser, lot USA, nærmere bestemt general Douglas MacArthur, ham beholde tittel og posisjon under den nye forfatningen. Nå var han imidlertid bare et symbol for staten, uten reell myndighet. USAs strategi var å «fortelle japanerne at de og keiseren var blitt lurt av de militære».[trenger referanse] I virkeligheten hadde Hirohito gitt sin tilslutning til krigens store avgjørelser, også angrepet på Pearl Harbor. Det fantes ingen samlende ledergruppe i Japan under krigen: Hirohito satt alene ved makten.[9][trenger bedre kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BOE ID BOE-A-1928-9686[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «S.M.I. Hirohito Imperatore del Giappone - Decorato di Gran Cordone»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Elizabeth May Reinstate Hirohito to Order of Garter», publisert i The New York Times, utgitt 21. mars 1971[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sveriges statskalender 1940, side(r) 7, bihang, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ hemerotecadigital.bne.es, side(r) 221[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Ohnuki-Tierney, Emiko (12. august 2015). Flowers That Kill: Communicative Opacity in Political Spaces (på engelsk). Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-9594-4. 
  8. ^ Folly, Martin; Palmer, Niall (20. april 2010). The A to Z of U.S. Diplomacy from World War I through World War II (på engelsk). Scarecrow Press. s. 150. ISBN 978-1-4616-7241-8. 
  9. ^ Henrik Arnstad (2010). Skyld. Oslo: Spartacus Forlag. s. 148-9. ISBN 978-82-430-0523-5. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Keiser av Japan
19261989
Etterfølger