Hilmar Stigum
| Hilmar Stigum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. aug. 1897[1][2][3] Steinkjer | ||
| Død | 12. sep. 1976[1][2][3] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Etnolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård[1] | ||
Hilmar Eliseius Stigum (1897–1976) var en norsk etnolog.
Han var konservator ved Norsk Folkemuseum fra 1928 til 1967, professor II ved Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1961, der han underviste i faget folkelivsgransking eller etnologi, i nært samarbeid med professor Knut Kolsrud.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Stigum var født på Meløy i Nordland, og oppvokst ved Steinkjer. Hans far var skredder, og han hadde derfor førstehånds kunnskap om håndverksforholdene i det førindustrielle bygdesamfunnet. Han fikk opplæring som skredder av sin far og han var i fotograflære før han gikk på Sund folkehøgskole. 24 år gammel tok han examen artium på latinlinjen på Grimelands skole i hovedstaden. I 1928 tok han magistergrad i historie ved Universitetet i Oslo. Samme år ble han knyttet til Norsk Folkemuseum som amanuensis, ni år senere rykket han opp til konservator. Hilmar Stigum valgte å kalle seg etnolog, og var den første i Norge som brukte denne fagbetegnelsen.
Håndverk og bondekultur ble de to emnene som Stigum konsentrerte sine undersøkelser og sin formidling omkring. Stigums forfatterskap innen disse emnene er i dag en uunnværlig referanseramme. Han hadde på folkemuseet ansvar for Norsk landbruksmuseum og Norsk etnologisk gransking, og fra 1946 fikk han ansvar for oppbyggingen av friluftsmuseet.
Hilmar Stigum har skrevet en rekke artikler og bøker innen håndverk, byggeskikk og jordbruk. Et par viktige teoretiske artikler har han også forfattet.
Stigums bidrag til bokverket Norsk kulturhistorie (1938–1939) og nyutgivelsen av Vår gamle bondekultur (1951–1952) er hovedverk innen faglitteraturen om dette tema. Folkloristen Kristofer Visted hadde alene forfattet og utgitt første utgave av Vår gamle bondekultur. Hilmar Stigum utvidet og omarbeidet dette bokverket som både ble populært og kom på pensumlisten i faget folkelivsgransking. Stigums bidrag til Det norske håndverks historie (1936) er også et hovedverk.
[Stigum er]...en mann som tviler på mye, men tror på dette: at alt nytt på kulturens område begynner med at noe skjer i et menneskes sinn, og det har mulighet for spredning bare i den utstrekning andre sinn er parat til å ta imot det. Å følge denne prosess og analysere den og tyde den, det er etnologiens egentlige oppgave. Med et uttrykk han har hentet hos Sigurd Erixon, kaller had det i et av sine sentrale essay: The Study of Man
Reidar Kjellberg: Hilmar Stigum. Minnetale i Det norske videnskaps-akademi. Det norske videnskaps-akademis årbok 1977
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Hilmar Eliseius Stigum, (07.august 1897 - 12.september 1976).», besøkt 29. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Hilmar Eliseus Stigum, Store norske leksikon-ID Hilmar_Eliseus_Stigum[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Hilmar Eliseus Stigum, Norsk biografisk leksikon ID Hilmar_Stigum, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Reidar Kjellberg: Hilmar Stigum. Minnetale i Det norske videnskaps-akademi. Det norske videnskaps-akademis årbok 1977.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hilmar Stigums arkiv på Norsk Folkemuseum