Hermann Levi
| Hermann Levi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1839[1][2][3][4] Gießen[5] | ||
| Død | 13. mai 1900[1][2][3][4] (60 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, pianist | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig | ||
| Far | Benedikt Levi | ||
| Søsken | Wilhelm Lindeck | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
| Gravlagt | Garmisch-Partenkirchen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk, opera | ||
| Instrument | Piano | ||
Hermann Levi (født 7. november 1839 i Giessen i storhertugdømmet Hessen, død 13. mai 1900 i München) var en tysk dirigent, nært knyttet til Johannes Brahms og senere Richard Wagner.[7] Han dirigerte uroppføringen av Wagners opera Parsifal i 1882.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Hermann Levi ble født i Giessen i Tyskland, sønn av en rabbiner. Han ble utdannet i Giessen og Mannheim. Fra 1855 til 1858 studerte Levi ved konservatoriet i Leipzig, og etter en rekke reiser som førte ham til Paris, fikk han sin første stilling som musikksjef i Saarbrücken, hvis stilling han byttet mot den i Mannheim i 1861. Fra 1862 til 1864 var sjefdirigent for den tyske operaen i Rotterdam, deretter til 1872 i Karlsruhe, deretter dro han til München og hadde en stilling der frem til 1896, da dårlig helse tvang ham til å trekke seg. Levi underviste også ved konservatoriet i Leipzig, hvor elevene hans inkluderte dirigenten Emil Steinbach.
Levis navn er særlig forbundet med Wagners musikk. Han var en langvarig venn av Wagner; da han forberedte seg til den første Bayreuth-festivalen, skrev han til sin far: «Wagner er den beste og edleste av menn... Jeg takker Gud daglig for privilegiet å være nær en slik mann. Det er den vakreste opplevelsen i mitt liv.»[8]
Han dirigerte den første forestillingen av Parsifal i Bayreuth i 1882, selv om Wagner opprinnelig protesterte mot dette og ble sitert i å ha sagt at Levi skulle døpes før han dirigerte den. Imidlertid fortalte Ludwig II av Bayern, som var Wagners velgjører, til ham i et brev at «Ingenting er mer motbydelig, intet mindre oppbyggelig enn slike krangler; folk er tross alt brødre, til tross for alle religiøse forskjeller.»[9] Levi var knyttet til det musikklivet i Bayreuth for resten av karrieren. Han besøkte London i 1895, og døde i München i 1900. Han ble gravlagt i et mausoleum på eiendommen til villaen hans senere samme år i Garmisch-Partenkirchen.
I løpet av sine første år arbeidet Levi også som komponist. Hans første opusnummer var en pianokonsert, han skrev også en fiolinsonate.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id levi-hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Levi,_Hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 86011925, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118865900, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frithjof Haas: Zwischen Brahms und Wagner. Der Dirigent Hermann Levi. Atlantis Musikbuch-Verlag, Zürich / Mainz 1995, ISBN 3-254-00194-X.
- ^ «Limelight: Was Wagner Jewish? (17. august 2012)».
- ^ Köhler, Joachim (2004). Richard Wagner: The last of the Titans. Yale University Press. s. 480.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hermann Levi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Hermann Levi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Hermann Levi im Online-Katalog der Staatsbibliothek zu Berlin