Skjold (heraldikk)
Skjoldet er den sentrale delen av et heraldisk våpen. Inne på skjoldoverflaten blir gjengitt et våpens viktigste bildemotiv, det vil si en sammensetning av heraldiske farger (tinkturer) og våpenfigurer. Betegnelsene skjold og i skjoldet blir ofte brukt om skjoldets «innhold», og dette innholdet er da tinktur- og figursammensetningen på skjoldoverflaten.
Også i norske bønders segl med bumerker er ofte bumerket satt inn i en skjoldformet innramming. Dette er tilfellet i en rekke av seglene som ble brukt i forbindelse med hyllingene i 1591 og 1610.
Mange våpen består bare av et skjold med innhold, blant annet norske kommunevåpen etter ca. 1930. Andre våpen har ikke bare skjoldet, men også et «ytre utstyr» utenfor skjoldet. Dette utstyret regnes gjerne som sekundært i forhold til skjoldets motiv. Kongerikers, kongers, fyrsters og adeliges våpen har ofte en krone eller rangkrone plassert på skjoldets øverste kant. Andre personers våpen har normalt annet ytre utstyr, som hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. I tillegg kan det forekomme «praktstykker» som skjoldholdere, våpenkapper, ordenskjeder, underlag for skjoldholdere (postament), bånd med valgspråk m.m.
Et skjold danner en innramming av våpenets sentralmotiv. Det normale er at skjoldet i et våpen blir avbildet bare som en ren kontur eller ytterkant, uten å vise skjoldets tykkelse. I våpen fra tiden mellom ca. 1600 og 1900, ble skjoldene ofte gjengitt mer naturalistisk med lysvirkninger, skyggelegging, markerte sidekanter og lignende.
Skjold i våpen kan gjengis i mange former; fra sirkelrunde og ovale, til trekantede med avrunding eller spiss nederst, eller et rektangel stilt på kortsiden – eventuelt har det nederst svakt avrundete sidehjørner og en klammeformet spiss. Skjoldformene kan også være som en rombe, ha oppflikete kanter, ett eller flere innhakk, kartusjformet og på andre måter. Noen av skjoldformene har vært populære i bestemte tidsperioder, for eksempel trekantet med spiss nederst på 1200-1300 tallene. Fra 1500-tallet ble det vanlig med kunstferdige skjoldformer som var annerledes enn de virkelige skjoldene. Dermed ble de heraldiske skjoldene forskjellige fra skjold som ble brukt i krig, turneringer og andre kamper. Fra slutten av 1800-tallet ble det igjen gradvis mer vanlig med heraldiske skjold i trekantform med spiss, slik vi bl.a. ser i det norske riksvåpenets versjon fra 1905.
Figurer og motiver malt på kampskjold er kjent i mange kulturer og tidsaldre, bl.a. antikkens Hellas og Roma, på Bayeux-teppet, i Mexico før Columbus og på afrikanske masaikrigeres skjold. Vikingene brukte fargelagte skjold og på den tid var det vanlig i hele Europa med forskjellige beslag av metall på kampskjold. Den europeiske heraldikken regnes som å ha oppstått i tiden fra rundt år 1150. Fra da av ble bestemte motiver på skjold etter hvert tatt som personers faste kjennetegn. Fyrster, riddere og andre begynte å bruke disse motivene også på annet enn skjold, så som på hestedekken, skulderplater, standarter, i signeter, på mynter, prydgjenstander og på mange andre måter. Denne utviklingen kan følges bl.a. i segl fra middelalderen, i bokmalerier, som malte, broderte, utskårne og graverte dekorasjoner på gjenstander, tøy m.m.
Særlig i Storbritannia, Nederland, men også i andre land, ble mange kvinners våpen gjengitt med rombeformede skjold. Disse blir derfor ofte kalt «dameskjold». Oval skjoldform er også brukt i kvinners våpen, men finnes i mange menns våpen fra siste del av 1700-tallet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff, særlig side 35-36
- Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 (tilleggshefte 1988)
- Harald Nissen (heraldiker) og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
- Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen) som har omtale av seglenes skjold med våpenfigurer og med monogram.
Utenlandsk
- Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 11-15
- Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.