Helligkorskirken i Warszawa
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Helligkorskirken i Warszawa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Warszawa | ||
| Bispedømme | Warszawa erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1757 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | barokken | ||
| Arkitekt | Simone Giuseppe Belotti | ||
| Byggemateriale | murstein | ||
| Beliggenhet | |||
 Helligkorskirken i Warszawa 52°14′19″N 21°01′00″Ø | |||
Helligkorskirken (polsk Kościół św. Krzyża) er en kirke ved Krakowskie Przedmieście i Warszawa, på andre siden av Warszawa-universitetets hovedcampus. Den er en av de fremste barokkirkene i Polens hovedstad, og bestyres i dag av misjonærmunkene av St. Vincent de Paul.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Kirken ble bygd i årene 1679–1696 i barokkstil av abbeden Kazimierz Szczuka og primas Michał Stefan Radziejowski etter tegninger av Józef Szymon Bellotti. Radziejowski finansierte også byggingen av Karmelittkirken i samme by. De to sidetårnene ble dekt med barokkupler i 1725–1735 under ledelse av Józef Fontana, mens fasaden ble ombygd av Jakub Fontana i 1756, med skulpturer av Jan Jerzy Plersch.
Kirken ble ofte besøkt av kong Stanisław August Poniatowski. Det var også her han opprettet St. Stanisławs orden. Den 3. mai 1792 samlet den polske Sejmen seg i kirken for å minnes Konstitusjonserklæringen året før.
Sent i det 19. århundre ble kirkeindret noe ombygd og i 1882 ble en urne med Frédéric Chopins hjerte plassert i et av kapellene. Senere ble en lignende urne med levningene til Władysław Reymont plassert i et annet kapell. Epitafene til flere berømte personer ble også samlet i kirken, blant annet Bolesław Prus, Józef Ignacy Kraszewski, Juliusz Słowacki og Władysław Sikorski.
Under Warszawaoppstanden i 1944 førte tyskerne to biler med sprengstoffer inn i kirken og sprengte den i luften. Den ble gjenoppbygd i årene 1945–1953 i en noe forenklet arkitektonisk form. Kirkeindret ble også rekonstruert, men uten barokkfreskene og polykromiene. Hovedalteret ble gjenoppbygd i årene 1960–1972. I 2003 gav pave Johannes Paul II kirken status som Basilica minor.