Hellen
Hellen (gresk: Ἕλλην) var den mytologiske patriarken eller stamfaren for hellenerne (Ἕλληνες). Hellens navn er således et annet navn på grekere.[1]
I henhold til gresk mytologi var Hellen sønn av Devkalion og Pyrrha, de to eneste som overlevde den greske utgaven av myten om syndfloden. Han var bror av Amphiktyon og far til Aiolos, Xuthos, og Doros. I henhold til Hesiods Kvinnekatalog var hans sønner selv stamfedre til de fremste folkestammene i antikkens Hellas: Aiolos til aiolere; Doros for dorere; og Xuthos for arkaierne og jonerne gjennom sine sønner Akaios og Ion.[2]
De erobret det greske området Fthia, eller Phthia (det sørligste området i regionen Thessalia), og spredte seg deretter ifølge mytene ut over hele Hellas. Folket ble kalt for hellenere (grekere) etter deres stamfar. Etnonymet hellenere er datert tilbake til minst Homers tid. I Iliaden er «Hellas» (Ἑλλάς) og hellenere navn gitt en stamme (også kalt for «myrmidonere») bosatt i Fthia, ledet av helten Akilles.