Helenos
| Helenos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἕλενος | ||
| Foreldre | Priamos og Hekabe | ||
| Søsken | Hektor, Paris, Deifobos, Kassandra og andre | ||
| Make | Andromakhe | ||
| Barn | Kestrinos | ||
| Aspekt | Spådom | ||
| Bosted | Troja | ||
| Tekster | Homer Vergil Hyginus Pausanias | ||
| I andre mytologier | Helenus (romersk mytologi) | ||
Helenos (gresk: Ἕλενος) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk helt fra Troja. Han var sønn av kong Priamos og Hekabe, og bror av blant annet Hektor og Paris. Han var tvillingbror av den synske Kassandra, som etter at hun hadde fått evnene av guden Apollon, lærte opp sin bror. Som Kassandra var hans varsler alltid riktig, men i motsetningen til henne, ble han alltid trodd av andre.[1][2]
Trojakrigen
[rediger | rediger kilde]Helenos var en del av de trojanske styrkene under Trojakrigen som ble ledet av Hektor. Han ga råd til Hektor, men deltok også i kamphandlingene. I henhold til Homers Iliaden klarte de å slå grekerne tilbake fra sletten vest for Troja og Helenos ledet sammen med broren Deifobos den ene av de fem trojanske hærene i angrepet på grekernes leir ved skipene.[3] Etter at han hadde drept Deipyros, angrep Menelaos ham. Helenos skjøt en pil mot ham, men pilen ble slått av. Menelaos stakk ham med spydet i hånden, hvorpå Helenos flyktet.[4]
Da Akilles, den største greske helten, ledet myrmidonerne, snudde krigslykken for trojanerne og Hektor ble drept, fulgt deretter av Trojas umiddelbare fall og ødeleggelse.
I det siste året av Trojakrigen, som Homers Iliaden i hovedsak beskriver, tevlet Helenos med sin bror Deifobos om hånden til Helena, årsaken til krigen, etter at deres bror Paris var død. Helena ble isteden gitt til Deifobos. Misfornøyd med dette nederlaget trakk Helenos seg tilbake til Idafjellet hvor Odyssevs senere tok ham til fange.[5]
Helenos' spådommer
[rediger | rediger kilde]Han fortalte grekerne at han ikke hadde forlatt Troja av frykt for å dø, men grunnet den helligbrøde som hans bror Paris hadde gjort ved å drepe Akilles i tempelet. Han fortalte dem deretter når og hvordan Troja kunne ødeleggelses.[5][6] Han fortalte dem at grekerne ville vinne krigen om de stjal den trojanske palladium (et religiøst idolbilde gjort av tre som antagelig forestilte Pallas), fraktet beinlevningene av Pelops til Troja, og overtalte Neoptolemos (Akilles' sønn med den skytiske prinsesse Deidamia) og Filoktetes (som eide Herakles' bue og piler) til å delta i krigen. Neoptolemos hadde skjult seg for krigen i Skytia, men grekerne fikk tak i ham.
I Sofokles' drama Filoktetes (409 f.Kr.) forutsier Helenos til Pyrros (et annet navn for Neoptolemos), Akilles' sønn, at Troja vil kun falle via Pyrros' og Filoktetes' deltagelse i krigen.[5] Etter at Troja er blitt ødelagt avslørte Helenos for Pyrros om de lidelser som venter grekerne som reiser via havet, og rådet ham å reise til lands og bosette seg i Ιpiros (Epirus i nordvestlige Hellas).[5][7]
Etter Trojas ødeleggelse
[rediger | rediger kilde]Pyrros eller Neoptolemos hadde tatt Hektors enke Andromakhe som slave og frille, og med henne avlet han Molossos, Pielos og Pergamos. Etter Trojas ødeleggelse ble Helenos en form for vasall eller fange av Neoptolemos. I henhold til Vergils latinske epos Æneiden reiste han sammen med Neoptolemos, Andromakhe og deres barn til Ιpiros hvor Neoptolemos tillot ham å grunnlegge byen Bouthroton (latin: Buthrotum; tilsvarer dagens albanske by Butrint).
Da Neoptolemos forlot Ιpiros, etterlot han ansvaret for Andromakhe og sønnene til Helenos. Neoptolemos ble drept av Orestes, sønnen til Agamemnon og Klytaimnestra, i en strid om Hermione, datteren til Menelaos og Helena, som var blitt lovet bort til Orestes, men som Neoptolemos hadde tatt. Neoptolemos' kongerike ble delt, Helenos fikk en del av landet og ble konge i Bouthroton. I henhold til Vergil: «Helenos, en sønn av Priamos, ble konge over disse greske byene i Epirus, etter å ha etterfulgt på tronen og sengen til Neoptolemos.»[8] Helenos ble gift med Andromakhe, Hektors og Neoptolemos' enke. Med henne fikk han sønnen Kestrinos, hans eneste avkom.[9] Den delen av Ιpiros som ikke tilfalt Helenos gikk til Molossos, sønnen til Neoptolemos.[10][11][12]
I henhold til en tradisjon i Argos ble Helenos gravlagt der.[5][13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Homer: Illiaden, sjette sang, 76; sjuende sang 44
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3. 12. 5. iii. 12. § 5
- ^ Homer: Illiaden, tolvte sang, 94 ff.
- ^ Homer: Illiaden, trettende sang, 577 ff.
- ^ a b c d e «Helenus», Greek Myth Index
- ^ Dictys Cretensis: Ephemeris belli Troiani, iv. 18
- ^ Serv. ad Aen. ii. 166.
- ^ Virgil (1990): The Aeneid. Penguin Books, David West. s. 65, linje 292.
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, ii. 23. § 6.
- ^ Vergil: Æneiden, iii. 245, 374
- ^ Ovid: Metamorfoser, xv. 438
- ^ En del mytografer, som Pseudo-Apollodorus' Bibliotheca 6.12f. hevdet at Helenos foruten Andromakhe også giftet seg med Deidamia, mor til Neoptolemos, for å forsterke sitt krav på Neoptolemos' kongerike.
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, ii. 23. § 5
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Antikke kilder
- Homer: Illiaden
- Vergil: Æneiden
- Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca
- Quintus Smyrnaeus: Posthomerica
- Dictys Cretensis: Ephemeris belli Troiani
- Dares Phrygius: Acta diurna belli Troiani
- Pausanias: Helládos Periēgēsis (Beskrivelse av Hellas)
- Hyginus: Fabulæ
- Sekundære kilder
- Engelmann, R. (1890): «Helenos 1)» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 1,2, Leipzig, s. 1979–1981 (digitalisert).